Og sånn går no dagan...

Fristende lavkarbo

2012-01-25T04:03:00.000+01:00

Endelig har jeg denne boka i samlinga mi:

Den er skrevet av bloggeren Cecilie Theiste-Bratli. Jeg har fulgt bloggen hennes i et år nå, og synes det er så koselig å komme innom bloggen hennes for å lese det hun ønsker å dele med oss fra sitt liv og sine oppskrifter.

Boka er en kokebok ispedd betraktninger og tips omkring trening, kosthold og livsstil.
Som det kommer fram av tittelen så handler boka om lavkarbo og oppskriftene er fri for mel og sukker. Får du skrekkelig lyst på noe godt, er det bare å slå opp i boka hennes og vips, der har du oppskrift på både godis, vafler og kaker. Et av målene med oppskriftene er at de skal være enkle, delikate og kjappe å lage. Trodde du at du måtte si farvel til søte fristelser når du gikk over til lavkarbo? Vel, der tok du feil ;)

Sånn sett mener jeg at boka også passer til de som har fobi mot lavkarbo i og med at dette er snadder man kan nyte litt oftere og kanskje med det redusere inntaket av sukker - noe som er bannord for alle kostholdseksperter.

Cecilies bloggadresse er: http://fristendelavkarbo.no/

Jeg har nettopp begynt å bla i boka og prøve å gjøre meg kjent med den, samt kose meg med hennes betraktninger og erfaringer.

Look into my eyes - 1. januar 2012

2012-01-01T19:37:00.000+01:00

Nå har vi nettopp gått inn i et nytt år, og årets første blogginnlegg skal handle om...

Ja, nettopp broderi :) Før jul tok jeg fram en av mine UFO'er, men det gikk litt trådt. Kun tilsammen 3 tråder ble brodert, og de dekket litt av den blå bakgrunnen på toppen.

Slik vil bildet se ut når jeg blir ferdig:

I fjor satte jeg meg som mål å brodere 11 broderier (ettersom det var år 2011), men jeg fikk ferdig bare to broderier og en UFO. Året før der igjen, hadde jeg som mål å få ferdig UFO'ene mine, og det året fikk jeg ferdig noen av dem, men har fortsatt et par igjen. Deriblant dette. Har ikke riktig bestemt meg helt for hvilket mål jeg skal ha for broderinga i år, eller om jeg skal ha noe mål i det hele tatt.

I tillegg til dette, så har jeg et broderi liggende som mamma skal få til en av sine nærmeste runddager. I Januar neste år blir hun 65 år, og det bør være mulig å få bildet ferdig til da. Har også en svær middagsduk som er påbegynt, men det er vinterarbeid og kunne kanskje ha passa nå utover... Vel, akkurat nå er det "Look into my eyes" som frister, så da føles det mest riktig å gå løs på det.

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal jobbe mot noen deadline når jeg broderer, og det kan bety at det broderiet mamma skal få kanskje blir en 70-årsdave. Men planen nå er å ta fatt på det etter dette. Mammas bilde broderes på finaida, og det er snakk om 7 korssting per cm, så det sier seg selv at det passer bedre å jobbe på det om sommeren når dagene er lysere og lengre.

Så ja... hvis jeg nå skal sette meg noen mål for i år, så må det nesten bli å få ferdig de to siste bilde-UFO'ene mine, og så får duken bare vente til inspirasjonen skulle dukke opp.

Kadaverdoktoren

2011-12-29T03:00:00.000+01:00

Kadaverdoktoren av danske Lene Kaaberbøl er en spennende krimbok hvor en også kan få lære litt om mikrobiologi på en svært interessant måte, samt at den tar for seg hvordan det var å være kvinne med interesse for forskning på slutten av 1800-tallet.

Handlingen foregår i en liten fransk by og det er Madeleine Karno, dattera til byens patolog, som er hovedpersonen. Hun er veldig interessert i farens arbeide og hjelper gjerne til når hun får lov. Hennes interesser bryter veldig med samfunnets normer på denne tiden, så en utdanning på høyere nivå er helt utelukket for hennes del. I stedet vier hun sitt liv til å hjelpe faren, og sjansen byr seg når faren blir utsatt for en ulykke der han knekker en fot og en arm.

Selve romanen starter med at en ung, velstående kvinne dør utenfor sitt eget barndomshjem. En prest våker over liket uten å legge merke til at små midd kommer ut av kvinnens nesebor og over til han. Noen dør på veien, men ikke alle. Og det blir faren til Madeleine som får oppgaven med å finne ut hva det var den unge kvinnen døde av. Senere finner de også liket av presten.

VG har gitt romanen terningkast 5. Jeg syns den fortjener en 6'er, for den er meget velskrevet med et godt og variert språk. Dessuten syns jeg at denne romanen utvider krimsjangeren enda litt til ved at vi her får følge Madeleines, en patologs datter, forsøk på å hjelpe til med å finne sannheten omkring dødsfallene og hvor midden kommer fra.

Romanen er frittstående, men det har kommet meg for øre at dette er den første i en triologi. Ja, jeg leser gjerne flere bøker med Madeleine i hovedrollen :D

Dette er den første krimromanen Lene Kaaberbøl har skrevet på egen hånd. Tidligere har hun skrevet to kriminalromaner sammen med Agnete Friis. I tillegg har hun skrevet en rekke populære ungdomsromaner hvor Skammarens dotter nok er den mest kjente.

Julegaver med en touch av Enklere Liv

2011-12-28T17:10:00.000+01:00

Julaften ble en koselig hendelse i år også, og vi startet dagen med ekte rømmegrøt til frokost. Den og all godisen holdt oss mette til det var på tide å dra til foreldrene mine i Levanger for å spise julemiddag.

Vi har fjøs, så vi måtte få melka kuene før vi kunne dra til Levanger. Julemiddagen besto av ribbe og medisterkaker iblanda elg. Fordi noen spiser alt for mye til middag, måtte vi vente med desserten til det ble tid for kaffe og julekaker.

Etter at middagsbordet var rydda og koppene vaska eller i oppvaskmaskina, var det tid for å pakke opp alle gavene som lå under juletreet. I år var det broren min som fikk æren av å dele ut gavene. Det er tydelig at vi alle har blitt voksne, for det som preget det som var innenfor gavepapiret, var fornuftige ting.

Det var tydelig at noen av gavegiverne hadde vært innom butikken Enklere Liv da de skulle finne julegave til meg.

Av nevøen og niesa mi fikk jeg en visp som rører i grytene helt av seg selv. Perfekt for meg som hater å røre i grytene ;)

Og søstra mi syns visst at jeg bør bli flinkere til å børste håret ;)

Jeg har en slik børste fra før, og er godt fornøyd med den. Og nå har jeg to :) Vurderte en stund å bytte inn denne, men kjenner jeg meg rett så finner jeg noen ganger på å legge fra meg børsten slik at jeg ikke finner den igjen når jeg må ha den, eller den kan gå i stykker. Så det kan være greit å ha en ekstra.

Av Odd fikk jeg en wake-up light med radio. Det er en vekkerklokke og målet er at jeg skal få en varsom oppvekking med at det blir lysere i rommet og jeg kan lytte til naturlyder. Naturlydene jeg kan velge mellom er bl.a. fuglekvitter og kuraut. Jeg tror ikke jeg kan bruke ku-lyden, for hva om vi våkner opp med hjertet i halsen og tror at kuene har stukket av? Nei, får nok nøye meg med de andre lydene, og det er jo bare kos å våkne opp til fuglekvitter.

Jeg har prøvd den i et par morgener nå, og trives godt med den, men det skal bli spennende å se om jeg våkner til den. Det er også mulig å laste ned flere lyder til den når jeg har gått lei av fuglene.

Selvfølgelig må jo kattene ha julegave også, og i år fikk de en Bolt fra FroliCat. Kjøpt på Enklere Liv denne også.

Skal si denne er populær! Når jeg setter den på, skyter den ut en laserstråle som danser bortoverrundt omkring. Jeg kan stille inn høyden på strålen slik at den kan lyse på veggen eller gulvet. Mine damer syntes det var kjedelig å fange strålen når den pekte mot gulvet, men skal love det ble fart på dem da strålen begynte å danse på veggen og taket.

Ellers fikk jeg nye strikkalugger, heklasjal, tova votter, sengesett, skilt med tekst, kakeformer, gavekort og penger.

Etter at gavene var åpna, var det tid for kaffe, kaker og dessert, og det ble veldig sent før vi snudde nesa hjemover med alle de nyttige tingene vi hadde fått.

God Jul

2011-12-24T01:00:00.000+01:00

Änglamakerskan

2011-12-23T18:25:00.000+01:00

Var en tur til Åre tidligere i desember, og da kom jeg over den aller siste boka til Camilla Läckberg, og klart jeg ikke kunne vente til den kommer ut på norsk! Og nå er den utlest. Nok en spennende krimroman fra denne sve4nska dama.

Påska 1974 forsvinner en hel familie med unntak av ei lita jente på ett år, sporløst. Bordet i spisestua er dekket og det virker som om familien forsvant sporløst midt i måltidet. 30 år senere dukker Ebba, ungen som ble igjen, tilbake til hjemmet som foreldrene hennes eide, og setter i gang med å pusse det opp.

Jeg får et par assosiasjoner til Hellemyrsfolket av Amalie Skram som også tar for seg temaet der forfedrenes synder kan ramme de som kommer etter. Men romanen tar også for seg et par politiske temaer som er veldig dagsaktuelle.

Min ønskeliste

2011-12-23T06:42:00.002+01:00

I år er det ingen som har spurt meg om hva jeg(/vi) øsnker meg(/oss) til jul. Som regel har jeg ikke et godt svar på det, og mange av de som gir julegaver til oss prøver å gi noe til oss begge to. Her er et par ting som jeg ønsker meg:

Jeg har i et helt år nå fulgt med på bloggen til denne dama, og skulle gjerne hatt boka hennes. Og da jeg var på busstur savnet jeg virkelig en kjempestor koffert, og da gjerne en skallkoffert i en skrikende farge. Gjerne rosa ;), men andre farger går også an bare den er kul, men absolutt ikke orange, gul eller brun. Folk velger som regel bagger i nøytrale, mørke farger, men de har en tendens til å forsvinne i mengden. På bussturen hadde jeg med meg en rosa ryggsekk/trillebag og en mørk grå trillebag. Begge var i minste laget så jeg kunne jo ikke handle så mye store ting ;) Men altså, hver gang koffertene ble kasta ut av lasterommet på bussen, så hadde jeg ingen problemer med å finne min sjokkrosa sak, mens den mørke slet jeg for den ligna jo så veldig på alle de andres.

Så altså, en kjempestor skallkoffert i en sprek farge,.

Dette innlegget kommer nok for sent til at julenissen får gjort noe med det, selv om han er en fast leser av bloggen min. Men tar gjerne i mot penger også så jeg kan kjøpe selv ;)

Ja, og så ønsker jeg meg en ny blå abyssinerjente...

Bildet ovenfor er av Cosette som liten.

Jeg vet jeg ikke kan få henne tilbake, men det må da finnes enda en blå perfekt jente til meg?

Egentlig har jeg mer enn nok av kjøkkenting og -tang, men jeg mangler altså en Ultrapro kokekar fra Tupperware.

De finnes i både oval og firkanta og i to størrelser. Jeg har hørt så mye bra om den, og mamma har også en som hun beskytter så godt hun kan.

En dings jeg har ønska meg lenge er ei hylle for å henge opp på do sånn at blant annet pakken med bind slipper å ligge å flyte på gulvet...

Dette bildet fant jeg i bloggen til Sofies Villa

Litt usikker på om Odd ønsker seg noe av dette. ;)

Fotosession med Didge

2011-12-22T09:30:00.000+01:00

Altså, sånn ser IC Nile Didgeridoo ut. Og nå kan alle dere som vurderte å bruke han i avl, angre dere, for nå er han ferdig som avlskatt.

Kose mor!

Dette bildet sier vel alt om hvem fotografen er? ;)

Bokseriene jeg leser for tida

2011-12-20T07:15:00.003+01:00

For dette året hadde jeg som mål å lese 11 bøker i år, og regner jeg med seriebøkene så har jeg nådd det målet for lenge siden.

Disser seriene følger jeg med på nå:

Østenfor Sol av Synnøve Eriksen

I går leste jeg ut den 6. boka i serien, og gleder meg til neste bok i serien kommer ut en gang på nyåret. Bøkene er velskrevet, og har en god driv som gjør at det ikke blir noen kjedelige øyeblikk. Må nok innrømme at jeg var litt i tvil om jeg skulle fortsette å lese denne serien, og da bok #4 kom ut, valgte jeg å ikke kjøpe den. Vel, da bok #5 dukket opp, følte jeg at teaseren på baksida virket veldig spennende, så jeg valgte å gi serien en ny sjanse. Akkurat nå er jeg litt lei meg for at jeg gikk glipp av bok #4, men jeg tror ikke jeg har gått glipp av så veldig mye. Seriebøkene er i en litt samme sjanger som såpeoperaer, der fremdriften kan gå litt tregt, og hver episode ikke inneholder så veldig mange nye overraskelser. Men jeg gikk nå glipp av en leseopplevelse.

Synnøve Eriksen har tidligere skrevet serien Livet i bergfoss.

Gabriels hus av Bente Sandberg

Bok #14 er nå i handelen, og jeg har enda ikke fått kjøpt den, men det skal jeg gjøre i dag. Dermed basta. Denne serien er min favoritt, og jeg må si jeg synes det er dumt at bøkene kommer ut så sjelden. Vel, forfatteren må vel få tid til å skrive ferdig bøkene først, og kanskje også få litt forsprang på oss lesere.

Personene er troverdige og jeg kjenner også igjen noen av personkarakteristikkene. Heldigvis blir ikke menneskene fremstilt som enten gode eller onde, men som mennesker med sine feil og mangler. Og de som vi kanskje ikke får et godt inntrykk av, får vi også presentert fortiden for, slik at vi skjønne hvorfor de har blitt som de har blitt.

Gabriels hus er Bente Sandbergs debutserie.

Hverdagsengler av Trine Angelsen

Her er en annen av mine seriefavoritter. Hverdagsengler foregår på handelsstedet på Kjerringøy, et sted jeg selv har besøkt et par ganger. Her møter du Karine, som er grovtaus på handelsstedet, og vi møter hennes arbeidskollegaer og blir introdusert for livet hos arbeiderne. Men vi får også høre om familiene som bor i området, og der er det ikke like fett som hos handelsmannen. Vi får også innblikk i livet hos handelsmannens familie og deres bekymringer med å finne godt gifte til barna sine. Vet ikke om det stemmer, men har en følelse av at historien er i ferd med å avsluttes. Serien starta med at det gikk en morder løs, men vi lesere vet nok hvem som var morderen, og denne persoenen er nå død. Karine skal snart gifte seg med sin kjære Marius, og Thomas er i ferd med å skape seg et liv sammen med Eirill og sønnen. De to yngste døtrene til kjøpmannen er ikke gift enda, men hun ene er forlovet. Nå spørs det jo hvordan den forlovelsen går da... Og det er også en åpen tråd for tjenestejenta Anna som dro til Christiania for å søke lykken. Men å få lukket disse trådene behøves det vel bare en bok til vel, eller? Det føles i hvert fall trist å vite at jeg kanskje må si farvel til disse menneskene på Kjerringøy snart. Men alt har sin ende i serielitteraturens verden.

Trine Angelsen har tidligere skrevet seriene Thea og Havets datter.

Maria av Svaneberg av Elisabeth Hammer

Dette er også en serie jeg har spekulert litt på om jeg gidder å følge med i eller ikke, og har nok endt opp med at jeg bare må fortsette å lese den. Må jo vite hvordan det går med Maria som vil gå sine egne veier. Ikek så lett når man er godseierdatter og har en del normer og regler å følge. Og så er det jo denne evinnelige kjærligheten da. Vil hun noen gang få sin Philip? Det ligger jo i kortene at det blir de to til slutt, men hvor mange bøker må jeg lese før de endelig våger å bli et par? Sukk. Vel, de kom nå et steg nærmere hverandre i den siste boka, men jeg må si jeg føler at forfatteren drar denne historien ut i det uendelige.

Bøkene er lettlest, og selv om jeg kan bli litt irritert på Philip og Maria som bare roter det til, i verste såpeopera-stil, så er det en page turner. Nytter ikke å legge fra seg boka før man har kommet til permen, og så har man ikke noe valg enn å vente til neste kommer ut. Sukk.

Maria av Svaneberg er Elisabeth Hammers debutserie.

Generelt for serielitteratur:

Hadde jeg bare visst hvilke serier jeg vil avhengige av, kunne jeg ha kjøpt bøkene etterhvert som de kom ut, og først begynt å lese når den siste boka har kommet ut. Problemet da igjen er jo at man har en viss peiling på hva som vil skje gjennom teaserene på baksida av bøkene...

De dødes alter

2011-12-20T06:30:00.000+01:00

De dødes alter av Philip Carter var en svært spennende bok som var vanskelig å legge fra seg.

Boken starter med flere små historier. Den ene starthistorien er en hendelse som skjer under andre verdenskrig, på et lite sted i Sibir som heter Norilsk. Her møter vi Lena som forelsker seg i Nikolai, som er fange i en Gulag-leir. Hun klarer å hjelpe han med å rømme, men han svikter henne. Det viser seg at han ikke er en fange, men kun en som er ute etter hennes hemmelighet: De dødes alter.

Den neste starthistorien handler om ei gammel husløs dame som holder til på gata i California, og det handle rom at noen har funnet henne og hun må jobbe for å holde hemmeligheten sin skjult.

Og så møter vi hovedpersonen Zoe, og det viser seg at den gamle fattige kvinnen er hennes mormor som hun trodde hadde dødd før hun selv ble født. Nå er det som drepte hennes bestemor på jakt etter Zoe for å fravriste henne hennes mormors hemmelighet, og Zoe blir nødt til å finne ut hva det hele egentlig dreier seg om. Hun møter flere mennesker på sin leting, og ikke alle er til å stole på.

Romanen er lettlest og full av spenning.

Ikke alt er gull for alle...

2011-12-20T06:13:00.001+01:00

Teaseren på baksida stemmer ikke alltid med innholdet i boka, men nå er det tross alt teaseren som gjør at de fleste av oss bestemmer oss for om vi skal lese boka eller ikke. Joda, framsida har en del å si den også; den er tross alt den som gjør at jeg får lyst til å ta boka ut fra hylla og deretter lese det som står bakpå. Høres det fengende ut, havner boka i handlekorga. Ja, for det er mest på OBS jeg handler bøker, og da helst pocket.

Tidligere sverget jeg til bøker med stive permer, og ga gjerne litt ekstra for det. Det er fint å se en bokhylle med mange dekorative, stive bokrygger, men hva er egentlig vitsen når jeg kun leser ei bok en gang. Først i år leste jeg ei bok for andre gang, og det var egentlig et lite feilgrep. Først da jeg begynte å lese i den, husket jeg at jeg hadde lest den før, men husket jo ikke lenger hvordan det hele egentlig endte. Og jeg fant flere skatter i den boka som jeg ikke funderte så veldig mye på den gangen jeg leste den første gang. Så ja, kanskje har det sine fordeler å passer de 40... Endelig kan jeg lese bøkene en gang til? ;)

Men så... hva er vitsen på å tvinge seg til å lese ut en bok som ikke fenger? Eller som jeg må bruke tid til å venne meg til at fortellerens stemme inneholder oppkonstruerte ord? Greit nok å lese lett dialekt, men det får da være måte på.

På nattbordet mitt, ligger flere halvleste bøker, og jeg bør nok bare innse at de aldri kommer til å bli lest. En av dem er "Snøstorm og mandelduft" av Camilla Läckberg. Nå elsker jeg hennes krimbøker med Patrik Hedström, så jeg gledet meg virkelig til å sette i gang med denne, som er en slags spin off. Vel, jeg ramlet av, og plutselig hadde jeg lest slutten. Og ettersom jeg visste hvem morderen var, mistet jeg hele interessen for boka.

Åndebrettet av Tom Egeland er en bok jeg prøvde å lese på tur hjem fra Tallinn. Før denne hadde jeg lest en annen bok, og den var en "page turner", så det ble en skuffelse å gå i gang med denne. Beklager. Har lest Lucifers Evangelium av samme forfatter tidligere i år, og selv om den var litt tunglest, så syntes jeg plottet var så spennende at jeg fikk lest den ut. Regnet med at Åndebrettet ville være tungt også, men ja...

Joda, personene er troverdige, og det samme er historien. Allikevel er det noe jeg savner, og jeg får følelsen av at alt går så tregt. Historien er bundet sammen med hendelser i fortid og nåtid, dagboksnotater og brev. Nå var jeg nok sliten av å være på reise, så kanskje burde jeg gått løs på noe mer lettlest? Jeg kom meg gjennom boka, men jeg mer skummet enn leste, så ja, jeg vet hvem morderen er, og føler meg fornøyd med det.

Bessys bok av Jane Harris hadde jeg store forventninger til, for teaseren på baksida gjorde meg veldig interessert. Boken ser også fin ut, og den virker passe lang.

Jeg har kun kommet til side 9... Fortsatt nysgjerrig på historien, men tror nok den vil egne seg bedre som lydbok for min del. Muligens forfatteren har prøvd å etterligne hovedpersonens språk ved å legge inn slang-uttrykk. Beklager, men disse slanguttrykkene fungerer ikke i norsk versjon. Å lese ord som er bøyd feil er forferdlig distraherende og ødelegger leserytmen. Kanskje er det en tilvenningssak? Finner jeg denne i lydbokavdelinga til biblioteket skal den få en ny sjanse.

Det var noen av bøkene jeg har lest i år som ikke har falt helt i smak...

Julemarked i Tallinn

2011-12-09T04:19:00.000+01:00

I begynnelsen av desember ble jeg og mamma med på en busstur til Tallinn. Det ble en fin opplevelse, og her er bildene mamma tok mens vi var i Tallinn.

Dette er hotellet vi bodde på, og vi hadde vårt rom i 20. etasje. Det er nesten helt øverst det. Men vi hadde flott utsikt da. Den kan vi ikke klage over :)

Utsikt over Tallinn og havna fra hotellrommet

Og ja, det var laaaaangt ned...

Turen starta natt til onsdag den 30. november, og vi var ikke fremme i Stockholm før på ettermiddagen. Deretter gikk vi ombord i ferja som tok oss med over til Tallinn.

1. desember på formiddagen var vi fremme i Tallinn, og bussen kjørte oss først til et stort kjøpemarked som lå litt utenfor selve bykjernen. Ülemiste het kjøpesenteret, og her fant vi mye spennende og interessant. Så ja, det ble shopping! Jeg var jo i himmelen for jeg fant hele tre dyrebutikker i ett og samme kjøpesenter. Akkurat det er jeg ikke særlig godt vant med.

Etter at vi hadde fått tildelt hotellrom, tok vi oss en tur ned i kjøpesenteret som lå i tilknytning til hotellet. Her var det veldig mange kjente kjedebutikker, slik som Zara, Nike, Tommy Hilfiger, Vero Moda etc. og prisene var deretter. Utenfor hver butikk sto en sekuritas, og det selv om butikkene også hadde tyverialarm.

Neste dag, fredag den 2. desember, tok vi oss en tur inn i gamlebyen av Tallinn, hvor vi også besøkte julemarkedet.

Jeg står foran en av inngangene til gamlebyen.

Blomstermarkedet med sine vakre farger. Plassert rett før du går inn i gamlebyen fra Viru-siden.

En av de vakre gatene i gamlebyen. Bymuren fra innsida på venstre side.

Gamlebyen er sterkt prega av hansiatisk arkitektur, og det er det en del kjøpmenn som utnytter ;)
I denne boden kunne du få kjøpt hanseatiske klær og diverse.

Torget i gamlebyen var omgjort til julemarked, med mange boder som solgte kun håndarbeidsprodukter, pepperkaker og gløgg. Her var det mye å se! Men det ble litt kjedelig i lengden å finne de samme produktene i flere av bodene.

Et av de mange dekorerte juletrærne vi så mens vi var i Tallinn

Juletreet på torget. Vi fikk senere høre at dette treet hadde falt ned et par ganger, og de regna med at det ville skje igjen.

Tja... Kanskje jeg skal bli Estlender? ;) Fin drakt, og jeg kledde den, ikke sant?

Mange av husene hadde flotte fasader, men denne hadde den flotteste av de vi så.

Litt usikker på hva det lille huset er godt for.

Vi fant nå i hvert fall den svenske ambassaden på vår rundtur rundt i gamlebyen.

På lørdagen tok vi oss en tur ned på et stort utendørsmarked hvor det var masse boder med enda mer håndarbeidsprodukter. Mange av varene hadde vi sett på dagen før, men vi fant også nye og spennende ting. Mamma endte opp med en flott lilla jakke, og jeg... ja... det ble nå et par julegaver som jeg ikke kan røpe her ;) Senere på dagen ble vi med på en guidet rundtur, og fikk sett litt mer av Tallinn. Etterpå var det å gå ombord i ferja og starte på hjemveien.

Skal ikke se bort i fra at jeg og mamma kaster oss på en ny busstur til ett eller annet sted, men jeg må bare få lov til å glemme den lange bussturen først. ;)

Lyst til å vite mer om Tallinn?: Anbefaler denne sida: Old Town in Tallinn

Queenie - 12. november 2011

2011-11-12T23:57:00.001+01:00

FERDIG :D

Og du så god følelse det er å ta det siste stinget i et broderi!

Påbegynt: 14.08.11

Ferdig: 12.11.11

Til din vrede går over

2011-11-09T19:56:00.000+01:00

Til din vrede går over av Åsa Larsson er en av de bedre krimromanene jeg noen gang har lest. Spennende og med godt driv fra side 1.

Romanen starter med to ungdommer som skal dykke i et vann vinterstid, og det ender med at noen dekker til hullet i isen slik at de ikke kommer opp igjen.

Selv om både leseren og etterforskningsteamet har en sterk mistanke om hvem morderen kan være, så er leseren nødt til å lese hvert ord av boka for det, for det kommer stadig fram nye elementer, og etterforskerne finner stadig flere bevis. Det hele ender i en form for litterær eksplosjon, og det viser seg at ting ikke er så enkelt som det først så ut som.

Enklere Liv

2011-10-20T01:21:00.001+02:00

I dag fikk jeg en ny pakke fra Liken Share, og denne gangen var det tre produkter fra Enklere Liv de ville ha meg til å prøve ut.

Det var en ny type børste, en reise-parfymeflakong og en veske henger.

Denne børsten ser temmel rar ut, men den er helt fabelaktig. Den er laget spesielt for å løsne opp i hårfloker, og de myke taggene gir også en fin massasje til hodebunnen.

Slik ser den ut opp ned.

Tja... hva skal jeg si... Har ikke prøvd den ut enda, men vurderer å prakke den på noen andre som sverger til bruk av veske. Den har gummierte tupper slik at den fester seg fint til alle overflater. Ser nå i hvert fall smart ut.

Nå er jeg ikke så veldig avhengig av å absolutt ha med meg mine parfymeflasker på reise, så denne vil jeg nok ikke få så veldig mye bruk for, men vet om noen som kanskje kan ha det ;) Den har plass til 4 ml parfyme og det er et sånt flymerke på den, så det må vel bety at den er godkjent til å ta med seg ombord i flyet? Flakongen har et vindu slik at man kan se hva som er inni, og hvor mye som er igjen. Må være smart for den som er mye ute og flyr og som ikke kan leve uten sin favorittparfyme. Eller kanskje... hvis noen har en god parfyme jeg kunne tenke meg å prøve, kan jeg jo kanskje tigge til meg noen dråper ved å overføre dem til denne? Flere bruksområder ;)

Like'n´Share

2011-10-15T00:55:00.000+02:00

Har i flere år drømt om å være med å prøve ut nye produkter som kommer på markedet, og i vår kom jeg over meldte jeg meg inn i Liken Share. Til gjengjeld ønsker de jo at jeg skal skrive om vareprøvene de sender meg. Så langt har jeg kun lagt ut en kort melding på Facebook, men tenkte at jeg også skulle gi litt mer tilbakemelding her i bloggen min.

Jeg har prøvd et par andre lignende aktører, men de har vært til skuffelse, så det var veldig fint å komme over Liken Share. For å delta må du opprette en profil hos Liken Share hvor du også krysser av dine interesser. Deretter får du tilbud om produkter du kan få prøve, og ønsker du å prøve dem ut, må du aktivt takke ja til tilbudet.

Ønsker du også å være testperson, så bare ta kontakt så skal jeg sende deg en innbydelse.

Her er produktene jeg har mottatt så langt:

Hvor bra den er i forhold til andre lignende kremer kan jeg ikke uttale meg om ettersom jeg ikke bruker slike kremer så veldig ofte, men den har solfaktor så jeg har brukt den litt nå i sommer. Jeg er fornøyd med den, ettersom jeg slapp å jobbe så mye med å få den masert inn i huden. Tuben var heldigvis ikke så veldig stor, så det er kanskje håp om at jeg skal klare å bruke den opp før den går ut på dato ;)

Dette er den første vareprøven jeg mottok. Hadde sett for meg at jeg skulle få noen små vareprøver med et par drops fra hver pakke, men nei da - jeg fikk en eske av hver sort. Det er god smak på dem, men da jeg fikk dem i vår, var ikke behovet like stort for dem, og de havnet i en skuff. Nå som høsten er her, har også behovet for halspastiller økt, og både Odd og jeg har nå prøvd dem ut.
Den grønne smaker timian og den rosa solhatt; smaker som vi kanskje ikke er så vant til, men de er milde og gode.
Jeg er svært fornøyd med disse, og når jeg har gått tom for disse pastillene, kommer jeg nok til å kjøpe dem selv.

Yum, yum, give me some! Safari-kjeksene er en av de beste kjeksene jeg vet om, så den sjokoladeelskeren jeg er, var jeg veldig spent på denne. Sjokoladefyllet er ikke så juicy som på bildet, og kanskje litt vel søtt... Ikke for det, selv om vanlig safari kjeks fortsatt er min favoritt, så er jo denne i litt mer "luksus"-klassen.

Nytelse! Ikke så mye annet å si om den saken. Smaken minner meg om mokkabønner, noe som slettes ikke er et minus ;)

Lucifers Evangelium

2011-10-12T07:32:00.000+02:00

Lucifers Evangelium av Tom Egeland kunne være litt tørr og tunglest til tider, men allikevel var den vanskelig å legge fra seg før siste side var lest ut.

Romanens hovedperson, Bjørn Beltø, en albino, arkeolog og med et vanskelig forhold til kvinner. De liker han, men han klarer ikke å ta vare på forholdet. Altså, nok en typisk antihelt som skal løse mysterier. (Nei, gi meg heller Patrik Hedström, James Bond eller noe i den gata.)

Bjørn Beltø kommer over Lucifers evangelium, men selvfølgelig er det flere som vil ha tak i dette evangeliet, og han legger ut på en flukt nedover Europa i en 2CV. Jeg får litt assosiasjoner til DaVinci-koden innimellom, men denne er bedre og mer troverdig.

Ny oppbevaringsplass

2011-09-21T23:12:00.002+02:00

I dag kjøpte jeg meg en sånn en, og holder på å montere den helt alene. Girlpower :D Jeg har plassert den i stua, og i skrivende stund har igjen å montere seks skuffer. Gikk litt lei, så jeg måtte ta meg en pause ;)

I disse skuffene skal jeg oppbevare kattenes ting og tang, samt garn og broderiting. Regner med jeg kommer til å fylle opp skuffene rimelig fort, så jeg får nok bare sette igang å montere de siste skuffene også.

Vurderer å kjøpe meg en slags sjenk eller kjøpmannsdisk for å ha på kjøkkenet også, for jeg har alltid en følelse av at jeg mangler lagringsplass.

Kommoden heter Maui og er 75 cm høy, 95 cm bred og 37 cm dyp. Så, akkurat passe høy.

Queenie - 19. august 2011

2011-09-19T13:33:00.000+02:00

Hadde egentlig tenkt å gå løs på et annet broderi, mens å dumpa dette i postkassa mi, så da ble fristelsen for stor til å sette nåla i det. Holder nå på med den kjedeligste biten, men snart skal jeg i gang med de andre fargene.

Ser du ikke hva det er? Hjelper kanskje hvis du får se mønsteret ;)

Alt som er gult er brodert, så du ser, jeg er godt i gang :)

Synnøvebesøk

2011-08-26T01:33:00.000+02:00

I begynnelsen av august fikk jeg besøk av Synnøve, og her er noen av bildene hun tok mens hun var hos meg.

Første stopp var Skatval etter at jeg hadde plukka henne opp i nærheten av flyplassen.

Skatval - mitt barndoms paradis. Jeg foretrakk de dagene hvor sola uteble, for da hadde jeg stranda helt for meg selv. På varme sommerdager var og er stranda stappfull av folk.

Hjemme hos meg. Odd og jeg leser dagens post.

Birrahgnooloo-dokka mi

Her har Synnøve vært på skattejakt i hagen min.

Angus-gutten min.

Plukk i vei!

Hjemmet mitt - sett fra hagen.

Birrahgnooloo lufter seg i kattegården.

Synnøve skulle absolutt en tur ned i kjelleren også, og der fanget kameraet hennes opp flere glemte skatter.

Dette mener jeg er en vekt. Du slenger vektene på den lille plata og det du skal veie på den store.

Jepp, sånne spinneting har vi også ;)

Aby "The Terrorpus"

Skjønner ikke hva som er så interessant med innsiden av et fjøs, men joda, der måtte Synnøve dra på oppdagelsesferd også. Kuene er ute og beiter, så det var rimelig tomt i lokalet.

Grishuset. Lenge siden det har vært gris her, så det er mest brukt som lager og oppholdsrom.

Den lille blå traktoren :D

En detalj fra grishuset. Idyllisk, ikke sant?

Synnøve fornekta seg ikke. Opp på låven måtte hun også. Tror dette er den gamle trøska? Eller? Det er noen år siden den ble brukt, kan man kanskje si...

En gammel og slitt slede.

Buster er satt inn for vinteren.

Hjemmet mitt sett fra gårdsida.

Blåbær og Nora slapper av i sofaen.

Det er et utendørsmusem i nærheten av der jeg bor, så en dag da vi kjeda oss litt, tok vi turen like så godt bortom. Til tross for at jeg har bodd i nærheten av museet i 10 år har jeg enda ikke vært der, så det var på tide å besøke det.

Egge Musem

Skogastu

Dyr fantes det også på museet.

Denne ser jammen meg mer sliten ut enn våre to gamle.

Bildene er lånt ut av Synnøve Larsen

90-årsdagen!

2011-08-21T23:34:00.000+02:00

I begynnelsen av august feira Odd og jeg bursdagene våre. Odd fylte 50 år i slutten av mai og jeg fyller 40 i midten av oktober, så da passa det jo fint å slå sammen runddagene til en fest.

Her er noen bilder fra dagen, og som dere ser så var vi heldige med været.
Fotografen er Thorbjørn Aspås.

Mamman min hjelper til før gjestene kommer. Hun liker ikke å bli fotografert, men jeg klarte ikke å dy meg til å legge ut dette bildet av henne lell. Flinke mamman min!

Gjestene har kommet og benket seg til bords ute i hagen.

Grillinga er overlatt til sjefen sjøl.

Min nevø herjer med tante "Pippi"

Svigermors dukke, Gullhår, fikk endelig en runde med TLC igjen av en kyndig barnehånd. Nå som barnebarna hennes har vokst fra dukkene, har Gullhår mest sittet på stas.

Pappan min <3

Sjefen prøver å organiserer en natursti-konkurranse.

Hesteskokast er første post på naturstien, og her får deltakerne innføring i reglene.

Her er det Odds eldste niese, og odelsjente til gården vår som prøver å kaste hestesko. Jeg fikk jobben som sekretær for sjefen.

Sjefen kontrollerer poengene.

En av gruppene prøver seg på en av de andre oppgavene i naturstien.

Et av de andre teamene er på vei til neste post.

Selvfølgelig hadde kyrne en selvfølgelig plass blant spørsmålene, her representert av kua Lilly.

Tja... skal ikke forundre meg om at dette var et av de mer sære spørsmålene ;)

Sjefen i godt humør <3

Husfrua ser litt skeptisk ut... Vil jo prøve å holde oversikten over alle gjøremålene...

Den siste oppgaven i naturstien var å skyte på blink.

Og noen valgte å tørrtrene litt før de skulle i ilden.

Vinnerlaget! (Som tilfeldigvis besto av kun Jerpstadinger.)

Gullmedaljen sin det ;)

Kakebordet

Gavebordet

Og noen flørtet med fotografen ;)

I ettertid har jeg fått høre at folk hadde kost seg, og de var visst også fornøyd med maten. Så da kan vi vel kanskje oppsummere med at det ble en vellykket bursdagsfeiring?

Vi fikk en del penger, og de har gått til nye prydbusker og en ny stavmikser. Og jeg vurderer å få tak i en sjenk/kommode med mange skuffer som jeg kan ha på stua. Merkelig nok ser det ut som om en aldri får nok av oppbevaringsplasser.

PSOS og LCHF

2011-08-15T00:40:00.000+02:00

PCOS = PolyCystic Ovarie syndrom/Mange små blærer på eggstokkene-syndrom
LCHF = Low carb high fat (på godt norsk: Fet mat som inneholder lite karbohydrater)

Det er snart ti år siden jeg fikk diagnosen PCOS. Den gangen hadde jeg aldri hørt om denne sykdommen før, men det var nå en lettelse at det rare som skjedde med kroppen min hadde en forklaring. Altså at det kunne henges på en knagg, og at det finnes informasjon om syndromet og andre mennesker i samme situasjon. Jeg var nok heldig som fikk komme til en oppdatert gynekolog første gang jeg ble henvist til gynekologisk avdeling. Vel, hun hadde bare en mistanke om at det kunne være PCOS og fortalte meg litt om det og hva det innebar. Etterpå sendte hun meg ned på labben for å ta blodprøver for å se om de kunne påvise PCOS. Når prøvene var klare, fikk jeg ny innkalling til gynekolog, og denne gangen kom jeg til en av disse godt voksne gynekologene. Han bekrefta at jeg hadde PCOS, men “so what” liksom, og sendte meg hjem med klar beskjed om å slanke meg. Året etterpå var jeg på ny inn til gynekologen for å høre om jeg kunne få hjelp til å bli gravid, men han kunne ikke forstå at jeg hadde PCOS for blodprøvene viste jo at jeg nettopp hadde hatt eggløsning. Javel… So what? Heldigvis sendte han meg videre til gynekologisk avdeling i Trondheim, og der fikk jeg for første gang møte en spesialist på området, og jeg fikk veldig mange gode råd på veien og masse trøst og forståelse. Hun skrev ut Metformin (diabetes-medisin) til meg og anbefalte Fedon-kuren på det varmeste. (Den gangen var Fedon Lindberg et nytt navn i Norge.)

Så hva er egentlig PCOS? Det er en hormonforstyrrelse som rammer kvinner, og man antar at 5-7 % av alle kvinner har det i en eller annen form. Noen merker ikke noe til det i det hele tatt, men de aller fleste får problemer med vekta, både å stoppe vektøkning og å gå ned i vekt. Andre symptomer kan være hårvekst der kvinner normalt ikke har hår, menstruasjon som følger kaosprinsippet, forbrenningsmotor som lever sitt eget liv og barnløshet. Symptomene forsterkes jo tykkere man blir, og de vanligste følgesykdommene er diabetes 2 og depresjon.

Norsk helseinformatikks side om PCOS

Så hvordan er det å leve med PCOS? Tja… jeg tenker ikke så veldig mye på det i det daglige, men klart jeg blir irritert de gangene kroppen glemmer å lage nok av de hormonene som skal stoppe menstruasjonen. Et annet problem er at kroppen elsker sukker mer enn noe annet, men når jeg ser mat som inneholder mye sukker, virker det som om forbrenningsmotoren også tar seg en pause for å nyte synet. Så at det går an å legge på seg bare man ser sukker, kan jeg skrive under på. ;)

Når kroppen får sukker, får jeg en sterk følelse av ro og velbehag, men dessverre går følelsen fort over. Det er som en rus, og jo mer sukker jeg tilfører, jo mer sukker vil den ha. Å være et fornuftig menneske oppi alt det her, er ikke alltid like lett.

Etter mitt besøk hos spesialisten i Trondheim, kjøpte jeg meg en ergometersykkel og begynte å trene for fullt. Jeg hev meg også med på et treningsopplegg i Levanger, og storkoste meg. Bøkene til Fedon Lindberg ble kjøpt inn, likeså matvarene som skulle til for å lage rettene fra kokeboka hans. Og sammen med Metformin, som skulle hjelpe til med å styre sukkerbehovet følte jeg for første gang på mange år at kroppen oppførte seg skikkelig, og vekta gikk sakte men sikkert nedover. Livet var herlig!

Og nedturen kom i form av en haug med illsinte gallesteiner. Kan vel si det har tatt noen år før jeg igjen har klart å inspirere meg selv til å sette i gang med en nødvendig livsstilendring, men nå er jeg i gang. Og jeg har bestemt meg for å bli sprek samt å bli en LCHF’er.

LCHF er i skuddet nå, men jo mer jeg har lest om det, jo sikrere er jeg på at dette er perfekt for meg. Det eneste problemet blir å finne alternativer til Stratos, Laban og Cheese Doodles…

Har inntrykk av at mange prøver LCHF fordi de vil kjapt ned i vekt, men det er ikke mitt mål. Jo da, jeg håper jo at jeg vil gå ned i vekt, men forhåpentligvis ikke så alt for fort. Hodet skal også følge med. Går man ned i vekt så fort at kroppen ikke klarer å omstille seg, risikerer man at kroppen får det for seg at det er hungersnød. Så, ved første og beste anledning, kobler den ut fornuften og jobber iherdig med å fylle opp fettlagrene, samt produsere og fylle opp nye fettceller for å være budt til neste hungerskatastrofe. At jeg lever i et land med overflod av mat, har ikke gått opp for den enda.

Finnes det i det hele tatt noen fordeler med PCOS? For 200 år siden var det viktig at kvinnfolka kunne ta i et tak, og ofte jobba de fra tidlig morgen til sent på kveld. Og når mannen var ute på lofotfiske, måtte kvinnfolka utføre mannens arbeidsoppgaver. Til det krevdes det rå muskelkraft. Jeg har begynt å trene, og jeg merker at jeg fort blir sterk i kroppen. Skal love at jeg ikke leker med pinglevekter.

Som sagt, jeg har en stund spekulert på dette med LCHF en god stund, og har gradvis beveget meg mer og mer over til dette kostholdet. Jeg ser ikke på det som en diett, men som et kosthold jeg skal leve med resten av livet. Den største utfordringa er å finne erstatninger til de mattypene jeg ikke kan “leve uten”.

For 10 år siden hadde vi jo “bare” Atkins og Fedon, og nå er det en LCHF-guru på hvert gatehjørne. Noen forfekter en ting, andre sier noe helt annet. Dette har både fordeler og ulemper.

Ulempen er at det kan bli vanskelig å orientere seg, men fordelen er at det popper opp med både kokebøker og matvarer i butikken. Og å leve som LCHF’er er blitt adskillig lettere, både fordi flere har hørt om det, og at man lettere finner ideer til hva man kan spise.

Det aller største problemet jeg har møtt så langt er hotellfrokosten og restaurantene. I sommer lå vi over ei natt på et hotell der frokosten besto av loff, syltetøy og vaffel. Senere bodde vi på Thon hotell, og der hadde jeg litt mer hell med meg, for der servert de speilegg med en liten bit bacon på toppen. Jeg vet jeg også kan spise kjøttpålegg og ost, men jeg er litt vel tradisjonsrik av meg og vil helst ha slikt pålegg på en brødskive. Har kommet over en oppskrift på et godt lavkarbo-brød, så når behovet for brød med leverpostei melder seg, så er ikke det noe problem lenger. Har også bodd på hotell i Sverige og der har jeg kunnet frotse i eggerøre og bacon. Og med en slik frokost innabords tar det veldig lang tid før jeg ble sulten igjen.

Jeg er oppvokst med at fett er FY. Og i flere i år har jeg unngått saus på potetene, skjært bort fettranda på kotelettene, og droppa smør på brødskiva. Jeg har i lengre perioder hørt på kostholdsekspertene som messet om mager fisk, magert kjøtt, fem om dagen, og “you name it”. Og vekta har rast oppover. Og med fettfattig mat, har også kroppens rop om sukker blitt høyere og høyere. Årsaken er enkel; blodsukkeret synker for kjapt, og dermed oppstår også behovet for å putte noe inn i munnen som øker blodsukkeret kjapt og drastisk.

Som sagt, det er mange forståsegpåere og teorier ute og går om LCHF nå om dagen, men jeg tror det er viktig å lytte til sin egen kropp. Noen påstår at man skal spise lite men ofte, mens andre mener man skal spise ved behov og ikke være så opphengt i hvor mange ganger om dagen man spiser. Noen sverger til 5 % karbohydrater om dag, mens andre mener at karbohydratinnholdet kan være høyere. Når det gjelder antall karber om dag, tror jeg det er avhengig av om man skal fort ned i vekt, holde vekta, eller å lytte til kroppens behov.

Mange forteller at de har fått et helt nytt liv etter at de la om kostholdet til LCHF, og en god del av historiene høres ut som om de er for gode til å være sanne; og kanskje er noen av dem det også. Min erfaring så langt, etter å ha prøvd å holde meg til et kosthold med rundt 10 % karbohydrater, er at tarmene har blitt lykkeligere. Tidligere har jeg slitt med diaré og i perioder vært helt avhengig av et toalett. Å gå turer i skog og mark har nærmest vært en risikosport, det samme å handle i butikker som ikke har kundetoalett. I helga skeia jeg ut og lot LCHF være LCHF, og nå er jeg i ferd med å gå tom for toalettpapir. Har også fått løst et helt hefte med sudoku, for noe må man jo fordrive tida med mens man sitter og “venter”…

I skuffa mi har jeg et glass med gallesteiner, og det er en lettelse å vite at de er der og ikke i galleblæra lenger. Dette gjør det lettere å spise LCHF, men jeg merker at jeg fort blir uvel hvis jeg spiser for mye fett. Årsaken kan jo ligge i at tidligere så pøste galleblæra ut galle ved behov, mens nå drypper gallesafta ut i tarmen hele tida. (Gallen bryter ned fett.) Men nå har jeg heller ingen planer om å gå inn i ketose; tilstand der man tilfører kroppen så lite karbo som mulig, og resultatet ofte er kraftig vektnedgang.

I år har jeg prøvd å sette trening i system, og trening gjør meg lykkelig og gir energi. Min favoritt er å varme opp på mølla i 15 minutter (mindre/mer alt etter dagsform og tålmodighet.), for deretter å gå løs på treningsapparatene. Jeg har som regel med meg en treningskompis, noe som er en stor motivasjonsfaktor for meg. Hun er nå på ferie, og jeg merker at det ikke er like motiverende å trene på egen hånd. Når hun er med, så pusher vi hverandre, og hun er veldig flink til å rope “kom igjen! To til!” Og så sta som jeg kan være, så klarer jeg det utroligste. Målet er at det skal krible så mye i beina når jeg ikke har fått trent, at gladlig drar og trener selv om jeg må trene alene. Men det er jo kos å ha med noen som en kan småprate med innimellom kraftakene, og passe på hverandre at vi gjør øvelsene riktig.

Vi begynte å trene sammen i april i år, og siden da har vi prøvd å møtes to ganger i uka på treningssenteret. Jeg merker stor forskjell fra da vi begynte til nå. Kroppen er mer opplagt og den holder ut lenger. Så det er tydelig at den liker å jobbe. Jeg merker også at jeg får en uro i kroppen når jeg har sitti for lenge, eller har vært hjemme for lenge, så det er tydelig at kroppen gjerne vil røre på seg og skaffe nye inntrykk. Jeg er ikke så veldig glad i å gå tur, men vurderer seriøst å hive meg på kurs innen pilates, yoga og/eller Qui Gong. Zumba ser også gøy ut, men det får bli når jeg har blitt lettere. Da skal jeg også begynne med svømming. Prøver å få med manne min på aktiviterer også, for er vi to så er det lettere å dra den andre med seg. Han drev med orientering i sine yngre dager, og det kunne jo vært interessant å bli med på, for skal jeg ut å gå, må jeg ha et bedre mål enn å gå en runde rundt grenda.

Så ønsk meg lykke til med livsstilendring, der målet er å komme i topp form og bli litt mer fornøyd med kroppen min.

Vellykket hekleprosjekt

2011-08-12T18:19:00.003+02:00

Mens jeg hekla luer, fikk jeg en idé om at hvis jeg hekla en kjempestor lue og tova den, så kunne det kanskje bli en katteseng. Så da var det nå bare å få tak i tove-villig garn og sette i gang.

Denne er hekla i fritidsgarn, men husker ikke helt hvor mange nøster som gikk med. 8-9 kanskje.

Etter første runde i vaskemaskina syntes jeg den var litt vel "slamsin", men det var nå plass til fire katter. Valgte å sende den i vaskemaskina på ny, og da ble kantene mer stødige.

Det er så vidt plass til to katter, men det som ikke får plass i bredda får plass i høyden... Her er det Birrahgnooloo som har okkupert senga.

Selvfølgelig må en opp og gjespe litt før en finner seg en ny liggestilling.

Senga ble veldig populær, så jeg må vel lage minst en til tenker jeg. Eller ja... Er kanskje mest stas hvis det kun er en seng å slåss om? ;)

I dag dumpa det to lange heklepinner i postkassa mi. De er ment for hakking (afgansk hekling), så nå blir jeg jo nødt til å prøve ut den teknikken også. Tusen takk til Erna K for pinnene.

Amerikapakke!

2011-08-12T17:50:00.002+02:00

Disse to dumpa ned i postkassa mi forrige lørdag. Måtte jo le litt da jeg så motivene ;) Skjønner ikke hvordan Kjersti plutselig kom på meg da hun så disse to?

Jeg velger å la disse to inngå i prosjektet mitt der jeg skal brodere 11 broderier i 2011 :D

Svigermors blomstervase 3. juli 2011

2011-07-03T12:11:00.003+02:00

Så er endelig siste sting tatt på dette broderiet:

Dette er et broderi som svigermor begynte på en gang på 80-tallet(?), men så ble det liggende i en skuff.

Jeg tok over prosjektet og planen er at hun skal få det til sin 80-årsdag; som er om 10 mnd og 1 dag.

Den 10. oktober i fjor satte jeg nåla i det for første gang, og i dag, 3. juli ble jeg ferdig. Nå gjenstår det bare å få det vaska, strøket og ramma inn. De to første oppgavene må jeg nok gjøre selv, men innramminga skal jeg la profesjonelle ta seg av.

Ønsker du å se hvordan broderiet har blitt til, så ta en kikk på linken her.

Tur til Namskogan Familiepark

2011-07-01T16:46:00.014+02:00

I går ble jeg med jobben til Namsskogan Familiepark, og (u)heldigvis hadde jeg med meg kameraet mitt. Her er noen av inntrykkene jeg klarte å fange.

Norsk skogssvin

Disse er en blanding av oppdrettet villsvin og norsk landsvin. Her er de på tur til matfatet.

Norsk geit:

Dette er pappa geit,

og her er damene hans:

Tamgås

Gjessene spankulerte fritt inne i parken, og her er et eksemplar av arten.

Rødrev

Guiden vår sammen med Nicolai Fox, en to år gammel rødrev som guiden vår har vært med å fostre opp.

Påfugl

En fasinerende herremann!

Sjekk de nydelige fargene!

Og her er kona hans.

Struts

En nysgjerrig strutse-herremann som hilser på en annen tobent rase ;)

Dåhjort

Flott rompe på han her, ikke sant? ;)

Tiur

Han her var ikke så lett å få bilde av for han var mer opptatt med å slappe av ved matfatet.

Skogshare

Vi stirra og stirra inn til haren, men han var jammen meg ikke lett å få øye på.

Elg

Elgen "Rauten" elsker oppmerksomhet, og kommer gladelig menneskene i møte så han kan få kose med dem.

Brunbjørn

Denne bamsen var heller ikke så veldig redd for mennesker.

Ulv

Ulvene kom løpende fram da guiden kastet godis ned til dem. Ikke tunge å be når det er snakk om mat nei.

Gaupe

Ja, dette var alt jeg fikk se av gaupa. Noen andre fra jobben hadde mer hell med seg, for da kattene hadde hørt "mat-bilen" hadde de dukket opp. Jeg blir nok nødt til å besøke parken igjen for gaupe har jeg veldig lyst til å hilse på; men helst bak et gjerde.

Fjellrev

Enda et dyr vi ikke fikk sett på den første runden, kun de som ble med på mat-runden som fikk se dem. Guiden vår gikk inn til reven for å se om han fikk øye på dem, men de ønska ikke å hilse på oss.

Minigris

Minigrisen Bjarne slapper av inni huset sitt.

Afrikansk dverggeit

Kunne godt hatt en sånn en her hjemme.

Tamhøns

Hønsene koser seg i gropa si

Alpakka

Nok en søt liten sak jeg gjerne skulle tatt med meg hjem.

Paquito og Gonzalo eller omvendt.

"Talkin' to me?"

Steinaldersau

Her tror jeg vi snakker om det hvite fåret ;)

Reinsdyr

Denne småen her ble vennen min, og gikk sammen med meg rundt hele innhegninga si, godt passet på av mamman sin.

Jeg hadde et svært koselig opphold i Namsskogan familiepark, og kommer gjerne tilbake. Og det er mye å se på, både for voksne og barn. Er kondisen så som så, eller du ikke er så veldig sprek lenger, så går det an å haike med hest og vogn. Vi hadde med oss en i rullestol, og takket være mange sterke folk, så fikk han være med på hele runden han også, selv om det var litt kupert og bratt enkelte steder.

Gravkammer og Klokkemakeren

2011-06-24T21:36:00.001+02:00

Har i det siste fått lest to romaner. Den ene var Gravkammer av Kate Mosse og den andre het Klokkemakeren og er skrevet av Gert Nygårdshaug.

Dette er nok en bok som har blitt til i kjølvannet av Da Vinci-koden, men prøver å komme opp med en annen teori rundt funnet av bevisene til at teorien i DaVinci-koden er sann. Rimelig tynt i såfall, og er romanens største svakhet. Selve historien er spennende og boka er vanskelig å legge fra seg. Det er også blanda inn litt mystikk, og dette er gjort på en svært god og troverdig måte. Skulle jeg gitt terningkast, ville jeg ha gitt en 4, og årsaken er rett og slett at henvisningene til DaVinci-koden ble for søkt.

Den andre boka leste jeg ut i dag. Tusen takk til Gert Nygårdshaug som nok en gang har gitt meg en herlig leseopplevlse. Her har forfatteren drodlet og lekt seg med begrepet tid og rom, og laget en interessant fortelling om et, egentlig, tungt og filosofisk tema. Romanen minner meg litt om Sofies Verden, med sine filosofiske krumspring, men mye mer lettlest, og så er den langt fra like tykk.

Barnesikring ingen hindring

2011-06-16T07:11:00.002+02:00

For en tid tilbake så vi oss nødt til å feste barnesikring på kjøkkenskapene, og med det ga vi våre kjære firbente en litt tøffere utfordring...

Hekledilla?

2011-06-15T23:51:00.003+02:00

I løpet av utstillingshelga hekla jeg to luer; en blå og en rosa, og kom halvveis på en ny en. Den ble ferdig med i kveld. På den siste prøvde jeg å hekle opp resten av det blå garnet, så derfor fikk den en blå stripe på toppen.

Tidligere har jeg hatt med meg broderiet når jeg er på utstilling, for å ha noe å koble av med, men har nå erfart at hekling er et bedre alternativ; i hvert fall så lenge jeg slipper å følge et mønster. Og det er lett å legge fra seg, og tar ikke så stor plass, og det er heller ikke så mye garn og hjelpemidler å holde styr på.

Må si det er gøy å gjenoppdage hekleteknikken. Hadde håndarbeid som valgfag på ungdomsskolen, og en gang ville håndarbeidslæreren at vi skulle hekle sekskanta biter som skulle bli til et stort veggteppe som skulle henge i kjellernedgangen på skolen. Disse sekskantene besto av fastmasker og luftmasker, og vi ble skikkelige eksperter på disse lappene til slutt. Og siden har jeg ikke rørt en heklenål, og ettersom interessen for hekling har vært totalt fraværende, er det ikke mye jeg husker lenger. Men nå kan jeg, forhåpentligvis påstå at jeg behersker fastmasker, staver, halvstaver og smygemasker. De tre første luene jeg har hekla var i halve staver, og den siste, den hvite med en enslig blå stripe, er i staver. Plagget blir fastere med halve staver; altså - hullene blir ikke fullt så store, så jeg vil tro det vil være mer stabilt. Så nå er det vel luftmasker igjen? Mamma fortalte i går at hun hadde funnet en pose med heklegarn på loftet til mormor. Synd om det garnet blir kasta... Kunne jo vært morsomt å hekle noe pent ut av det? En duk eller noe sånt...

Sant og si, hekle luer er kjedelig, men greit når jeg må ha noe i hendene.

Den aller første lua jeg hekla, er hekla i et garn som heter Duett. Dette garnet består av like deler ull og bomull, men er nå gått ut av produksjon. Denne lua har jeg gitt bort til ei jente som bor i Harstad. De tre andre luene er hekla i Kashmir Alpakka fra Sandnes. Garnet er veldig mykt, og svært godt å hekle av.

Det morsomste med hekling er vel at jeg på nytt har en god grunn til å gå inn i en garnforretning, og sist jeg var innom, fant jeg disse to skattene:

Blir nok ei lue ut av dette også...

Ferietur og Utstilling i nord

2011-06-15T17:40:00.005+02:00

Den 4. og 5. juni arrangerte Hålogalandkatten i Harstad sin utstilling, og i år valgte vi å ta turen oppover.

Vi valgte å bruke to dager på turen oppover, med overnatting i Rognan, samt bruke en dag på sight-seeing/besøk. Og mandag den 6. juni snudde vi snutene hjemover til Trøndelag.

Av våre katter var det Nora og Blåbæret som fikk æren av å representere oppdrettet mitt under utstillinga, og de gjorde det svært så bra. På lørdag ble begge to Champion, samt at Nora ble BIS (Best in Show). På søndag havna begge to i panel. Blåbær fikk 1 stemme av 4 mens Nora fikk 2 av 4 stemmer. Ettersom en annen katt i panelet også fikk 2 stemmer, lå det an til loddtrekning, men så valgte den av dommerne som ikke hadde dømt noen kat.3-katter den dagen å trekke sin stemme. Dessverre for Nora så hadde han gitt sin stemme til henne. Men vi lever lenge på BIS'n hun tok på lørdag :D

Her er noen bilder fra turen vår. Bildene fra selve utstillinga er tatt av Synnøve Larsen.

Rognan - kl 22.00

Det var helt dødt i gatene. Vi så knapt en ungdom...

Gågata..

Herverk?

Og det var snø på fjellet...

På fredagen besøkte vi Synnøve, og disse bildene er tatt på veien tilbake til Harstad:

Vi fant det sorte får...

"Se opp for takras" står det på skiltet. Greit å være føre var.

Bilder fra utstillinga:

Blåbæret på dommerbordet

Aino prøver å kontrollere tusenbeinet Nora på panelbordet.

Jeg fikk tid til litt håndarbeid mens jeg satt i informasjonen. Klart man må hjelpe til, og det med glede :D

Og her har de jammen meg satt Odd i arbeid også. Han gikk dommerassistent begge dagene.

Her passer han på en pus i panel.

Og her er et av mine "barnebarn": (N)Fargo's Makka Pakka. Han ble BIS begge dagene.

Bilde av alle dommerne:

Fra venstre: Martin Kabina, Angelika Kneifel, Pam DelaBar og Satu Hämäläinen.

Jeg fikk inntrykk av at de trivdes i Harstad, og det var koselig å stille kattene for dem.

Søndag kveld etter utstillinga, gikk vi på besøk hos ei venninne av meg fra Folkehøyskole-tida. Vi hadde ikke møttes siden skoletida, så det var veldig koselig å snakke med henne igjen, se hvordan hun bor nå, og møte hennes koselige familie.

Odd i Harstad.

På mandag starta vi i rett tid, og om kvelden var vi hjemme igjen.

Maiprosjekt

2011-05-28T20:34:00.006+02:00

17. mai ba jeg mamma vise meg hvordan jeg hekla disse kule luene, og se - jeg er i gang:

Jeg passer ikke i disse luene, så den er ikke til meg. Kanskje Odd kan bruke den? Har igjen noen runder til, men jeg ser enden på prosjektet nå. Er på utkikk etter en modell som kan passe til mitt hode også.

Har fått brodert en del i mai også...

...og Birrahgnooloo skulle absolutt stå i "veia" da jeg skulle fotografere blomstervasen.

Ikke mye igjen nå. Selve vasen er ferdig så det er bare litt bladverk og ei grein igjen.

I sommer skal jeg jobbe ved en bruktbutikk, og kom over disse to broderiene blant de usorterte varene som er på lageret.

Det ene broderiet er påbegynt, og begge broderiene ligger i samme pose. Sikkert en som har gitt opp å få det ferdig og så har det havna sammen med tingene som skulle til Miljøtorget. Skal jeg forbarme meg over det? Alt er der, både mønster til begge broderiene, garn og stoff. Jeg har fått tilbud om å kjøpe det, men er i tenkeboksen.

Svigermors blomstervase 8. mai 2011

2011-05-08T00:55:00.002+02:00

Planen var å la dette broderiet hvile nå i mai, men jeg har kommet såpass langt at jeg har mest lyst til å prøve å gjøre det ferdig.

Hotell-ferie

2011-04-12T20:04:00.003+02:00

Når vi skal på katteutstilling er det viktig å ha det komfortabelt slik at man får søvn og hvile. Under helgas katteutstilling valgte vi å bo på hotell, og der hadde vi det veldig bra.

Når man bor på hotell sier det seg selv at man må spise på restaurant, og middagene valgte vi å spise i hotellets restaurant. Denne helga hadde de buffet hver kveld, men på fredag bestemte vi oss for å prøve ut a-la-carte-menyen.

Jeg valgte hamburger i surdeigsbrød mens Odd valgte ostefylt ravioli med skalldyr i sitronsaus.

Middagen måtte jo selvfølgelig fotograferes:

Her er hamburgeren min. Nam, nam! ;)

Raviolien ble visst også en liten utfordring...

Blant blåskjellene, raviolien og rekene fant han en hel blekksprut. Helt sant!

Katteutstilling i Umeå 9. og 10. april 2011

2011-04-12T19:05:00.006+02:00

I helga var vi og tre av kattene på katteutstilling i Umeå. Vi startet på torsdag og kom hjem mandag kveld. Utstillinga var på lørdag og søndag, så fredagen ble brukt til å slappe av og å dra inn til sentrum av Umeå for å se oss om.

Bilder fra utstillinga:

Blåbær sjekker bredden på stengene i utstillinsburet. I løpet av utstillinga fikk han sine to første CAC. Dommerne påpekte at han var litt kald i fargen, og litt for spiss i snuten.

Birrahgnooloo følger med på det som skjer. På lørdag ble hun Ex.2 og på søndag ble hun Ex.1 -cert, så sånn sett ble det en bomtur på henne med tanke på cert-samling. Dommerne mente hun var for mager.

Nora i sitt flotte nye hus fra Royal Canin. Hun fikk sine cert begge dagene, og på lørdag ble hun også NOM.

Blåbær som "The demolition man"...

På

Det ble en tøff NOM-sløyfe på Nora på lørdag. Her er hele gjengen samla.

Zauberflöte leker i snøen

2011-03-28T18:38:00.002+02:00

Selv om det er hvitt i luftegården, må kattene ut et par turer om dag for det. Og de minste synes at denne hvite, kalde substansen er veldig spennende.

Zauberfløte og Pamina stoppet opp i leken da de oppdaga at jeg sto og kikka på dem med den rare sorte boksen foran ansiktet. Brukte blitz, men jeg sto nok for langt unna. Sjekk fotsporene i snøen. Tydelig at noen har lekt seg der ;)

Vesle, søte Zauberflöte'n min ♥ ♥ ♥

Så var det denne dumme nettingveggen da...

Kanskje det går an å grave tunnel?

Svigermors blomstervase 28. mars 2011

2011-03-28T17:47:00.003+02:00

Så har jeg tatt fram dette broderiet igjen, og jeg har da kommet et stykke på vei siden jeg la det bort.

Link til tidligere innlegg av dette broderiet.

Do you mind? 19. mars 2011

2011-03-19T20:21:00.008+01:00

Endelig ferdig med det første av elleve broderiprosjekt jeg har tenkt å fullføre i år.

Påbegynt: 21. november 2010

Ferdig: 19. mars 2010

Kan se fremgangen her: Do you mind?

Rakkerungene slapper av mellom øktene

2011-03-13T22:19:00.006+01:00

Abyssinere er kjent for å være svært så hjelpsomme, og mine er ikke noe unntak. I dag fikk Odd hjelp av Pamina til å gå gjennom bilagene til regnskapet. Hun har også funnet ut hvordan man får opp kjøkkenskapene, til stor glede for de andre kattene. Så nå er det selvbetjening i søppeldunken i skapet under vasken.

Burde vel ha filmet dem når de holder på...

Men i hvert fall, her er et par bilder av godingene som slapper av:

Blåbær og Pamina undersøker det nye pleddet. Virket som om de var riktig så fornøyd med arbeidet som var lagt ned i det.

Birrahgnooloo

Nora

Zauberflöte

Generasjonsteppe

2011-03-13T21:49:00.003+01:00

Dette teppet er satt sammen av biter som mamma og mormor har strikka og hekla, og det er svigermor som har heklet dem sammen til dette teppet.

Mormor ble senil på sine gamle dager, og hennes bidrag til dette teppet var det siste hun strikka før hun glemte strikkekunsten.

De store heklarutene skulle egentlig bli til et eget teppe, men mamma gikk lei. Så, dette teppet er egentlig et resultat av flere forsøk på å strikke lappetepper.

Do you mind? 13. mars 2011

2011-03-13T21:42:00.004+01:00

Akkurat nå syns jeg det går litt kjappere med dette broderiet, men det kan jo skyldes at jeg spanderer mer tid på det.

Atterstingene er tegna inn på et eget ark, så de tar jeg til slutt.

Katteherberget

2011-03-11T19:07:00.002+01:00

Har nettopp lagt til linken til bloggen til FOD Trondheim til min bloggrollen min.

Lenke til siden: http://katteherberge.blogspot.com/

Her legger de ut bilder av kattene som er innom katteherberget.

Dagen i dag

2011-03-09T01:58:00.004+01:00

Å få en sang på hjernen er ikke alltid bare, bare, men denne syns jeg bare er helt vakker:

Dagen i dag
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag;
Denne dag kan bli vår beste dag!
Stien som vi gikk i går er like ny,
Hemmelig som ved vårt første morgengry;
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag,
Hør, maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak,
Denne dag kan bli vår beste dag!
Fjorden vår er like ny og blå og blank,
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank,
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørke når vår dag er grått,
Natten nynner over fjerne åser.
Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått,
Mer, kan hende, enn vi har forstått,
Månen over tun og tak er like ny,
Men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i morgen skal bli vår beste dag.

Tekst: Erik Bye

Melodi: Jon Kirkebø Rosslund

Marit Larsen har også laget en vakker versjon av denne sangen.

Do you mind? 3. mars 2011

2011-03-03T17:47:00.001+01:00

Nei, det går ikke kjapt fremover, men det går nå fremover

Lærer Bjørndals metode

2011-03-02T21:16:00.005+01:00

Jeg kom over en tekst på nettet, og jeg vil så gjerne dele den med dere, rett og slett at den er til ettertanke. Den handler om mobbing og hvordan den kan håndteres.

Lærer Bjørndals metode

Do you mind? 12. februar 2011

2011-02-12T19:46:00.000+01:00

Det går ikke så fort framover, men er nå ferdig med halen ;)

Flaggermusmannen

2011-02-12T19:29:00.002+01:00

Så har jeg lest ut bok #2 av 11 (som er målet), og valget falt på "Flaggermusmannen" av Jo Nesbø. Romanen kom ut i 1997 og har vunnet både Rivertonprisen og Glassnøkkelen. Mange har sagt at krim-romanene til Jo Nesbø er bare SÅ bra, så de MÅ jeg lese. Ok... bare derfor burde jeg kanskje styre unna ;)

Romanen handler om Harry Hole, en norsk politimann, som sendes til Australia for å bistå politiet i Sydney i en mordsak der en norsk jente er voldtatt og drept.

Man blir ganske godt kjent med Harry Hole i løpet av romanen, men jeg føler at en del av disse karakterbeskrivelsene er litt oppbrukt, og jeg tenker: Hvorfor kan han ikke få lov til å være en helt normal mann?

Romanen beveger seg i sjiktet mellom en vanlig roman og en krimroman, og det fungerer veldig fint.

Romanen er velskrevet, og teksten flyter lett. Allikevel følte jeg at den kjeda meg til tider, men det kan skyldes at jeg hadde litt vel høye forventninger om boka før jeg satte i gang med å lese den.

Jeg skjønte tidlig hvem som var morderen, men følte meg ikke helt sikker før jeg hadde kommet 2/3 ut i boka. Allikevel valgte Harry Hole å gå sin første mistenkte enda bedre i sømmene. Hvorfor?

Så, mens jeg kjeda meg bestemte jeg meg for at dette skulle bli den siste boka jeg leser om Harry Hole. Nå som boka er utlest, er jeg ikke fullt så sikker lenger ;) Den er tross alt bra skrevet, og hadde jeg bare vært halvparten så god til å skrive, så hadde det vært håp for meg også som forfatter ;)

I en avisartikkel om Harry Hole, står det at de tror at en av årsakene til at kvinner liker romanene om Harry Hole så godt, er at de får godhet for han. Vel, han er ikke min type, og jeg fikk ikke så mye godhet for han heller, så jeg er nok ikke som kvinner flest :P

11 i 11

2011-01-30T19:38:00.004+01:00

I broderiavdelinga på forumet Hobbykroken har de satt i gang et prosjekt der vi skal brodere 11 broderier i år, der kravet er at hvert borderi må være på minst 750 sting. Også UFO'er kan inngå i dette prosjektet, så fremt det er mer enn 750 sting igjen.

Jeg har nå meldt meg på, men uvisst om jeg kommer i mål. Tar det som det kommer :)

Men jeg har lyst til å sende oppfordringen videre til mine lesere: Gjør ferdig 11 ting (i samme sjanger) i 2011; for eksempel: strikke 11 par votter.

Et annet forslag som jeg har tenkt å gå løs på selv, er å lese 11 bøker, og disse bøkene må jeg blogge for at det skal telle. Det samme gjelder broderiene mine.

Jeg følger med på et par romanserier også, men jeg velger å ikke regne med disse i de 11 bøkene jeg skal lese i år.

Bok 1 av 11: Strindbergs Stjerne (se forrige blogginnlegg)

Strindbergs stjerne

2011-01-30T18:02:00.004+01:00

I helga har jeg lest ut "Strindbergs stjerne" av Jan Wallentin. Boka var bra den, med god flyt i historiens gang. Det går ikke for fort, heller kanskje litt sakte til tider, men allikevel utrolig vanskelig å legge fra seg.

Et par av plottene minner meg om "DaVinci-koden" av Dan Brown, men mens DaVinci-koden irriterte meg grenseløs til tider, har ikke denne boka irritert meg en eneste gang. Til og med personene er mer troverdige enn i DaVinci-koden.

Boken handler om en stjerne og et kors, som sammen fungerer som en veiviser til en stor hemmelighet, og selvfølgelig er det noen fanatikere som er villig til å gå over lik for å få klørne sine i disse to gjenstandene. Hovedpersonen, Don Titelman, havner ufrivillig midt oppi denne jakten, og med fanatikerne i hælene prøver han gjemme seg.

Dette er debutromanen til den svenske journalisten Jan Wallentin, og romanens originaltittel er "Strindbergs Stjärna". Allerede før den ble gitt ut i Sverige, var den solgt til 16 andre land. Romanen ble første gang utgitt i 2010.

Når jeg søker rundt på nettet for å lese hva andre syns om boka, ser jeg at flere sammenligner den med DaVinci-koden, og DN.se mener til og med at den er en dårlig kopi av DaVinci-koden. Vel... Jeg likte ikke DaVinci-koden, rett og slett fordi jeg slet veldig med å tro på personene, og jeg slet også til tider med å komme videre i boka. Denne her har jeg lest fra perm til perm i løpet av et par dager, og nesten ikke klart å legge den fra meg selv om øynene har verka.

Så hva er så fellesnevneren med DaVinci-koden:

1. Hovedpersonene blir ufrivillig vikla inn i en jakt etter en skatt.
2. Hovedpersonen har en interesse for symboler.
3. Hovedpersonen finner nøkkelen.
4. Folk som er villige til å gå over lik for å skaffe seg nøkkelen til skatten.
5. Skatten blir avdekt.

Vel, i løpet av de siste årene har jeg lest utallige romaner som følger akkurat denne oppskriften, og mange av dem er mye bedre skrevet enn DaVinci-koden. Bare så det er sagt.

Årets første broderiprosjekt

2011-01-25T22:18:00.005+01:00

2011 har fått en svært aktiv start, og mye har blitt satt på vent - slik som det å holde kontakten med slekt og venner. Midt oppi det hele prøver jeg å ta fram broderiet når jeg har en ledig stund, men det er ikke mange stingene jeg rekker før neste økt begynner.

Tenkte jeg skulle vise fram mitt aller siste broderiprosjekt:

Og sånn skal det bli:

Mus i huset?

2011-01-05T20:12:00.002+01:00

Hva er det kattene hører?

Ett eller annet er det som gjør dem svært nysgjerrig på å prøve å komme inn under taklista.

God Jul

2010-12-24T01:37:00.002+01:00

Så er det blitt julaften og til kvelden skal vi til foreldrene mine for å spise ribbe og pakke opp gaver. Det skal bli koselig.

Det er rimelig kaldt for tida, og kattene vil helst ligge så nært inntil peisen som mulig. I julegave har kattene fått en trådhylle med seks rom som de kan leke, turne og sove i. Disse hyllene har brukt å være veldig populære, men det er grenser for hvor mye de tåler, så håper den vil vare ut jula.

På mandag fikk kattungene sin andre grunnvaksine, og gutten fikk en flott helseattest uten anmerkninger. For to dager siden flyttet han til Verdal, og der skal han bo sammen med en koselig familie som kommer til å gi han masse kjærlighet og oppmerksomhet. De to andre: Pamina og Fløte blir nok boende her hos meg; noe som betyr at jeg ikke har flere kattunger til salgs i denne omgang.

Fortsatt utrygt å være katt...

2010-12-15T13:56:00.001+01:00

http://www.t-a.no/nyheter/article143962.ece

Leser i Trønder Avisa i dag om en katt som har blitt så sterkt mishandla at den døde. Tragisk. Det er ikke mer å si om det. Men dette er ikke noe nytt, og jeg er heller ikke sjokkert, bare fortvilt og oppgitt. Ser for meg at det er unge gutter som vil tøffe seg for hverandre som står bak denne ugjerninga. Eller hvem vet...

Når jeg advarer folk mot at det kan være farlig for katten å være ute, så blir jeg alltid møtt med at det er liten trafikk der de bor. Joda, trafikken har nok en god del katter på samvittigheten, men jeg må si jeg er mer redd for disse pøblene som mishandler en stakkars tillitsfull pus som tror den skal få kos, men så viser det seg at den får det motsatte.

At katten skal få være ute er en utdatert myte, for tidene har forandra seg. Det har blitt mer trafikk, og folk bor tettere på hverandre, så det er ikke så mange friplasser igjen til kattene utendørs.

Har man ikke mulighet til å bygge luftegård til kattene, så er det ikke noe i veien for at pus kan være innekatt. En katt som aldri har vært ute, vet ikke hva den går glipp av.

Jeg anbefaler også på det sterkeste å sterilisere pus, både fordi det er mer enn nok uønska katter der ute, samt at en kastrert pus er mye roligere enn en som er fertil. Katter kan bli fertile allerede når de er 4-5 måneder, så har den fått lov til å være ute så kan den plutselig en dag forsvinne sporløst; mest sannsynlig har den da dratt ut for å finne seg en make og møtt på hindringer på veien som gjør at den ikke kan komme hjem. Det sies også at en katt ikke har fullt utvikla stedssans før de nærmer seg året. Nok en grunn til at en kattunge ikke bør slippes ut uten tilsyn.

Pekefingeren orker jeg ikke å løfte, men det er trist at folk må erfare livets harde realiteter før de skjønner alvor.

For den kreative, finnes det mange flotte løsninger på luftegård, og hvem sier at det kun er katten som skal være i luftegården?

Her er noen tips:

http://www.galionscats.com/catyard.htm

http://www.angelspirit.se/kattegard.php

http://www.manac.dk/Vores%20katte/Kattegaard/Kattegaard.html

Mine katter har tilgang til en luftegård, og den er svært populær. Selv om det er iskaldt ute, må de ut en tur for å få frisk luft, og sjekke at det virkelig er kaldt. Jeg ønsker meg en større luftegård, gjerne en hvor vi to-fotinger kan trives også.

På en kald desemberdag

2010-12-03T20:24:00.005+01:00

Det er kaldt ute nå og kattene koser seg på peishylla. Ettersom peisen varmes opp, trekker kattene ut mot kanten.

Her har Masai Mara, Blåbær og Birrah trukket ut mot kanten, mens Nora har plassert seg sammen med elgen.

Nærbilde av Nora

Og så vesle Zauberflöte som er for liten til å komme seg opp på peisenhylla.

Diet Tomorrow - 21. november 2010

2010-11-21T20:16:00.002+01:00

Ferdig :D

Påbegynt: 20.10.2010

Ferdig: 21.11.2010

Ikke helt sikker på hva jeg vil med dette broderiet. Det er jo søtt, men ikke akkurat noe jeg henger opp på kjøleskapdøra ;)

Min Queen har blitt tante!

2010-11-11T12:30:00.005+01:00

I går ble det født et abyssiner kull hos Synnøve Larsen, som har stamnavnet (N)Fargo's. Kullet består av 2 viltgutter og 2 viltjenter. Foreldrene til kullet heter Thamos Pink Floyd (ABY p) og (N)Ororina's Apricot Beauty (ABY n). Apricot Beauty, eller Couscous som hun kalles til daglig, er kullsøstra til min Queen of Night.

Gode ønsker fra oss her i Steinkjer!

Dette er den ene gutten i kullet. ♥

Fotosession med Tryllefløyte-kullet

2010-11-07T18:02:00.004+01:00

I dag har vi endelig fått tatt noen bilder av de små. De er nå 5,5 uker gamle.

Papageno, Zauberflöte og Pamina.

Pamina lister seg forbi... Zauberflöte og Papageno i bakgrunnen.

Pamina har fått øye på mamman sin.

Papageno og Zauberflöte

2010-11-07T17:56:00.005+01:00

Disse to kattungen er til salgs. De er født 29. september 2010, så de er straks 6 uker gamle.

Og her er noen enkeltbilder av dem:

Papageno (Viltfarga gutt)

Zauberflöte - sorrelfarga jente

(N)Ororina's Pamina - 5 uker gammel

2010-11-04T05:36:00.004+01:00

Kattungene har blitt fem uker gamle, og her et bilde av Pamina.

Familien bor på badet, men Queen synes det er godt å få hjelp med barnepassen, og da tar jeg de små inn på stua så de kan få hilse på de andre kattene og jeg får kost litt ekstra med dem. De er jo så gode! Masai Mara synes de er veldig spennende, og hun tror det går an å leke med dem også. Pamina ble litt redd da Masai ble for voldsom, men Papageno syntes hun var kul. Faren til kullet syns også de små er veldig interessante og skal absolutt lukte og slikke på dem. Han virker litt "klebbåt" (trøndersk uttrykk), men så er det nå hans første kull også da ;) Nora liker ikke tanteungene sine i det hele tatt! Tydelig at hun mener at kattunger skal hverken ses eller høres. Birrah synes de små er veldig interessante, og sitter på trygg avstand og følger med på det de foretar seg, mens Gjendine gir blaffen og later som om hun ikke ser dem.

De små har begynt å spise selv, og lære seg det der med kattedo. Ikke alltid like lett å forstå viktigheten av å sitte oppi doen, når man kan sitte ved siden av, men med litt erfaring så går det nok seg til. Jentene er mest interessert i å utforske omgivelser, mens gutten gjerne vil leke. Blir interessekonflikt av slikt ;)

Diet Tomorrow - 1. november 2010

2010-11-02T02:15:00.003+01:00

Er i full gang med å brodere en muffins, og i går ble jeg ferdig med muffins-pynten.

Påbegynt: 20. oktober 2010

Og slik skal det se ut når det en gang blir ferdig:

Køyeseng?

2010-11-01T12:38:00.001+01:00

Nora og Blåbær slapper av i hver sin "etasje"

Luksus-lapskaus

2010-10-29T01:31:00.004+02:00

Årets elg har endelig kommet i hus, og denne uka bestemte vi oss for å lage sesongens første elg-middag. Valget falt på Stroganoff-gryte. For noen år siden klarte mamma å snoke til seg oppskrifta fra søstras eks-svigerforeldre, og vi falt alle for retten. Og sant og si, det tar ikke så veldig mye lengre tid enn om vi skulle brukt TORO sin versjon. Kjøttet må få koketida si lell den.

Etter at gryta var spiseklar, tenkte jeg veldig mye på hvordan jeg skulle dandere dette for at det skulle se lekkert ut. Beklager å måtte si det, men gryteretten forsvant før jeg rakk å ta noen bilder til bloggen ;P

Har vært på nett nå for å se om jeg kan snoke til meg et bilde av en Biff Stroganoff som var pent dandert, men fant egentlig ikke noen som lignet på mitt ferdige produkt... Og ikke fant jeg "min" Stroganoff-oppskrift noen steder heller.

Her er min oppskrift:

Leander Stroganoff:

ca. 400 g storfekjøtt, skåret i terninger eller skav

1 liten løk - hakkes

2 fedd hvitløk - hakkes

6 dl fløte

1 lite glass med tomatpuré

Sopp (sånn akkurat passe)

Ha ingrediensene i en kasserolle og kok opp. La gryta småputre i 2 timer; eller til kjøttet er mørt. Smak til med salt, pepper og paprikapulver.

Kjempegodt med en tomatsalat til, og kan også serveres med potet, ris, pasta, brød. Men holder man seg til kun salat som tilleggsrett, så kan retten inngå i en lav-karbo diett, og pureen kan kanskje byttes ut med tomatjuice hvis man vil ha litt færre karbohydrater? (Mener det er 13 karbohydrater per 100 gram tomatpuré og bare 3 gram i tomatjuice)

eBay - min "gode" venn ;)

2010-10-25T22:45:00.004+02:00

I lengre tid nå har jeg hatt selvpålagt shoppestopp, men så var det ei som spurte meg om jeg kunne hjelpe henne med å finne ut hvor det gikk an å få kjøpt to broderier hun hadde falt sånn for. Etter litt detektivarbeid fant jeg butikkene på nett, men jeg fant også et par broderipakker til meg selv...

Dette heter "Diet tomorrow" og det har jeg begynt på. Skulle nå egentlig kun jobbe med UFO'er i år, men regler er jo til for å brytes ;)

Dette måtte jeg jo bare ha! Skal henge det opp over kattedoen.

Og enn det! Jeg kom over en selger på eBay som selger Crocs med Hello Kitty motiv, og som sender til Europa. Ikke alle selgerne på eBay sender utenfor sin egen verdensdel, og det var tilfellet med den første selgeren jeg kom over som forhandla disse skoene.

PS. Jeg har fått tips om at det har kommet Hello Kitty-biler på markedet også! Disse er elektriske og miljøvennlige, og joda, jeg kunne godt tenkt meg en sånn bil jeg, men disse er ikke særlig brukervennlige her jeg bor nå. Passer best til bykjøring.

Søt ja? ;)

Noen ord om fedme...

2010-10-14T11:32:00.003+02:00

Jeg har i lengre tid tenkt at jeg skulle blogge om overvekt, for det er så mange rare oppfatninger omkring problemet. Nå i det siste har Kari Jaquesson skapt en del furore med sine utspill om at tjukkasser kan skylde seg selv for at de er feite. Javel?

Her er noen blogginnlegg som gir Kari svar:

Dette blogginnlegget er skrevet av ei som har følt det på kroppen:

http://sexybbw.vgb.no/2010/10/13/skjerp-deg-kari-jaquesson/

Dette innlegget er skrevet av VGs helsejournalist:

http://francislundh.vgb.no/2010/10/12/fedmedebatten-kunsten-a-sette-en-diagnose-pa-det-meste/

Og her er hva Magnus Strømmen, som journalisten over henviser til, sier:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10025478

Jeg har selv møtt Magnus, og mitt inntrykk er at han vet nøyaktig hva det hele går ut på. Han forstår virkelig problemet, men så har han nå møtt en god del med sykelig overvektige også i sin jobb ved St.Olavs.

Tryllefløyte-kullet

2010-10-13T13:48:00.002+02:00

Kattungene til Queen og Nikolai er nå 2 uker gamle. Ungene er trill runde, så Queen har tydeligvis nok melk til dem. Hun passer også veldig godt på dem, så de mangler ingenting.

Navn har de også fått: Pamina, Zauberflöte og Papageno. Jeg brukte litt tid på å komme fram til et tema som kunne passe, og endte opp med Tryllefløyten av Mozart. Gutten var en Papageno, og uansett om jeg fant andre passende guttenavn til han, så klarte jeg ikke å koble meg vekk fra det navnet. Papageno er følgesvennen til Tamino, som er helten. Pamina er Taminos store kjærlighet, og Zauberflöte er det tyske ordet for tryllefløyte. Originaltittelen på operaen er Die Zauberflöte.

Har i dag tatt noen bilder av ungene:

(N)Ororina's Pamina - ABY n (ruddy)

Se så rund og god hun er ;)

(N)Ororina's Zauberflöte - ABY o (sorrel)

Ikke akkurat mager hun her heller ;)

(N)Ororina's Papageno - ABY n (ruddy)

Han var den første til å få øyne, så han har fått et lite forsprang når det gjelder aktivitetsnivå, så han er ikke lenger like lubben som sine kullsøstre.

"Mamma! Noe kikker på meg!"

Birrahgnooloo følger med på Papagenos forsøk på å løpe.

Hva Wikipedia skriver om Tryllefløyten

Nå tror jeg at jeg kan kalle meg voksen...

2010-10-10T12:35:00.007+02:00

For å være helt ærlig var det adskillig skumlere å bli 29 år for 10 år siden. Kanskje fordi det betydde at jeg kun hadde ett år igjen av ungdomstida? Å bli 39 år føles helt greit.

I går dukket det opp noen fra min nærmeste familie for å spise kake og drikke kaffe og PepsiMax.

Gavebordet:

Nydelige roser fra broren min, varme lugger (ullsokker) fra svigermor og et par kuverter i et service som mamma samler til meg. Motivene på koppene er det Rosina Wachtmeister som står bak.

Gratulasjonskort-veggen:

Slik ser kjøleskapet mitt ut akkurat nå. Kortet øverst til venstre er brodert av Gitte. Er det ikke nydelig? Ved siden av henger en kjøleskapsmagnet i keramikk som jeg fikk av henne.

Og dette kortet henger litt lenger ned på kjøleskapet.

Denne gaven fikk jeg i dag:

Det er en gave fra Odd. Er den ikke nydelig? Det er en sølvnål som er laget av smykkekunstneren Esther Helen Slagsvold.

Svigermors blomstervase 10. oktober 2010

2010-10-10T12:24:00.003+02:00

Endelig begynner jeg å føle at broderiet er "mitt", og dermed også litt morsommere å jobbe med.

Angelique og Eleonora har kommet opp på veggen!

2010-10-10T12:21:00.001+02:00

Så har endelig Angelique og Eleonora kommet opp på veggen:

(N)Ororina's Birrahgnooloo - 13 mnd gammel

2010-10-10T12:19:00.002+02:00

Birrahgnooloo er nå blitt ett år gammel og stor jente.

Det er vel på tide å begynne å tenke på passende hanner til henne... ;)

Queen of Night og Nikolai har blitt foreldre

2010-09-30T21:16:00.004+02:00

I går, 29. september, fødte (N)Ororina's Queen of Night et kull på tre unger. To vilt og en sorrel.

Queen passer godt på ungene sine, og aksepterer ikke at noen tuller med dem.

Kjøkkenvekta mi ville ikke fungere da jeg skulle veie ungene i går, så i dag har jeg vært på OBS! og kjøpt meg ei ny ei:

Abyssinerunger har ikke evne til å ligge i ro når jeg skal veie dem, så derfor tenkte jeg at denne vekta ville være perfekt. Ikke bare å stikke av her nei ;)

Den ene vilt-ungen er nok gutt, og de to andre ungene er jenter - i hvert fall har ikke de like stort utstyr som han ;)

UFO-oppdatering 5. september 2010

2010-09-05T11:00:00.001+02:00

Løperen er endelig ferdig, så hva nå? Har i dag gått i gang med å lete opp UFO'ene mine, og funnet fire stk. Eller ja, den ene er ikke min men en jeg har lovt å gjøre ferdig.

Denne fant jeg nederst i kista mi:

Dette ble påbegynt på tampen av 2002, og slik skal den bli når den blir ferdig:

Kan ikke akkurat skryte av at jeg har kommet så veldig langt...

Som sagt, fant det nederst i kista mi, men jeg har et lite problem... Mønsteret og garnet lå ikke i samme posen, så nå er det store spørsmålet hvor jeg har gjemt det? Har gått gjennom kista men kan ikke finne det. Jaja... Kanskje det ikke er meninga jeg skal fortsette på det? Nå som jeg fikk se det fikk jeg veldig lyst til å gå løs på det. Ja, det er et stort prosjekt, men det er ikke "mikrosting". Det er en stor duk, så det er ikke noe sommerarbeid for det blir rimelig varmt under alt stoffet. Venter kattunger i slutten av denne måneden, så om noen måneder blir jeg nødt til å legge det vekk så ikke kattungene ødelegger det. Katter elsker å hjelpe til med å brodere så da er det bedre å holde på med noe som er lett å gjemme bort; slik som de neste UFO'ene jeg har tenkt å presentere nå.

Er ikke denne søt?

Jeg begynte på denne i oktober 2008, og de friske fargene frister til å fortsette på den.

Ikke kommet så veldig langt akkurat:

Og så er det bestillingsverkene da:

Denne skal mamma ha:.

Og så langt har jeg kommet:

Her er det snakk om mikrosting, og en er veldig avhengig av godt lys, og "leselupelampe" mi vil komme til nytte; noe som igjen gjør broderiet til et vinterprosjekt.

Og denne er svigermor sin:

Hun har begynt på den selv, men så begynte det å tette seg og da la hun den fra seg.

Så, hva skal jeg i gang med?

Duken og svigermors broderi har noenlunde de samme fargene som løperen jeg nettopp er ferdig med, men hvis jeg tar en av dem og så bytter på å brodere med en av de to andre, så vil jeg få inn litt variasjon i farger.

Dyreliv 2. september 2010

2010-09-02T22:59:00.002+02:00

Påbegynt: 29. mars 2002

Ferdigbrodert: 2. september 2010

Så nå er det bare monteringa igjen.

Hekleforsøk

2010-09-02T22:38:00.004+02:00

Har i lengre tid ønsket å prøve meg på hekling igjen; en teknikk jeg ikke har prøvd meg på siden jeg gikk på ungdomsskolen. På den tiden var jeg mer interessert i å strikke, og det var veldig mange flotte strikkemønstre. Alle strikka på den tida. Vi satt i gangene i friminuttene og strikka, vi strikka i timene og når vi så TV. Hekling var harry, og ikke fantes det så mange fristende heklemønstre å hive seg på.

I løpet av de siste årene ser det ut som om hekling begynner å bli populært. Hekla-luer er plutselig blitt poppis. Det har kommet masse spennende og fint garn, og jeg har jo også fått øyenne mine opp for at det finnes mye fint innen hekling også. Muligheten er mange.

Sist mor var her, ba jeg henne om hjelp til å komme igang med et hekleprosjekt. Garn fikk jeg av henne. Heklekrok fikk jeg som velkomstgave i Hobbyklubben.

Og her er mitt nye prosjekt:

Det skulle bli en gryteklut, men jeg tror vi nøyer oss med å si at det skal bli en prøveklut - LOL.

Ikke døm meg for hardt, det er mitt første seriøse forsøk på å hekle. Målet er å bli flink, og da må en øve seg.

Filosofiske nattetanker...

2010-09-01T02:18:00.003+02:00

Å brodere er som å lese en bok: Umulig å slutte før en har lest ferdig kapittelet. Når en har kommet til slutten av kapittelet, er veien kort til at man hiver seg over neste kapittel.

En god bok er vanskelig å legge fra seg, akkurat som et broderi som er morsomt å jobbe med.

Er boka kjedelig må en tvinge seg selv til å fortsette, men jo mer man tvinger seg til å fortsette, jo tøffere blir det å fullføre.

Dyreliv 28. august 2010

2010-08-28T13:03:00.002+02:00

Så langt har jeg kommet nå:

Og jeg må bare innrømme at nå er jeg rimelig gira på å få ferdig løperen!

Det som står igjen er tranen og to hjort; en som står og en som ligger i gresset, samt litt buskas..

Jovisst fins tannfeen

2010-08-28T10:45:00.002+02:00

Jeg er ekspert på å utsette å bestille time hos tannlegen. Etter at jeg ble for gammel til å ha krav på gratis tannlege har jeg ikke hatt fast tannlege, men gått til den som hadde hatt tid til meg ved behov... Det er utrolig hvor lenge man klarer å gå med litt vondt i tennene. Og ising i tennene? Vel, ikke noe som tannkrem mot ising i tennene kan gjøre noe med. Ising i tennene er vel første varsel om at en bør bestille time hos tannlege snarest? Det er jo ikke sikkert man kommer inn med en gang til den tannlegen man helst vil gå til...

I vår tok jeg mot til meg og gikk inn på tannlegekontoret her i Steinkjer og bestilte tannlegetime. Alt var fryd og gammen. Joda, hull i noen av tennene hadde jeg, men det ble fiksa på. I juni ble bakerste jekselen fiksa på, men hullet hadde nok vært litt for stort, for fyllinga pressa på nerven, og nerven ble bare surere og surere. Nå i august ble den skikkelig dritsur, for å si det mildt, og tannpina dukket opp for alvor. Ikke snakk om at den ville gi seg, men ble bare værre og værre. På tirsdag, denne uka, gapa jeg til tannlegen igjen, og tanna ble trukket ut.

Etter at jeg kom hjem, la jeg tanna i et glass med vann. Hei, endelig har jeg muligheten til å sjekke om tannfeen virkelig finnes! Den gangen jeg var lita, fikk jeg mistanke om at det var foreldrene mine som bytta ut melketennene våre med et pengestykke. Jepp, jeg tok dem på fersken en gang :P

Se hva som møtte meg dagen etter:

Tanna er borte, men glasset er fylt opp med masse penger. Hvilken gavmild tannfe :D Og et bevis på at tannfeen virkelig eksisterer! Neste prosjekt blir å bevise at julenissen eksisterer også...

Avislesing

2010-08-23T19:29:00.002+02:00

Masai Mara er ferdig med gjennomgangen av dagens avis...

Dyreliv 19. august 2010

2010-08-19T09:03:00.001+02:00

Fant ut at det passa veldig fint med en oppdatering av Dyreliv-løperen. Det ble en liten pause i broderinga etter at jeg ble ferdig med forrige prosjekt; som nå er levert inn til innramming. Hadde egentlig tenkt å gå løs på en annen UFO, men så ble det til at jeg tok fram Dyreliv-løperen fra Eva Rosenstad, i stedet. Begynte på det våren 2002, men så dukket det opp viktigere prosjekt som skulle fullføres, og løperen ble en UFO. Tok opp arbeidet på den i fjor vår, men nok en gang dukket det opp noe viktigere. Forhåpentligvis får jeg den ferdig denne gang.

Etter at jeg hadde klargjort broderiet for fotografering, stilte Masai Mara seg opp ved siden av det. Tydelig at hun ville være med på bildet også. ;)

Et nærbilde av broderiet slik det ser ut akkurat nå:

Det er da ikke så mye igjen? Er jo over halvveis :)

Slik så den ut da jeg la den fra meg i fjor vår:

Og slik skal den se ut når den blir ferdig:

Matryushkadukker

2010-08-19T04:16:00.005+02:00

Russiske dukker er et annet ord på disse dukkene, og jeg har i flere år vært fasinert av dem. De er laget av tre og som regel påmalt russiske folkedrakter. Dukkene kan åpnes og inni er det en ny dukke som igjen kan åpnes, med unntak av den minste og siste dukken. Vanligvis består en matryushka av fem dukker, men jeg har også en med 13 dukker i min samling.

Dukken er et russisk symbol på morsfiguren, frodighet og fruktbarhet, og er den mest brukte gaven både til voksne og barn, til fødselsdager og bryllup, som barselsgave eller innflytningsgave.

Måten de er laga på er mye den samme som for 100 år siden.

Ordet matryuska er sammensatt av kvinnenavnet Matryona og det russiske ordet babuska som betyr bestemor.

I 2003 var vi i Tallinn, og der kom vi over en butikk som solgte matryushkadukker

Matryushka-himmelriket

Det var utrolig vanskelig å velge bare én dukke blant så mange flotte dukker, men det ble da et par ;)

En litt glemt dille

2010-08-19T02:48:00.002+02:00

Jeg har nok et snev av samlemani, må nok bare innrømme det. Og når jeg begynner å samle på noe, så kjøper jeg - om jeg behøver det eller ikke. For noen år siden var Diddle en dille som mange kasta seg på, men jeg kom liksom aldri helt overens med denne rare Diddle-figuren. Joda, han var søt... På denne tiden oppdaga jeg også Hello Kitty, men det var så og si nærmest umulig å finne dingser med henne på. I stedet dukket det opp et alternativt som jeg omfavnet; figurene i NICI-serien. Her er noen av NICI-figurene mine:

- tigerveske

- mobil-tiger-veske

- turkis fe-troll, eller noe sånt. Litt usikker på hvilket dyr han skal forestille, men han har nå vinger.

- marihøne-kjøleskapsmagnet.

Har også en sommerfugl-kjøleskapsmagnet et eller annet sted. Har brukt å ha den på kjøleskapet, men kattene mine er vilt begeistra for den og jobber iherdig med å fange den hvis den står på kjøleskapet. Har også et par katte-nøkkelringer og en ku-nøkkelring.

Disse figurene er veldig dyre, og det er en stund siden jeg fant noe jeg virkelig likte.

Andre diller... tja... joda, det har jeg hatt og har, men de kan jeg jo blogge om en annen gang ;)

Broderioppdrag?

2010-08-11T19:26:00.004+02:00

Jeg har i det siste fått et par forespørsler om jeg kunne tenke meg å brodere på oppdrag, men har endt opp med å si nei.

Det er flere årsaker til det.

1. Jeg har allerede tre oppdrag som jeg sliter med å fullføre.

2. Jeg har katter som gjerne hjelper til med broderinga, så kattehår i broderiet er umulig å unngå. (Det er for kjedelig å sitte i et kattetomt rom å brodere.)

3. Jeg broderer for kosens skyld, og lysten til å brodere går i bølgedaler. Å tvinge meg selv til å brodere fordi jeg har en deadline, er det samme som å risikere å drepe lysten til å brodere.

4. Vanskelig å prissette broderiarbeid. Skulle jeg tatt f.eks. 10,- timen, vil broderiet fort bli alt for dyrt for oppdragsgiver. Stoff, garn og mønster kommer i tillegg.

I fjor broderte jeg en slik klokkestreng på oppdrag:

Det tok meg 5 dager å brodere, og jeg tok 250,- for jobben. Materialpakken, som inneholder stoff, garn og mønster, koster 298,- (før porto og ekspedisjonsgebyr) hos Atlejé Margaretha.

Spenn spikka sprø?

2010-08-08T12:48:00.000+02:00

Jeg har i lengre tid hatt innkjøpsstopp, og da særlig innenfor broderipakker og eBay. Men nå har jeg altså tatt en tur inn på paradis (les: eBay) igjen for å se på utvalget, og oppdatere meg på nye ting som har kommet innen broderipakke-verdenen...

Dette broderiet fikk jeg tips om på hobbykroken, og løp rett inn på eBay for å ta den i nærmere øyesyn. Forlot sida, men klarte ikke å få broderiet ut av hodet. Det gikk til og med ut over nattesøvnen. Så da så... Jeg bestilte det på fredag, og på mandag dukka det opp i postkassa mi :D

"Planetarius" fra Bucilla (Heirloom collection)

Mål: 37x46 cm

Broderes på sort bomullsvev. (Jadda, jeg et totalt sprø!)

Det er veldig detaljrikt og med både korssting og halvsting. Ser ut som om det er franske knuter som utgjør de minste stjernene. Jeg digger attersting, men det ser ut som om jeg skal få noe å bryne meg på på kappekantene hans... Og trollmannen er jo så søt da; og med bollekinn i tillegg - LOL.

Dette fant jeg først på abullrun, men fant den igjen på eBay hvor jeg fikk den til en mye lavere pris.

Abullrun er et seriøst internettfirma som selger broderipakker til hele verden. Har kjøpt hos dem tidligere, og har aldri hatt noe problemer med dem. Har man først handlet hos dem, får man rabatt ved senere kjøp. Så vil man unngå eBay, så er Abullrun et godt alternativ.

Har så lyst til å brodere peoner, men det har vært vanskelig å finne et motiv jeg føler jeg virkelig liker; helt til i kveld. Gjorde et søk på eBay, og disse to broderiene dukket opp; begge fra Dimension:

"Peonies and Delphiniums" fra Dimension Gold Collection

"Peonies and Canterbury bells", også fra Dimension Gold Collection

Klarer ikke helt å bestemme meg for hvem av disse to jeg liker best, men den første virker lysere og meg åpen og lett. Har lagt inn et skambud på dem begge så får vi se da...

Min lille dille...

2010-08-08T04:07:00.006+02:00

En kan kanskje lure på om jeg har gått i barndommen, for det å eie en Hello Kitty-ting er liksom noe barnslig noe, eller? Virker nå sånn hvis man kommer over Hello Kitty i norske butikker, men ute i den store vide verden, er Hello Kitty big business, og eBay, for eksempel, bugner over av Hello Kitty ting; også for voksne damer.

Her er min lille Hello Kitty-samling:

* Grå veske med sort trykk, kjøpt på OBS! for 49,-

* Rosa stoffrull med Hello Kitty trykk. Kjøpt på Jysk. Husker ikke prisen, men det kan ikke ha vært alt for dyrt.

* Hello Kitty bamse, kjøpt på Liseberg i 2002. Dette er den aller første Hello Kitty-tingen jeg kom over. Jeg hadde knapt hørt om figuren, så da jeg så den i Liseberg måtte jeg jo bare ha den.

*Handlenett i ulike farger til en slikk og ingenting på eBay. Portoen derimot...

*Små Hello Kitty-emaljer, også kjøpt på eBay. Vises ikke så godt på bildet, men ligger til høyre for handlenettene.

* Brevpapir A4 - pakke med 50 ark til $2 kan en vel ikke klage på vel?

* Hvit skai-veske. $8 på eBay... Den er stor og romslig, men festet til skulderreima er svak så en må være forsiktig og ikke fylle på med tunge ting.

* Hello Kitty Pez-dispenser (KIWI i går)

* Bok om Hello Kitty... (den kunne jeg ha spart meg...)

Har også et brevsett med konvolutter og brevpapir + en minnepinne, men de ble ikke med på bildet.

Minnepinnen ser slik ut:

Og det er plass til 2 GB på den.

På OBS! i går, fant jeg disse søte Crocsene:

Dårlig gjort at de ikke har dem i større størelser enn 32 :( Fant en selger på eBay som selger Hello Kitty Crocs i voksenstørrelse, men selgeren sender ikke til Europa.

Må nok bare innrømme at jeg har hatt en fasinasjon for Hello Kitty helt siden jeg så henne for første gang. I flere år fornekta jeg henne, og prøvde å overbevise meg selv om at jeg ikke likte henne, og at hun kun passa for jenter i rosa-alderen. Vel, i det siste har det begynt å dukke opp Hello Kitty produkter i flere butikker, men disse butikkene har også tolka det dit hen at Hello Kitty passer best for rosa-jentene.

Hello Kitty er tydeligvis en populær figur ute i verden, og mange produsenter har skjønt at også eldre jenter elsker denne naive og søte kattefiguren, noe det vide varespekteret tyder på.

Som sagt, på eBay kan man finne alt mulig slags Hello Kitty-ting; slik som klær, sko, vesker, klokker, sminke, smykker, etc. Ja alt som det går an å putte en Hello Kitty figur på. Men må nok bare innrømme at jeg fikk litt hakeslepp da jeg kom over denne:

Jepp, det er en vibrator... Så Hello Kitty er visst ikke så uskyldig som jeg trodde lell - LOL.

Og her ser dere den i bruk:

Ja, hvor skal man ellers bruke en vibrator?

Klatrepus

2010-07-27T13:30:00.003+02:00

Her er årsaken til at Torbjørn Egner ikke hadde med noen abyssinere i historien sin om Klatremus Lillemann...

Fawn og Angus har oppdaget en stige, og den må jo sjekkes ut. Angus prøvde seg i stigen han også, men hoppa ned da kameramannen dukket opp.

Aby på inspeksjon i tuntreet.

Jordbær-boom

2010-07-22T01:44:00.002+02:00

Har fått tak i et par bøtter med jordbær, og da måtte jeg jo bare benytte sjansen til å lage en jordbærkake.

Se hvilken herlig sommerdag...

2010-07-08T20:01:00.010+02:00

Jeg og Aby gikk oss en tur opp til kalvene i kveld for å se til dem.

Denne dama er ikke særlig lett å fotografere, for når jeg setter meg ned på huk så tror hun det er kos å få. Så av alle bildene jeg tok av henne, er nok dette det eneste hele hun kom med på bildet.

Kalvene ventet tydeligvis på oss, og skal love de ble ivrige da de skjønte at vi kom med godis (les: kraftfôr)

Therese (til venstre) og Anna

Anna og Suzana

Suzana er den eldste i kalveflokken, og som sin navnesøster i Harstad, får hun stå for musikken ;) I hvert fall har hun fått æren av å bære bjella.

Her kan du laste ned låta til Suzana fra Harstad: Someday

Suzana spiser mjøl fra stubben.

Therese trodde visst jeg hadde gått for å hente mer godis. Så feil kan man ta...

Da vi nærma oss hovedhuset, fikk vi øye på en sort prikk som trona øverst oppe på bakken. Speidende.

Jepp, det var Angus som venta på oss. Han er nå blitt 8 år gammel.

Også Fawn satt og venta, og både hun og Angus var ivrige på å få komme inn en tur. De to har blitt et skikkelig radarpar og er avhengige av hverandre.

(Suri)katt

2010-07-08T01:15:00.010+02:00

Queen of Night på alerten

Hun minner meg litt om en surikat når hun står sånn...

En surikat på vakt.

Angelique 5. juli 2010

2010-07-06T02:40:00.002+02:00

Hvilken lettelse. Jeg er ferdig med Angelique!

Jeg frykta for at den nederste biten av broderiet ville bli kjedelig å brodere, men der tok jeg feil. Jeg har kost meg med nesten hvert et sting. Og nå er det ferdig. Jippi!

Tidligere har jeg brodert Eleonora, så nå kan jeg gå i gang med å få dem innramma. Ok, må nok vaske dem grundig først ;)

En krøllete utgave av Eleonora:

Angelique 17. juni 2010

2010-06-18T03:53:00.003+02:00

I det siste har jeg vært svært ivrig med å brodere, og har nesten ikke hatt tid til å legge det fra meg; så gøy har det vært. Og ja, det er ikke mye igjen. Satte meg ned og telte gjenværende sting, og kom til at det er ca 5400 sting igjen.

Nærbilde av de to siste ukers innsats:

Bilde av hele broderiet slik det ser ut nå:

Angelique 31. mai 2010

2010-06-01T14:19:00.005+02:00

Litt stolt av meg selv syns jeg at jeg har lov til å være, for jeg har fått til en del på dette broderiet i mai.

I går, 31. mai, ble jeg ferdig med det femte mønsterarket av i alt åtte mønsterark, og jeg er godt i gang med det sjette. Mønsterarkene overlapper hverandre en del, så jeg har begynt å bevege meg inn på de to siste arkene også. Klarer jeg å opprettholde dette tempoet, blir jeg ferdig med det nå i sommer. Det hadde vært herlig!

Og så et oversiktsbilde.

Midten av broderiet er rett under tommelen hennes.

Her kan du følge fremgangen jeg har hatt med dette broderiet

Og her er en link til "søstra" hennes som jeg er ferdig med

Noen av englene mine

2010-06-01T14:16:00.003+02:00

Viktig å slappe av mellom all lekinga.

Fra venstre: Nora, Masai Mara, Blåbær og JAS Gripen (bakerst)

Og her er et bilde av min lille JAS Gripen

Hun ble ett år nå i vår.

IC Nile Didgeridoo - 2 år gammel

2010-05-08T19:41:00.004+02:00

Så har gullgutten vår blitt 2 år gammel. Har lenge planlagt å ta noen nye bilder av han, men han er ikke så lett å ta bilder av ettersom han foretrekker å stå bak kamera...

Han har gjennomgått en stor forvandling, utseendesmessig, nå i vinter, og han har blitt mye tryggere på seg selv.

Fargen har blitt enda dypere, og hodet har blitt bredere så snuten virker ikke fullt så lang lenger. Dessverre ser det ut som om ørene har krympet litt ;)

Hans positive sider er: Sterk hake, god profil, varm og sterk pelsfarge, herlig lynne.

Heia Skandinavia (ESC)

2010-05-08T19:32:00.000+02:00

Fant ei nydelig låt på Spotify som heter ”This is my life” og synges av ei svensk jente som heter Anna Bergendahl. Og nå går jeg og nynner på denne låta. Stor var min overraskelse da det viser seg at dette er Sveriges bidrag i Grand Prix (Eurovision Song Contest) som skal gå av stabelen på Fornebu i slutten av denne måneden.

Så langt har jeg bare hørt bidragslåtene fra Skandinavia. Danmarks bidrag er ei flott og fengende låt, og en typisk Grand Prix låt. Låta ble vraka i Sverige, så da tilbød låtskriveren låta til Danmark i stedet. Hadde jo vært kjempegøy om de fikk flere poeng enn Sverige ;)

Det norske bidraget minner meg om en musikal. Didrik, som synger låta, synger som en gud, men jeg tviler det blir seier i år, selv om jeg ikke har hørt alle bidragene enda.

Litt usikker på hva jeg skal synes om det Islandske bidraget. Vakker låt og flott sangerinne med kraftfull stemme. Den er litt musikalaktig og litt Grand Prix-aktig. Så tja… Hvem vet? Jeg fikk ikke helt tak i den, men mange av låtene vokser jo flere ganger man hører dem, og det er ikke alltid at den man falt for først blir den som går av med seieren.

Hva Finland har funnet på i år, må dere ikke spørre meg. Er det en spøk? De skal ha kred for å synge på finsk, men disse ”danserne” og ”felespilleren” kunne de kanskje klart seg uten? Eller driver de bare gjøn med fjorårets vinnerlåt? Det var nå i hvert fall det som slo meg da jeg så og hørte deres bidrag.

Jaja. Lykke til Skandinavia!

Og her er Annas billett til Idol 2008 i Sverige.

Hvilken stemme!

Katteutstilling i Östersund 2. mai 2010

2010-05-08T19:13:00.004+02:00

Den 2. mai dro vi til Östersund, Sverige, for å delta på en katteutstilling. Vi stilte med fem katter.

Oversiktsbilde fra panelet.

Våre katter: navn + farge + klasse + resultat
(N)Ororina's Queen of Night ABY n - klasse 9. CAC
(N)Ororina's Noldus ABY p - klasse 11. Ex.1
(N)Ororina's Birrahgnooloo ABY n - klasse 11. Ex.2
(N)Ororina's Nora ABY o - klasse 11. Ex.1
(N)Ororina's Masai Mara ABYn - klasse 12. NOM

Bilder fra Masai Maras første panel-opplevelse:

Tre små som venter på at det skal bli deres tur til å konkurrere om BIS

(N)Ororina's Masai Mara sitter i midten.

(N)Ororina's Masai Mara blir vurdert av Monika Bokström

Angelique 7. mai 2010

2010-05-08T18:42:00.004+02:00

Nå er det veldig veldig lenge siden jeg har kommet med noen nyheter angående broderinga mi, og nei da, har ikke lagt hobbyen på hylla riktig enda ;)

Så mye har jeg brodert så langt i 2010

Og her er et oversiktsbilde av broderiet jeg jobber med for tida:

Jeg er over halvveis, så det er jo bare resten igjen ;)

Masai Mara - 5 mnd gammel

2010-04-20T22:50:00.004+02:00

Så har lillejenta mi blitt 5 mnd, og om knapt 2 uker skal hun stilles for første gang. Pelsen er litt tykk, men vi har hatt vinter og hun er fortsatt en kattunge. Bunnfargen er varm og hun har nesten ingen markeringer. De hun har håper jeg vil forsvinne når hun blir eldre. Jeg klager heller ikke på tickingen hennes.

Ikke så værst profil, eller? Litt salrygga på dette bildet, men det er fordi hun har fått øye på noe hun så gjerne skulle undersøkt nærmere. (Se forrige bloggpost da dette bildet ble tatt samtidig med bildeserien der.)

Som abyssinere flest, elser også denne jenta å ligge på noe varmt.

Om å gå på "line"

2010-04-20T22:40:00.003+02:00

Masai Mara har veldig lyst til å balansere på lista på toppen av brystpanelet...

"Fikk nå i hvert fall snudd meg..."

Masai Mara ser TV

2010-04-20T22:19:00.003+02:00

Avatar i 2D er k j e e e d e e e l i i i g!!!

Lillefrøkna prøver å finne ut hvordan hun skal få hilst på de to i TV-bildet

Hvordan holde styr på kattene...

2010-04-12T14:50:00.002+02:00

I dag fikk jeg en e-post med kattebilder, og disse var såpass fornøyelige at jeg bare MÅ dele dem med dere :D

Legg merke til at det ikke er en eneste abyssiner blant disse kattene...

Æ kainn bake..

2010-03-06T02:50:00.005+01:00

Nok en gang har jeg prøvd meg på mammas suksessterte...

Håper den smaker godt jeg... Og den ser jo ikke så værst ut heller kanskje... Å lage gule durter på toppen av kaka har jeg aldri fått til. Mamma er ekspert på det. Mens jeg? Sukk. Men, de siste durtene ble perfekte :D For å kamuflere de som ikke ble perfekte har jeg dytta på noen lilla blomster, og det fungerer da fint det?

Oppskrifta er enkel.

Oddruns suksessterte

Bunn

6 små egg (eller 5 store)

300 gram melis

300 gram mandler (males)

1-2 ts bakepulver.

Skill eggehvitene fra plommene og pisk eggehviten stiv. Bland kjapt inn de andre ingrediensene. Del røra på to like store former. (f. ex. rundform 24dm). Stekes samtidig i en varmluftsovn på 180 grader i 25-30 min.

Krem:

6 eggeplommer (eller fra 5 store egg)

200 gram sukker

1 dl fløte

Rør ingrediensene sammen i en tykkbunnet kjele, og sett det på svak varme. Rør hele tida til det begynner å tykne. (NB! Brenner seg lett som fy, så ikke glem å rør!)

Avkjøl!

Rør inn 150 gram meierismør (Tine sin selvfølgelig ;P). En stor fordel om smøret er romtemperert, men ikke flytende.

Legg fyllet mellom lagene, men gjem unna en liten dæsj til å pynte med oppå kaka.

Smelt din favoritt kokesjokolade i vannbad og smør det utover toppen av kaka. Pynt med resten av kremen; gjerne durter hvis du får til det. Kremen kan også brukes til å skrive med.

Sånn kan kaka se ut når mamma har laget den:

Se så perfekte hennes fire durter er :D

(Det heter kanskje ikke durter, men jeg kaller dem det.)

Et falskt regnbuekull

2010-03-05T09:35:00.004+01:00

Det er litt stas når det dukker opp en abyunge av hver farge i et kull. Vel, så langt har jeg ikke hatt hellet med meg, men har jo vært så nær så nær et par ganger. Men her har jeg nå fått bilde av alle de forskjellige fargene på ett brett:

Fra venstre: Nikolai som er blå, Nora som er sorrel, Birrahgnooloo som er vilt og Noldus som er fawn.