Har Merlin reisefeber?

Hvis jeg ikke visste bedre ville jeg nok trodd at Merlin har reisefeber. Han er så irritert på kattungene for tida, og disse hunnkattene kan han også klare seg fint uten. Og Don Quijote går jo bare i veien!

Det er bestemt. Merlin skal bli rogalending, og jeg har nettopp fått bekreftelse fra Cargo'n om at han har fått plass på et fly som går på onsdag. Det er mange årsaker til at jeg nå velger å selge han. For det første hater han kattunger, og han blir sjalu hvis han ser at jeg styrer på med dem. Han lar seg irritere av Don Quijote, som på sin side elsker Merlin. Hunnkatter er også noe herk, i følge Merlin. Har prøvd å la han være litt ute, men det går heller ikke særlig bra. I såfall må fjøskatta være inne... Så han bor nok sammen med alt for mange katter, og da er det bedre at han får et nytt hjem.

Merlin har vært "babyen" min siden han var bitteliten, og han har vært så god og herlig. Stor var lettelsen da det virka som om han var den beste i sitt kull, og dermed den jeg valgte å bruke i avl. Han ble kastrert rett før jul, og har egentlig vært helt grei fram til nå i vår. Virker som om han vil ha meg for seg selv.
Han skal nå flytte inn hos ei dame som bor alene ute på landsbygda, og der er jeg sikker på at han får det som plommen i egget.

Jeg syns det er vondt å omplassere voksne katter, for de har man blitt godt kjent med, og de har fulgt med på utviklingen deres fra kattunge til voksen. Skal man drive oppdrett, har man i en del tilfeller ingen andre valg enn å omplassere kastratene, enten fordi de vil få det bedre i en mindre "kattekoloni" eller på grunn av plassmangel. Hos de aller fleste er det grenser for hvor mange katter man har plass til. Katter er også ganske individuelle; noen synes det er stas å være en del av en stor flokk, mens andre hater det. Skal jeg beholde alle mine voksne katter etter at de er ferdig i avl, så vil det fort bli en geriatrisk avdeling her, og jeg vil bli nødt til å sette avlsarbeidet på is inntil det er klart for en ny generasjon. Nei, en kan ikke bli for sentimental når en driver avl. En måte er jo å sette avkom bort på fôr, men det er nå et "men" det også.

For en kort tid siden fikk jeg en søt e-post fra ei jente og IP-adressen indikerer på at hun bor i Trondheim.
Hun skriver: "Hei! Jeg har alltid ønsket meg en så fin pus du har. Men mine foreldre vil ikke betale for pus. Kunne jeg få en av deg? :-D"

Jeg svarer: "Hei! Av prinsipp gir jeg aldri bort en katt, men innimellom omplasserer jeg voksne katter som er ferdig i avl, til en rimelig penge."

Hun svarer: "Jeg skjønner ikke at du kan selge noe du er glad i. Ville du ha solgt dine egne barn eller deg selv? Lykke til vidre.."

Jeg skjønner, det er ikke så lett å forstå hvorfor jeg klarer å omplassere en voksen katt. Men er det bedre å gi bort en katt da? ;)

Jeg er glad i mine katter, men er det ikke kjærlighet å prøve å finne et nytt liv for de som ikke trives hos meg? Ikke alle kattene tolerer hverandre, og da blir det fort mobbing som fører til slåsskamper og mistrivsel. Ville det ikke da vært temmelig egoistisk av meg å tvinge dem til å bli boende, bare fordi jeg elsker dem så høyt? Man lar jo menneskebarna flytte hjemmefra når de blir store også?

Når det gjelder meg og Merlin, vil nok Merlin knytte seg fort til sin nye eier. Jeg derimot, må leve med minnene om herlige, lille Merlin som var så behagelig og god, og som trivdes så godt tett inntil meg når jeg satt i sofaen og broderte/så på TV.

Jaja, får vel bare sette i gang og ordne med overdragelsespapirene og finne fram helseattester, stamtavle og vaksinasjonskort. Buret hans står her ved siden av meg, og kattungene har vært inni og inspisert det. JAS syntes det var et perfekt sted å leke, helt til Merlin kom for å sjekke om reiseburet hans var klart. Han ble ikke særlig blid over å se lille JAS ligge inni buret hans, og ga henne en kraftig ørefik.

Juni-krim

I begynnelsen av juni var vi en tur i Sverige, og i en matvarebutikk plukket jeg med meg denne boka:

Så langt vil jeg påstå at denne er den beste boka fra Camillas hånd, som jeg har lest. Og det er jo litt morsomt å kunne skryte av at jeg har lest den på orignalspråket ;) På norsk heter den "Havfruen".

Handling:
En mann forsvinner sporløst, og Patrik Hedström og hans kollegaer jobber for å finne han. Tre måneder senere blir han funnet fastfryst under isen. En av mannens venner, forfatteren Christian Tydell, mottar anonyme hatbrev, og etter hvert blir det klart at disse hatbrevene og mordet har en sammenheng. Og sporene de finner, viser seg å føre dem til fortida.

Mens jeg leste boka, hadde jeg en følelse av at jeg har sett filmen, men det er da ikke så lenge siden den kom ut?

Denne boka leste jeg ut i går kveld:


Jeg begynte å lese på denne romanen før Sjöjungfrun, men jeg ble etterhvert klar over at det ikke er lenge siden den gikk på norsk TV, og jeg husket mye av handlinga. Men nå i helga har jeg tatt fram boka igjen, med det mål å få lest den ut. Jeg bare måtte, for jeg hadde glemt hvem som var morderen. Hvis jeg ikke tar feil, så er denne romanen den første av Camilla Läckberg som er oversatt til norsk. Det skal finnes en bok til av Camilla, og den heter "Isprinsessan" på svensk.

Handlingen i Predikanten foregår i Fjällbacka, og som vanlig er det Patrik og hans team som får i oppdrag å løse mysteriet. Og på Camillas kjente vis, hopper vi fram og tilbake i tid. Romanen starter med at en liten gutt leker i Kungsklyftan, stedet er kjent fra Ronja Røverdatter-filmen. I denne kløfta finner han en død kvinne. Når politiet kommer for å granske åstedet, oppdager de to skjeletter til under kvinneliket.

Det er bok til på gang fra Camilla Läckberg som heter Fyrvaktaren, og hvis de ryktene jeg har hørt stemmer, skjer det i Sverige nå til høsten.

Den som sover, synder ikke

Ingen problemer med å fotografere smågullene når de sover ;)


Hampus slapper av på kistelokket.


JAS Gripen synes veska mi er svært god å ligge på. Nå var ikke tanken at veska skulle brukes som katteseng, og stort sett klarer jeg å forhindre det.


Ojojoj, så trøtt Hampus er. Helga ligger helt avslappet ved siden av.


Sånn ser Hampus ut når han ikke gjesper.


Isak og Hiawatha ligger helt bakerst, Isak er den eneste vi ser øynene på og JAS Gripen ligger nærmest kamera.

Katteutstilling i Sundsvall 6. og 7. juni

Fredag 5. juni plasserte vi Didgeridoo og Sissa i hvert sitt bur, og satte kursen mot Sundsvall. Didgeridoo ble skikkelig bilsyk, og vi hadde to stopp før norskegrensa for å rydde og vaske pus og bur, og en lignende stopp på svensk side. Ikke greit med en bilsyk katt. Heldigvis gikk hjemturen helt smertefritt for Didgeridoo.

Denne helga bodde vi på Bergafjärden Camping, som ligger et par kilometer unna utstillingshallen.

På lørdag ble Odd og jeg headhunta til å hjelpe til på kjøkkenet. 6. juni er Sveriges nasjonaldag, og for å markere nasjonaldagen, ble alle funksjonærer utstyrt med flagg og gule oppvaskhansker, og noen fikk også blå oppvaskbørster de kunne vifte med, og så toget vi inn i utstillingslokalet med utstillingslederen først i rekka med et stort svensk flagg. Inne i lokalet ble nasjonalsangen spilt, og vi skålte med brus.

Til lunsj var det nasjonaldagsbuffe, og det var virkelig bruk for alle krefter inne på kjøkkenet for å få ferdig alle maten til riktig tid. Det var silderetter, nypoteter, diverse salater, kokt skinke, prinskorv og kjöttbullar. Dette ble servert til alle funksjonærer, assistenter og dommere, og vi laga såpass mye at også utstillere fikk kjøpe en "billett" til buffeten.
På søndag laga vi kun mat til funksjonærer, assistenter og dommere, og vi fikk skryt for maten denne dagen også. Menyen denne dagen besto av kyllinggryte, ris, pasta med reker, sildesalat, gulrotsalat. Har inntrykk av at dommerne satte veldig pris på maten. For å få til noe sånt, kreves det ekstra krefter på kjøkkenet, og det krever et kjøkken med flere kokeplater... Vi hadde tilgang til et skolekjøkken, så vi hadde det ganske romslig og greit syns jeg.

Helgas resultater:
Lørdag: CAC på både Didgeridoo og Sissa. Fra før hadde Didgeridoo to CAC, og med det tredje kan han nå kalle seg Champion.

Søndag: CAC kun på Sissa, og dermed ble hun også Champion. Didgeridoo ble Ex.2.


Didgeridoo med sin Champion-sløyfe og Sissas CAC-sløyfe


Sissa, som er født i Sverige, feiret nasjonaldagen med svensk flagg.


To små Aucuparia's-røvere: Vicomte de Chagny (ABY a) og Zauberflöte Sarastro (ABY n). 4 mnd gamle.


De flotte sløyfene til Sundsvall Kattklubb.

Sundsvall neste

I helga skal Sundsvall Kattklubb ha utstilling i Njurunda Ishall i Njurundabommen. Dit skal vi, og der skal vi stille Sissa og Didgeridoo.

Nok et sofabilde

Aby sammen med JAS Gripen, Hiawatha (på pupp) og Isak.