Angus: 16. juni 2002 - 24. januar 2018

I dag sovnet min vakre Angus for godt. Han har vært pjusk i noen dager, så vi skjønte hvilken vei det gikk. 16,5 år er jo en bra alder for en katt. 

Ikke alltid så lett å fotografere sorte katter. En må alltid tenke på bakgrunnen. 

Angus var en svart huskatt med vakre grønne øyne. Han var meget snill og tålmodig, og så positivt på alt. Kom det snø, satte han seg på sparken i påvente av kårkjerringa skulle ut og hente ved, for da ble det en sparktur på han. Og gikk vi oss en tur, ble han gjerne med.

Her sitter han på en av sine yndlingsplasser. Fra dette punktet hadde han full oversikt over hvem som gikk inn og ut. 

Han var en dyktig jeger, og hjalp til med å holde musebestanden nede i fjøset. Som takk fikk han sildråpene, de første dråpene med melk som vi melker ut av kua før vi setter på melkeorganet.

Selv om han syntes det var stas å sitte på spark, var nok sommeren hans yndlingsårstid. For noen år siden la vi merke til at han ble stivere i leddene når kulda kom. 

Angus og Argus - sommeren 2002

Angus ble født om morgenen den 16. juni. Han var en stor klump og kom baklengs. Mamma Sofie måtte ha hjelp til å få han ut. En time senere ploppet lillebror Argus ut. For ti år siden valgte vi å omplassere Argus, for han var så sint på alle de andre kattene, og spesielt Angus. Argus godtok sitt nye hjem med en gang, og fikk det veldig bra.

Facebook-pause

Plutselig fikk jeg mer enn nok av Facebook. Jeg brukte alt for mye tid der inne også. Måtte inn og sjekke, rett som det var, om noen hadde lagt ut noe av interesse. Jeg fikk ikke gjort så mye annet.

Det er vel snart to måneder siden jeg tok den drastiske beslutningen om forlate Facebook. Kontoen eksisterer fortsatt, så det er fullt mulig å kontakte meg via Messenger, men jeg har slettet alle jeg kjenner, forlatt alle grupper og endret litt på navn og profilbildet.
Har du behov for, eller ønsker å komme i kontakt med meg, så kan du jo ringe eller sende e-post? Jeg er også på Instagram. 

Et liv uten Facebook er ikke like enkelt som for 10 år siden, for Facebook samarbeider med så mange andre aktører der ute på nettet, så det å slette kontoen blir ikke aktuelt.
Jeg kommer nok til å returnere til Facebook igjen når jeg føler meg klar for det.

Utekattproblemet

Jeg blir så redd når jeg får telefon fra en veterinærklinikk som har fått inn en katt registrert på meg. Det gjelder jo en katt jeg har solgt. Første gangen de ringer om en katt, så tenker jeg at katten har klart å komme seg ut ved et uhell. Andre gangen, blir jeg oppgitt over at eieren ikke kan passe på katten sin. Tredje gangen... da kommer angsten inn!

I visse områder er ikke folk vant til at katter er ute, og i hvert fall ikke rasekatter. Når de finner en katt som tydeligvis ligner på en rasekatt, så tenker de at denne katten må ha klart å komme seg ut ved et uhell. Enten tar de den med til nærmeste veterinærklinikk eller de tar den med hjem og prøver å finne ut hvor den hører hjemme derfra. Steder hvor det bor mange folk, og der mange ferdes, er det ikke like lett å informere alle om at akkurat denne katten hører til i området, og han har mulighet til å komme seg inn igjen når han vil det.

I dag ringte en veterinærklinikk og spurte om jeg savnet en katt. En av de jeg har solgt i år, hadde blitt bragt inn til dem. Det er andre gangen en veterinærklinikk ringer meg angående denne katten, og tidligere i høst, var han også på en savnet-side på Facebook. Jeg ble redd i dag. Fikk bare lyst til å dra og hente han selv. Kontakten eierne og var nok litt ufin.
Nå har jeg solgt denne katten, og dermed også solgt alle rettighetene til han, så selvfølgelig kan ikke jeg bare dra og hente han. Han er ikke min lenger. Jeg fikk en helt grei forklaring av eier av hva som hadde skjedd, og han hadde blitt funnet et par minutter etter at han hadde gått ut for å lufte seg. Er kanskje på tide å få denne katten registrert over på de nye eierne i dyre-ID før jeg får hjerteanfall ;)
På den annen side kan det jo kanskje være greit at katten er registrert på meg, for da får jeg i hvert fall melding hvis katten er påkjørt...

Nei, jeg egner meg ikke som katteoppdretter for tida. Ikke så lenge jeg ikke klarer å distansere meg fra deres skjebne. De får det jo bra. De blir jo elsket. Denne katten jeg skriver om her, har det som plommen i egget. Han har frihet til å gå ut en tur hvis han har lyst til det, og han har voksne mennesker å kose med og som passer på at han har mat og får veterinærhjelp hvis han skulle behøve det. Men jeg forstår de som nekter å selge sine kattunger til folk som vil la dem gå fritt ute.

Pippi Langstrømpe

Den 2. november begynte jeg på et nytt broderi, og jeg er fornøyd med framdriften. Med dette tempoet kan jeg kanskje bli ferdig med det i år? Lov å være optimist ;) 

Sånn skal det se ut når det blir ferdig: 

Broderiet er utgitt av Lanarté

Dørene lukkes...

Så nærmer abyssiner-eventyret seg slutten her hos (N)Ororina's/meg. Skal bare prøve å få gjennomført min aller siste plan, og det er å pare Ch Alina von Kalimdor *CH og (N)Ororina's Anton. Anton ble født i mars, så nå går vi og venter på at han skal bli kjønnsmoden. Alina er allerede klar for det meste ;) 

Anton - 6 mnd gammel

Anton tegner til å bi en flott mann, og jeg tror han blir en bra match for Alina. Han bor hos fôrvert, og det er ikke aktuelt å låne han bort. Han vil bli kastrert så fort han har blitt far. Innavlsgraden mellom Alina og Anton er på 0% etter 5 generasjoner og 0,27 på 6 generasjoner. Begges stamtavler finnes hos FindUs og hos NRR sin stambok. 

Alina på utstilling i Sundsvall i fjor.

Alle kattene og kattungene jeg hadde tenkt å selge (i denne omgang) er solgt, så per i dag sitter jeg igjen med Aby og Angus (som nå er 13,5 og 15 år gamle), Chennai, Baby, BabyBaby, Alina, Klara og Josefin. 

2017 har vært et turbulent år for meg, hvor liv og død har gått hånd i hånd. Jeg er psykisk sliten. Jeg hadde noen flere parings-planer før jeg skulle gi meg med aby-oppdrett, men dette er nå skjært ned til ett kull; det mellom Alina og Anton. 

Og en bitteliten annen ting... Jeg har tatt pause fra Facebook. 

Liv og røre

Kattungene regjerer huset for tida, men hva annet kan man vente når en absolutt ikke hadde tålmodighet til å spre kullene utover året, men absolutt la alle damene få ungene sine samtidig? Ungene er nå 4 måneder gamle, og om en måned reiser tre av dem til sine nye hjem. Men hva med resten? Vet du av noen som behøver oppmerksomhet og masse kjærlighet fra en hengiven abyssiner, så send dem til meg. Jeg har i hvert fall sorten nå. Litt rart, men det virker som om når jeg ikke har abyssinere til salgs, så skal alle ha abyssinere, men når jeg har, så hører jeg ikke noe mer fra dem. Er markedet metta?

Ta en titt på disse; er de ikke søte og uimotståelige? ;)

Oberon

Fianchetto

Tabiya

J'adoube

Zugzwang

Det eneste de mangler før de kan flytte til nye hjem, er en veterinærattest, men den ordner jeg ikke med før de skal reise til sin nye familie. I helga hadde vi en hund på besøk. Kattungene syntes hudnen var meget spennende og ville gjerne bli bedre kjent med den. Hunden på sin side gjorde hva den kunne for ikke å se kattene inn i øynene. Ungene er meget tillitsfulle og synes det er stor stas når vi får besøk. Her en dag hadde vi en rådgiver på besøk. Han sa at at han var allergisk mot katter, men at så lenge han ikke tok på dem, brukte det å gå bra. Så han gjorde hva han kunne for å late som han ikke så kattungene som klatra over han, satte seg i fanget, brukte ryggen hans som klorebrett, trampa i tastaturet og undersøkte veska hans grundig.

Jeg har masse kos med kattungene, og skulle gjerne ønske at jeg kunne ha stoppa tida, slik at alt ble slik det er nå. Men jeg vet, dette går ikke i lengden. Snart er de voksne og da blir hjemmet mitt fort for lite for dem. Så, hvis du vet av noen som elsker sine katter like høyt som meg og som behøver litt mer liv og røre i hjemmet, eller en katt som kan matche aktivitetsnivået til barna, så send dem til meg. Jeg har katten for dem!

Jentene fra Roald Dahl-kullet

Tida går og nå er jula over også, og vi er på full fart inn i det nye året. Nedtellingen til at Sophie og Matilda skal flytte til Oslo er i full gang. Fifinella er fortsatt ikke solgt, men jeg har ikke vært så aktiv med å annonsere henne for salg heller. Får vel bare sette i gang med å prøve å få henne ut av huset også, før neste batch med kattunger skal forsøkes solgt.

Her er årets første kattungebilder fra meg:

Dette bildet har fått navnet Kjøkkenskrivere. 

Fifinella, Sophie og Matilda

Matilda, Fifinella og Sophie