I dag sovnet min vakre Angus for godt. Han har vært pjusk i noen dager, så vi skjønte hvilken vei det gikk. 16,5 år er jo en bra alder for en katt.
Ikke alltid så lett å fotografere sorte katter. En må alltid tenke på bakgrunnen. |
Angus var en svart huskatt med vakre grønne øyne. Han var meget snill og tålmodig, og så positivt på alt. Kom det snø, satte han seg på sparken i påvente av kårkjerringa skulle ut og hente ved, for da ble det en sparktur på han. Og gikk vi oss en tur, ble han gjerne med.
Her sitter han på en av sine yndlingsplasser. Fra dette punktet hadde han full oversikt over hvem som gikk inn og ut. |
Han var en dyktig jeger, og hjalp til med å holde musebestanden nede i fjøset. Som takk fikk han sildråpene, de første dråpene med melk som vi melker ut av kua før vi setter på melkeorganet.
Selv om han syntes det var stas å sitte på spark, var nok sommeren hans yndlingsårstid. For noen år siden la vi merke til at han ble stivere i leddene når kulda kom.
Angus og Argus - sommeren 2002 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar