Jeg kan se i mørket

Jeg kan se i mørket av Karin Fossum fikk jeg i velkomstpakkenfra Kimklubben da jeg meldte meg inn i sommer. 

Romanen er både finurlig, lettlest og en pageturner, men jeg likte den ikke - allikevel lot jeg meg fasinere såpass at jeg bare måtte lese den ferdig. Ønsker du å lese en godt gjennomtenkt krimbok, så les denne. Årsaken til at jeg kanskje ikke likte denne romanen var at den ga meg assosiasjoner til mitt bilde av ABB.

Det er en litt annerledes krimbok i og med at du får være med i hodet til morderen, og du får følge han inn i en reise der han møter trygghet og støtte til alt raser sammen for han. VG ga boka terningkast 5, og den er jeg enig i.

I beskrivelsen på baksida av boka står det:
"Ensomme Riktor er sykepleier ansatt på Løkka sykehjem, og utad virker han som en stillfarende og høflig mann. Men når ingen ser ham lugger og klyper han pasientene, og heller medisinen deres i do. Det topper seg en dag da han slår vennen, den alkoholiserte Arnfinn, i hjel med en hammer."