Gravkammer og Klokkemakeren

Har i det siste fått lest to romaner. Den ene var Gravkammer av Kate Mosse og den andre het Klokkemakeren og er skrevet av Gert Nygårdshaug.

Dette er nok en bok som har blitt til i kjølvannet av Da Vinci-koden, men prøver å komme opp med en annen teori rundt funnet av bevisene til at teorien i DaVinci-koden er sann. Rimelig tynt i såfall, og er romanens største svakhet. Selve historien er spennende og boka er vanskelig å legge fra seg. Det er også blanda inn litt mystikk, og dette er gjort på en svært god og troverdig måte. Skulle jeg gitt terningkast, ville jeg ha gitt en 4, og årsaken er rett og slett at henvisningene til DaVinci-koden ble for søkt.

Den andre boka leste jeg ut i dag. Tusen takk til Gert Nygårdshaug som nok en gang har gitt meg en herlig leseopplevlse. Her har forfatteren drodlet og lekt seg med begrepet tid og rom, og laget en interessant fortelling om et, egentlig, tungt og filosofisk tema. Romanen minner meg litt om Sofies Verden, med sine filosofiske krumspring, men mye mer lettlest, og så er den langt fra like tykk.

Barnesikring ingen hindring

For en tid tilbake så vi oss nødt til å feste barnesikring på kjøkkenskapene, og med det ga vi våre kjære firbente en litt tøffere utfordring...

Hekledilla?

I løpet av utstillingshelga hekla jeg to luer; en blå og en rosa, og kom halvveis på en ny en. Den ble ferdig med i kveld. På den siste prøvde jeg å hekle opp resten av det blå garnet, så derfor fikk den en blå stripe på toppen.

Tidligere har jeg hatt med meg broderiet når jeg er på utstilling, for å ha noe å koble av med, men har nå erfart at hekling er et bedre alternativ; i hvert fall så lenge jeg slipper å følge et mønster. Og det er lett å legge fra seg, og tar ikke så stor plass, og det er heller ikke så mye garn og hjelpemidler å holde styr på.

Må si det er gøy å gjenoppdage hekleteknikken. Hadde håndarbeid som valgfag på ungdomsskolen, og en gang ville håndarbeidslæreren at vi skulle hekle sekskanta biter som skulle bli til et stort veggteppe som skulle henge i kjellernedgangen på skolen. Disse sekskantene besto av fastmasker og luftmasker, og vi ble skikkelige eksperter på disse lappene til slutt. Og siden har jeg ikke rørt en heklenål, og ettersom interessen for hekling har vært totalt fraværende, er det ikke mye jeg husker lenger. Men nå kan jeg, forhåpentligvis påstå at jeg behersker fastmasker, staver, halvstaver og smygemasker. De tre første luene jeg har hekla var i halve staver, og den siste, den hvite med en enslig blå stripe, er i staver. Plagget blir fastere med halve staver; altså - hullene blir ikke fullt så store, så jeg vil tro det vil være mer stabilt. Så nå er det vel luftmasker igjen? Mamma fortalte i går at hun hadde funnet en pose med heklegarn på loftet til mormor. Synd om det garnet blir kasta... Kunne jo vært morsomt å hekle noe pent ut av det? En duk eller noe sånt...

Sant og si, hekle luer er kjedelig, men greit når jeg må ha noe i hendene.

Den aller første lua jeg hekla, er hekla i et garn som heter Duett. Dette garnet består av like deler ull og bomull, men er nå gått ut av produksjon. Denne lua har jeg gitt bort til ei jente som bor i Harstad. De tre andre luene er hekla i Kashmir Alpakka fra Sandnes. Garnet er veldig mykt, og svært godt å hekle av.

Det morsomste med hekling er vel at jeg på nytt har en god grunn til å gå inn i en garnforretning, og sist jeg var innom, fant jeg disse to skattene:

Blir nok ei lue ut av dette også...

Ferietur og Utstilling i nord

Den 4. og 5. juni arrangerte Hålogalandkatten i Harstad sin utstilling, og i år valgte vi å ta turen oppover.

Vi valgte å bruke to dager på turen oppover, med overnatting i Rognan, samt bruke en dag på sight-seeing/besøk. Og mandag den 6. juni snudde vi snutene hjemover til Trøndelag.

Av våre katter var det Nora og Blåbæret som fikk æren av å representere oppdrettet mitt under utstillinga, og de gjorde det svært så bra. På lørdag ble begge to Champion, samt at Nora ble BIS (Best in Show). På søndag havna begge to i panel. Blåbær fikk 1 stemme av 4 mens Nora fikk 2 av 4 stemmer. Ettersom en annen katt i panelet også fikk 2 stemmer, lå det an til loddtrekning, men så valgte den av dommerne som ikke hadde dømt noen kat.3-katter den dagen å trekke sin stemme. Dessverre for Nora så hadde han gitt sin stemme til henne. Men vi lever lenge på BIS'n hun tok på lørdag :D

Her er noen bilder fra turen vår. Bildene fra selve utstillinga er tatt av Synnøve Larsen.

Rognan - kl 22.00

Det var helt dødt i gatene. Vi så knapt en ungdom...

Gågata..

Herverk?

Og det var snø på fjellet...

På fredagen besøkte vi Synnøve, og disse bildene er tatt på veien tilbake til Harstad:

Vi fant det sorte får...

"Se opp for takras" står det på skiltet. Greit å være føre var.

Bilder fra utstillinga:

Blåbæret på dommerbordet

Aino prøver å kontrollere tusenbeinet Nora på panelbordet.

Jeg fikk tid til litt håndarbeid mens jeg satt i informasjonen. Klart man må hjelpe til, og det med glede :D

Og her har de jammen meg satt Odd i arbeid også. Han gikk dommerassistent begge dagene.

Her passer han på en pus i panel.

Og her er et av mine "barnebarn": (N)Fargo's Makka Pakka. Han ble BIS begge dagene.

Bilde av alle dommerne:

Fra venstre: Martin Kabina, Angelika Kneifel, Pam DelaBar og Satu Hämäläinen.

Jeg fikk inntrykk av at de trivdes i Harstad, og det var koselig å stille kattene for dem.

Søndag kveld etter utstillinga, gikk vi på besøk hos ei venninne av meg fra Folkehøyskole-tida. Vi hadde ikke møttes siden skoletida, så det var veldig koselig å snakke med henne igjen, se hvordan hun bor nå, og møte hennes koselige familie.

Odd i Harstad.

På mandag starta vi i rett tid, og om kvelden var vi hjemme igjen.