Strindbergs stjerne

I helga har jeg lest ut "Strindbergs stjerne" av Jan Wallentin. Boka var bra den, med god flyt i historiens gang. Det går ikke for fort, heller kanskje litt sakte til tider, men allikevel utrolig vanskelig å legge fra seg.

Et par av plottene minner meg om "DaVinci-koden" av Dan Brown, men mens DaVinci-koden irriterte meg grenseløs til tider, har ikke denne boka irritert meg en eneste gang. Til og med personene er mer troverdige enn i DaVinci-koden.

Boken handler om en stjerne og et kors, som sammen fungerer som en veiviser til en stor hemmelighet, og selvfølgelig er det noen fanatikere som er villig til å gå over lik for å få klørne sine i disse to gjenstandene. Hovedpersonen, Don Titelman, havner ufrivillig midt oppi denne jakten, og med fanatikerne i hælene prøver han gjemme seg.

Dette er debutromanen til den svenske journalisten Jan Wallentin, og romanens originaltittel er "Strindbergs Stjärna". Allerede før den ble gitt ut i Sverige, var den solgt til 16 andre land. Romanen ble første gang utgitt i 2010.

Når jeg søker rundt på nettet for å lese hva andre syns om boka, ser jeg at flere sammenligner den med DaVinci-koden, og DN.se mener til og med at den er en dårlig kopi av DaVinci-koden. Vel... Jeg likte ikke DaVinci-koden, rett og slett fordi jeg slet veldig med å tro på personene, og jeg slet også til tider med å komme videre i boka. Denne her har jeg lest fra perm til perm i løpet av et par dager, og nesten ikke klart å legge den fra meg selv om øynene har verka.

Så hva er så fellesnevneren med DaVinci-koden:

1. Hovedpersonene blir ufrivillig vikla inn i en jakt etter en skatt.
2. Hovedpersonen har en interesse for symboler.
3. Hovedpersonen finner nøkkelen.
4. Folk som er villige til å gå over lik for å skaffe seg nøkkelen til skatten.
5. Skatten blir avdekt.

Vel, i løpet av de siste årene har jeg lest utallige romaner som følger akkurat denne oppskriften, og mange av dem er mye bedre skrevet enn DaVinci-koden. Bare så det er sagt.