11 i 11

I broderiavdelinga på forumet Hobbykroken har de satt i gang et prosjekt der vi skal brodere 11 broderier i år, der kravet er at hvert borderi må være på minst 750 sting. Også UFO'er kan inngå i dette prosjektet, så fremt det er mer enn 750 sting igjen.

Jeg har nå meldt meg på, men uvisst om jeg kommer i mål. Tar det som det kommer :)

Men jeg har lyst til å sende oppfordringen videre til mine lesere: Gjør ferdig 11 ting (i samme sjanger) i 2011; for eksempel: strikke 11 par votter.

Et annet forslag som jeg har tenkt å gå løs på selv, er å lese 11 bøker, og disse bøkene må jeg blogge for at det skal telle. Det samme gjelder broderiene mine.

Jeg følger med på et par romanserier også, men jeg velger å ikke regne med disse i de 11 bøkene jeg skal lese i år.

Bok 1 av 11: Strindbergs Stjerne (se forrige blogginnlegg)

Strindbergs stjerne

I helga har jeg lest ut "Strindbergs stjerne" av Jan Wallentin. Boka var bra den, med god flyt i historiens gang. Det går ikke for fort, heller kanskje litt sakte til tider, men allikevel utrolig vanskelig å legge fra seg.

Et par av plottene minner meg om "DaVinci-koden" av Dan Brown, men mens DaVinci-koden irriterte meg grenseløs til tider, har ikke denne boka irritert meg en eneste gang. Til og med personene er mer troverdige enn i DaVinci-koden.

Boken handler om en stjerne og et kors, som sammen fungerer som en veiviser til en stor hemmelighet, og selvfølgelig er det noen fanatikere som er villig til å gå over lik for å få klørne sine i disse to gjenstandene. Hovedpersonen, Don Titelman, havner ufrivillig midt oppi denne jakten, og med fanatikerne i hælene prøver han gjemme seg.

Dette er debutromanen til den svenske journalisten Jan Wallentin, og romanens originaltittel er "Strindbergs Stjärna". Allerede før den ble gitt ut i Sverige, var den solgt til 16 andre land. Romanen ble første gang utgitt i 2010.

Når jeg søker rundt på nettet for å lese hva andre syns om boka, ser jeg at flere sammenligner den med DaVinci-koden, og DN.se mener til og med at den er en dårlig kopi av DaVinci-koden. Vel... Jeg likte ikke DaVinci-koden, rett og slett fordi jeg slet veldig med å tro på personene, og jeg slet også til tider med å komme videre i boka. Denne her har jeg lest fra perm til perm i løpet av et par dager, og nesten ikke klart å legge den fra meg selv om øynene har verka.

Så hva er så fellesnevneren med DaVinci-koden:

1. Hovedpersonene blir ufrivillig vikla inn i en jakt etter en skatt.
2. Hovedpersonen har en interesse for symboler.
3. Hovedpersonen finner nøkkelen.
4. Folk som er villige til å gå over lik for å skaffe seg nøkkelen til skatten.
5. Skatten blir avdekt.

Vel, i løpet av de siste årene har jeg lest utallige romaner som følger akkurat denne oppskriften, og mange av dem er mye bedre skrevet enn DaVinci-koden. Bare så det er sagt.

Årets første broderiprosjekt

2011 har fått en svært aktiv start, og mye har blitt satt på vent - slik som det å holde kontakten med slekt og venner. Midt oppi det hele prøver jeg å ta fram broderiet når jeg har en ledig stund, men det er ikke mange stingene jeg rekker før neste økt begynner.

Tenkte jeg skulle vise fram mitt aller siste broderiprosjekt:

Og sånn skal det bli:

Mus i huset?

Hva er det kattene hører?

Ett eller annet er det som gjør dem svært nysgjerrig på å prøve å komme inn under taklista.