Viser innlegg med etiketten JAS Gripen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten JAS Gripen. Vis alle innlegg
tirsdag, juni 01, 2010
mandag, november 30, 2009
Uke 48
Ungene til Wangari vokser og trives, men livet i babykassen begynner å bli kjedelig, og de begynner å bli litt vel aktive. Har funnet navn til tre av dem, og temaet blir Kenyanske nasjonalparker. Odd har besøkt tre av dem; Masai Mara, Amboseli og Tsavo, så selvfølgelig må jeg jo kalle opp ungene etter disse parkene. Så var det navn til den fjerde… Det er mange nasjonalparker i Kenya, så det er ikke der problemet ligger; men i det å bestemme seg for ett av de andre.
Birrahgnooloo
Birrahgnooloo
JAS Gripen i et rolig øyeblikk.
Nikolai, den blå gutten til SeaSide, har ikke vært helt i formen. For et par uker siden kom SeaSide i løp; noe Nikolai ikke taklet særlig pent. Plutselig fikk han ikke amme når han var sulten, ikke fikk han kos eller vask heller, og mora hans rulla bare rundt på gulvet og gjorde seg lekker for en imaginær, flott hannkatt. Nikolai nekta å spise, og vann var slettes ikke et godt nok alternativ til morsmelk; tydeligvis. Uten mat og vann duger som kjent sagt ikke helten ikke, og han ble fort slapp.
Nikolai, den blå gutten til SeaSide, har ikke vært helt i formen. For et par uker siden kom SeaSide i løp; noe Nikolai ikke taklet særlig pent. Plutselig fikk han ikke amme når han var sulten, ikke fikk han kos eller vask heller, og mora hans rulla bare rundt på gulvet og gjorde seg lekker for en imaginær, flott hannkatt. Nikolai nekta å spise, og vann var slettes ikke et godt nok alternativ til morsmelk; tydeligvis. Uten mat og vann duger som kjent sagt ikke helten ikke, og han ble fort slapp.
Nikolai varmer seg ved peisen
Mitt ønske var å få han til å drikke selv, og fant til slutt en ”drink” han syntes var nammis. Ettersom han nekta å spise tørrfor, måtte jeg stenge han inn i et bur sånn at han kunne få spise BRIT våtfôr i fred. Det våtfôret er visst utrolig godt tydeligvis; særlig den med tunfisk, så skulle han få ha maten i fred, måtte jeg bare stenge han inne. Så endelig fikk jeg mat i lillegutt; som fikk kallenavnet Blåbær, men problemene var ikke helt over enda. Magen hans tålte ikke maten, så han ble veldig løs i magen, noe som igjen førte til dehydrering. Har heldigvis lært meg et par triks i løpet av de få årene jeg har vært oppdretter, så jeg fikk nå skikk på magen hans, og i går, leverte han en perfekt kabel i doen for første gang på veldig lenge. Det er også tydelig at han er på bedringens vei, for han har blitt mer interessert i å leke, han spiser kattemat fra kattekoppen og drikker vann. Ikke er han like kosete og avhengig av meg heller slik han har vært i det siste. Kjenner fortsatt ryggtakkene, men han har begynt å legge på seg, og snart er han nok ikke noe blåbær lenger; men en Blåmann eller Nikolai eller Nikkos; kjælenavna han hadde før han ble syk.
Mitt ønske var å få han til å drikke selv, og fant til slutt en ”drink” han syntes var nammis. Ettersom han nekta å spise tørrfor, måtte jeg stenge han inn i et bur sånn at han kunne få spise BRIT våtfôr i fred. Det våtfôret er visst utrolig godt tydeligvis; særlig den med tunfisk, så skulle han få ha maten i fred, måtte jeg bare stenge han inne. Så endelig fikk jeg mat i lillegutt; som fikk kallenavnet Blåbær, men problemene var ikke helt over enda. Magen hans tålte ikke maten, så han ble veldig løs i magen, noe som igjen førte til dehydrering. Har heldigvis lært meg et par triks i løpet av de få årene jeg har vært oppdretter, så jeg fikk nå skikk på magen hans, og i går, leverte han en perfekt kabel i doen for første gang på veldig lenge. Det er også tydelig at han er på bedringens vei, for han har blitt mer interessert i å leke, han spiser kattemat fra kattekoppen og drikker vann. Ikke er han like kosete og avhengig av meg heller slik han har vært i det siste. Kjenner fortsatt ryggtakkene, men han har begynt å legge på seg, og snart er han nok ikke noe blåbær lenger; men en Blåmann eller Nikolai eller Nikkos; kjælenavna han hadde før han ble syk.
Nora og Nattis
Nora, søstra til Nikolai, er ei tøff jente og hun vet å bite fra seg. Noldus er en liten villbasse, men vil ikke si han er så veldig tøff. Nora har satt seg i respekt, så henne lar han stort sett være i fred, men vil han banke opp noen, går han løs på Nattis, som er litt lettere å banke.
Ivan
Isak vasker seg mellom tærne
Den 27. november ble to kvigekalver født; og de fikk navna Suzana og Vilja, så det er ikke bare her i hovedhuset det er småttiser som regjerer.
Vilja
Suzana
Ambrosius. (Oksekalv født for to uker siden)
Nora, søstra til Nikolai, er ei tøff jente og hun vet å bite fra seg. Noldus er en liten villbasse, men vil ikke si han er så veldig tøff. Nora har satt seg i respekt, så henne lar han stort sett være i fred, men vil han banke opp noen, går han løs på Nattis, som er litt lettere å banke.
Ivan
Isak vasker seg mellom tærne
Den 27. november ble to kvigekalver født; og de fikk navna Suzana og Vilja, så det er ikke bare her i hovedhuset det er småttiser som regjerer.
Vilja
Suzana
Ambrosius. (Oksekalv født for to uker siden)
For tiden har vi bare tre kalver i fjøset, men vi venter flere nå utover.
onsdag, september 02, 2009
søndag, august 30, 2009
Utstilling i Luleå 29. og 30. august 2009
Det er blitt søndag kveld, og vi sitter nå på hotellrommet vårt i Luleå. Odd og kattene ser på 3. episode av Ringenes Herre, mens jeg prøver å oppdatere meg på det som har skjedd ute i blogger- og facebook-verdenen ;)
Hva vi gjør i Luleå? Utstilling vel...
De som er med oss er: Didgeridoo, Queen of Night, Apeldoorn, Helga den fagre og JAS Gripen.
Rett før vi skulle dra til Luleå, dumpet stamtava til JAS Gripen ned i postkassa. For en gangs skyld kom posten på tidlig formiddag. Vanligvis kommer ikke posten før i 1-2 tida på dagen.
Må vel bare si at lørdagen ikke helt ble vår dag, men Didgeridoo fikk nå heldigvis certet sitt. Han var forresten den eneste som fikk cert (sertifikat) den dagen, da både Queen og Apeldoorn ble Ex.2. Helga ble Ex.2 hun også, og JAS Gripen ble Ex.1. Etter utstillinga var det forelesning med Pam DelaBar, som er president i CFA, den største katteorganisasjonen i verden. Kvelden ble rundet av med dommermiddag i utstillingshallens restauranten.
Dagen i dag, søndag, gikk mye bedre resultatmessig. Didgeridoo fikk sitt tredje cert i Champion-klassen, og er nå blitt International Champion. Han ble i tillegg Best i Variant! Apeldoorn fikk også sitt cert i dag, og ettersom hun har to fra før er hun nå Champion. Queen fikk sitt første certifikat, og hun ble også best i variant, samt nominert til panel, hvor hun fikk en stemme. Ikke værst! Småjentene gjorde det ikke så værst de heller, for begge ble Ex.1 i hver sin klasse, og JAS Gripen ble best i variant junior og nominert til panel.
Utstillinga sluttet forholdsvis tidlig i dag, og vi dro hjem til hotellet for å slappe av litt. Etterpå kjørte vi inn til sentrum hvor vi endte opp på en kinarestaurant.
Er nå tilbake på hotellet, og i morgen starter hjemreisen.
Hva vi gjør i Luleå? Utstilling vel...
De som er med oss er: Didgeridoo, Queen of Night, Apeldoorn, Helga den fagre og JAS Gripen.
Rett før vi skulle dra til Luleå, dumpet stamtava til JAS Gripen ned i postkassa. For en gangs skyld kom posten på tidlig formiddag. Vanligvis kommer ikke posten før i 1-2 tida på dagen.
Må vel bare si at lørdagen ikke helt ble vår dag, men Didgeridoo fikk nå heldigvis certet sitt. Han var forresten den eneste som fikk cert (sertifikat) den dagen, da både Queen og Apeldoorn ble Ex.2. Helga ble Ex.2 hun også, og JAS Gripen ble Ex.1. Etter utstillinga var det forelesning med Pam DelaBar, som er president i CFA, den største katteorganisasjonen i verden. Kvelden ble rundet av med dommermiddag i utstillingshallens restauranten.
Dagen i dag, søndag, gikk mye bedre resultatmessig. Didgeridoo fikk sitt tredje cert i Champion-klassen, og er nå blitt International Champion. Han ble i tillegg Best i Variant! Apeldoorn fikk også sitt cert i dag, og ettersom hun har to fra før er hun nå Champion. Queen fikk sitt første certifikat, og hun ble også best i variant, samt nominert til panel, hvor hun fikk en stemme. Ikke værst! Småjentene gjorde det ikke så værst de heller, for begge ble Ex.1 i hver sin klasse, og JAS Gripen ble best i variant junior og nominert til panel.
Utstillinga sluttet forholdsvis tidlig i dag, og vi dro hjem til hotellet for å slappe av litt. Etterpå kjørte vi inn til sentrum hvor vi endte opp på en kinarestaurant.
Er nå tilbake på hotellet, og i morgen starter hjemreisen.
mandag, juni 22, 2009
Har Merlin reisefeber?
Hvis jeg ikke visste bedre ville jeg nok trodd at Merlin har reisefeber. Han er så irritert på kattungene for tida, og disse hunnkattene kan han også klare seg fint uten. Og Don Quijote går jo bare i veien!
Det er bestemt. Merlin skal bli rogalending, og jeg har nettopp fått bekreftelse fra Cargo'n om at han har fått plass på et fly som går på onsdag. Det er mange årsaker til at jeg nå velger å selge han. For det første hater han kattunger, og han blir sjalu hvis han ser at jeg styrer på med dem. Han lar seg irritere av Don Quijote, som på sin side elsker Merlin. Hunnkatter er også noe herk, i følge Merlin. Har prøvd å la han være litt ute, men det går heller ikke særlig bra. I såfall må fjøskatta være inne... Så han bor nok sammen med alt for mange katter, og da er det bedre at han får et nytt hjem.
Merlin har vært "babyen" min siden han var bitteliten, og han har vært så god og herlig. Stor var lettelsen da det virka som om han var den beste i sitt kull, og dermed den jeg valgte å bruke i avl. Han ble kastrert rett før jul, og har egentlig vært helt grei fram til nå i vår. Virker som om han vil ha meg for seg selv.
Han skal nå flytte inn hos ei dame som bor alene ute på landsbygda, og der er jeg sikker på at han får det som plommen i egget.
Jeg syns det er vondt å omplassere voksne katter, for de har man blitt godt kjent med, og de har fulgt med på utviklingen deres fra kattunge til voksen. Skal man drive oppdrett, har man i en del tilfeller ingen andre valg enn å omplassere kastratene, enten fordi de vil få det bedre i en mindre "kattekoloni" eller på grunn av plassmangel. Hos de aller fleste er det grenser for hvor mange katter man har plass til. Katter er også ganske individuelle; noen synes det er stas å være en del av en stor flokk, mens andre hater det. Skal jeg beholde alle mine voksne katter etter at de er ferdig i avl, så vil det fort bli en geriatrisk avdeling her, og jeg vil bli nødt til å sette avlsarbeidet på is inntil det er klart for en ny generasjon. Nei, en kan ikke bli for sentimental når en driver avl. En måte er jo å sette avkom bort på fôr, men det er nå et "men" det også.
For en kort tid siden fikk jeg en søt e-post fra ei jente og IP-adressen indikerer på at hun bor i Trondheim.
Hun skriver: "Hei! Jeg har alltid ønsket meg en så fin pus du har. Men mine foreldre vil ikke betale for pus. Kunne jeg få en av deg? :-D"
Jeg svarer: "Hei! Av prinsipp gir jeg aldri bort en katt, men innimellom omplasserer jeg voksne katter som er ferdig i avl, til en rimelig penge."
Hun svarer: "Jeg skjønner ikke at du kan selge noe du er glad i. Ville du ha solgt dine egne barn eller deg selv? Lykke til vidre.."
Jeg skjønner, det er ikke så lett å forstå hvorfor jeg klarer å omplassere en voksen katt. Men er det bedre å gi bort en katt da? ;)
Jeg er glad i mine katter, men er det ikke kjærlighet å prøve å finne et nytt liv for de som ikke trives hos meg? Ikke alle kattene tolerer hverandre, og da blir det fort mobbing som fører til slåsskamper og mistrivsel. Ville det ikke da vært temmelig egoistisk av meg å tvinge dem til å bli boende, bare fordi jeg elsker dem så høyt? Man lar jo menneskebarna flytte hjemmefra når de blir store også?
Når det gjelder meg og Merlin, vil nok Merlin knytte seg fort til sin nye eier. Jeg derimot, må leve med minnene om herlige, lille Merlin som var så behagelig og god, og som trivdes så godt tett inntil meg når jeg satt i sofaen og broderte/så på TV.
Jaja, får vel bare sette i gang og ordne med overdragelsespapirene og finne fram helseattester, stamtavle og vaksinasjonskort. Buret hans står her ved siden av meg, og kattungene har vært inni og inspisert det. JAS syntes det var et perfekt sted å leke, helt til Merlin kom for å sjekke om reiseburet hans var klart. Han ble ikke særlig blid over å se lille JAS ligge inni buret hans, og ga henne en kraftig ørefik.
Det er bestemt. Merlin skal bli rogalending, og jeg har nettopp fått bekreftelse fra Cargo'n om at han har fått plass på et fly som går på onsdag. Det er mange årsaker til at jeg nå velger å selge han. For det første hater han kattunger, og han blir sjalu hvis han ser at jeg styrer på med dem. Han lar seg irritere av Don Quijote, som på sin side elsker Merlin. Hunnkatter er også noe herk, i følge Merlin. Har prøvd å la han være litt ute, men det går heller ikke særlig bra. I såfall må fjøskatta være inne... Så han bor nok sammen med alt for mange katter, og da er det bedre at han får et nytt hjem.
Merlin har vært "babyen" min siden han var bitteliten, og han har vært så god og herlig. Stor var lettelsen da det virka som om han var den beste i sitt kull, og dermed den jeg valgte å bruke i avl. Han ble kastrert rett før jul, og har egentlig vært helt grei fram til nå i vår. Virker som om han vil ha meg for seg selv.
Han skal nå flytte inn hos ei dame som bor alene ute på landsbygda, og der er jeg sikker på at han får det som plommen i egget.
Jeg syns det er vondt å omplassere voksne katter, for de har man blitt godt kjent med, og de har fulgt med på utviklingen deres fra kattunge til voksen. Skal man drive oppdrett, har man i en del tilfeller ingen andre valg enn å omplassere kastratene, enten fordi de vil få det bedre i en mindre "kattekoloni" eller på grunn av plassmangel. Hos de aller fleste er det grenser for hvor mange katter man har plass til. Katter er også ganske individuelle; noen synes det er stas å være en del av en stor flokk, mens andre hater det. Skal jeg beholde alle mine voksne katter etter at de er ferdig i avl, så vil det fort bli en geriatrisk avdeling her, og jeg vil bli nødt til å sette avlsarbeidet på is inntil det er klart for en ny generasjon. Nei, en kan ikke bli for sentimental når en driver avl. En måte er jo å sette avkom bort på fôr, men det er nå et "men" det også.
For en kort tid siden fikk jeg en søt e-post fra ei jente og IP-adressen indikerer på at hun bor i Trondheim.
Hun skriver: "Hei! Jeg har alltid ønsket meg en så fin pus du har. Men mine foreldre vil ikke betale for pus. Kunne jeg få en av deg? :-D"
Jeg svarer: "Hei! Av prinsipp gir jeg aldri bort en katt, men innimellom omplasserer jeg voksne katter som er ferdig i avl, til en rimelig penge."
Hun svarer: "Jeg skjønner ikke at du kan selge noe du er glad i. Ville du ha solgt dine egne barn eller deg selv? Lykke til vidre.."
Jeg skjønner, det er ikke så lett å forstå hvorfor jeg klarer å omplassere en voksen katt. Men er det bedre å gi bort en katt da? ;)
Jeg er glad i mine katter, men er det ikke kjærlighet å prøve å finne et nytt liv for de som ikke trives hos meg? Ikke alle kattene tolerer hverandre, og da blir det fort mobbing som fører til slåsskamper og mistrivsel. Ville det ikke da vært temmelig egoistisk av meg å tvinge dem til å bli boende, bare fordi jeg elsker dem så høyt? Man lar jo menneskebarna flytte hjemmefra når de blir store også?
Når det gjelder meg og Merlin, vil nok Merlin knytte seg fort til sin nye eier. Jeg derimot, må leve med minnene om herlige, lille Merlin som var så behagelig og god, og som trivdes så godt tett inntil meg når jeg satt i sofaen og broderte/så på TV.
Jaja, får vel bare sette i gang og ordne med overdragelsespapirene og finne fram helseattester, stamtavle og vaksinasjonskort. Buret hans står her ved siden av meg, og kattungene har vært inni og inspisert det. JAS syntes det var et perfekt sted å leke, helt til Merlin kom for å sjekke om reiseburet hans var klart. Han ble ikke særlig blid over å se lille JAS ligge inni buret hans, og ga henne en kraftig ørefik.
tirsdag, juni 16, 2009
Den som sover, synder ikke
Ingen problemer med å fotografere smågullene når de sover ;)
Hampus slapper av på kistelokket.
JAS Gripen synes veska mi er svært god å ligge på. Nå var ikke tanken at veska skulle brukes som katteseng, og stort sett klarer jeg å forhindre det.
Ojojoj, så trøtt Hampus er. Helga ligger helt avslappet ved siden av.
Sånn ser Hampus ut når han ikke gjesper.
Isak og Hiawatha ligger helt bakerst, Isak er den eneste vi ser øynene på og JAS Gripen ligger nærmest kamera.
Hampus slapper av på kistelokket.
JAS Gripen synes veska mi er svært god å ligge på. Nå var ikke tanken at veska skulle brukes som katteseng, og stort sett klarer jeg å forhindre det.
Ojojoj, så trøtt Hampus er. Helga ligger helt avslappet ved siden av.
Sånn ser Hampus ut når han ikke gjesper.
Isak og Hiawatha ligger helt bakerst, Isak er den eneste vi ser øynene på og JAS Gripen ligger nærmest kamera.
tirsdag, juni 02, 2009
tirsdag, april 28, 2009
lørdag, april 18, 2009
A kiss from Granny
JAS Gripen er nå 3 uker gammel, og en liten sukkerklump.
Her er et par bilder av JAS Gripen sammen med bestemor Aby, som bare elsker småtroll for tida.
A kiss from Granny
Skitne barnebarn kan man da ikke ha...
Søt og lovende lite sukkertroll.
Her er et par bilder av JAS Gripen sammen med bestemor Aby, som bare elsker småtroll for tida.
A kiss from Granny
Skitne barnebarn kan man da ikke ha...
Søt og lovende lite sukkertroll.
tirsdag, april 14, 2009
Foto-streik...
Blitt svært lite fotografering i påska. Beklager til alle dere som ønsker å se oppdaterte bilder av kattungene mine.
Men kan jo fortelle litt om søtingene mine for det? Bilder kommer etter hvert - rart om det ikke gjør det.
Apropos kamera ja. I går skulle jeg virkelig ha hatt kameraet fremme, for da ammet Aby sønnen Ivan, barnebarnet JAS og oldebarnet Hiawatha - samtidig! Hun har adoptert Hiawatha, og det ser ut som om hun har melk til begge sine + Hiawatha. Mim later som hun er en baby innimellom hun også, og sniker seg til å låne en pupp hvis anledningen byr seg.
Dezenta har mista helt interessen for sine unger, og vil ikke være i samme rom som dem lenger. Men så er det jo blitt store også da. Leveringsklare til og med!
Den beste ungen i Dezenta-kullet er uten tvil Harry Potter, sorrelgutten. Helga syns jeg er litt vel lys og kald i fargen, men kommer til å beholde henne for det. Hun har ei spennende stamtavle, og så har hun lagt sin elsk på Odd. Hampus er også en flott røver, men litt for smal i snuten etter min mening.
Hulda har vært veldig heldig med sine to røvere. Både Mim og Hiawatha har øretufser, varme i fargen er de også, og tickinga er bra. Beholder Mim. Og hadde jeg hatt mulighet skulle jeg ha beholdt Hiawatha også. Han har jeg stor tro på!
Er mer usikker på Aby sine små. Ivan er litt kald i fargen, mens Isak er kjempeflott! Det er bare det at Isak har haleknekk...
EC S*Aucuparia's Aleppo, som er pappan til Isak og Ivan er også pappa til Gjendines JAS, som ser ut til å bli ei lovende lita tulle. I og med at Gjendine var over to år da hun ble para første gang, og fordi jeg ikke har sett at hun har hatt løpetid siden i fjor vinter, så torde jeg ikke å sette alle kortene mine på at det ble et kull mellom Aleppo og Gjendine. Derfor lot jeg Aby få parre seg med denne hannen også, for sikkerhetsskyld.
Nå ble det bare en levende unge på Gjendine, men den ungen ser til gjengjeld lovende ut, så jeg beholder vel denne jenta, og selger Isak og Ivan til kos.
Så, da har jeg fem hannkattunger til salgs :D. Tror nok at Isak kan gjøre det bra på utstillinger hvis han stilles i kastratklassen; litt mer usikker på Hampus og Ivan. Og de to som er mest lovende er Harry Potter og Hiawatha.
Men kan jo fortelle litt om søtingene mine for det? Bilder kommer etter hvert - rart om det ikke gjør det.
Apropos kamera ja. I går skulle jeg virkelig ha hatt kameraet fremme, for da ammet Aby sønnen Ivan, barnebarnet JAS og oldebarnet Hiawatha - samtidig! Hun har adoptert Hiawatha, og det ser ut som om hun har melk til begge sine + Hiawatha. Mim later som hun er en baby innimellom hun også, og sniker seg til å låne en pupp hvis anledningen byr seg.
Dezenta har mista helt interessen for sine unger, og vil ikke være i samme rom som dem lenger. Men så er det jo blitt store også da. Leveringsklare til og med!
Den beste ungen i Dezenta-kullet er uten tvil Harry Potter, sorrelgutten. Helga syns jeg er litt vel lys og kald i fargen, men kommer til å beholde henne for det. Hun har ei spennende stamtavle, og så har hun lagt sin elsk på Odd. Hampus er også en flott røver, men litt for smal i snuten etter min mening.
Hulda har vært veldig heldig med sine to røvere. Både Mim og Hiawatha har øretufser, varme i fargen er de også, og tickinga er bra. Beholder Mim. Og hadde jeg hatt mulighet skulle jeg ha beholdt Hiawatha også. Han har jeg stor tro på!
Er mer usikker på Aby sine små. Ivan er litt kald i fargen, mens Isak er kjempeflott! Det er bare det at Isak har haleknekk...
EC S*Aucuparia's Aleppo, som er pappan til Isak og Ivan er også pappa til Gjendines JAS, som ser ut til å bli ei lovende lita tulle. I og med at Gjendine var over to år da hun ble para første gang, og fordi jeg ikke har sett at hun har hatt løpetid siden i fjor vinter, så torde jeg ikke å sette alle kortene mine på at det ble et kull mellom Aleppo og Gjendine. Derfor lot jeg Aby få parre seg med denne hannen også, for sikkerhetsskyld.
Nå ble det bare en levende unge på Gjendine, men den ungen ser til gjengjeld lovende ut, så jeg beholder vel denne jenta, og selger Isak og Ivan til kos.
Så, da har jeg fem hannkattunger til salgs :D. Tror nok at Isak kan gjøre det bra på utstillinger hvis han stilles i kastratklassen; litt mer usikker på Hampus og Ivan. Og de to som er mest lovende er Harry Potter og Hiawatha.
søndag, mars 22, 2009
Den egentlige JAS Gripen
Fikk spørsmål i går hvor jeg hadde navnet JAS Gripen fra, og hvorfor jeg døpte Gjendines lille for akkurat det.
Slik ser JAS Gripen ut:
Det er et svensk kampfly, utvikla av SAAB konsernet. JAS står for Jakt, Attack og Spaning. Gripen er det svenske ordet for griffen, som er et mytisk dyr. Dette dyret er en blanding av ørn og løve og er et symbol på årvåkenhet og aktpågivenhet. Kan lese mer om den her: norsk wikipedia og/eller svensk wikipedia.
Og her kan du lese mer om kampflyet JAS Gripen
Slik ser JAS Gripen ut:
Det er et svensk kampfly, utvikla av SAAB konsernet. JAS står for Jakt, Attack og Spaning. Gripen er det svenske ordet for griffen, som er et mytisk dyr. Dette dyret er en blanding av ørn og løve og er et symbol på årvåkenhet og aktpågivenhet. Kan lese mer om den her: norsk wikipedia og/eller svensk wikipedia.
Og her kan du lese mer om kampflyet JAS Gripen
lørdag, mars 21, 2009
Velkommen til verden JAS Gripen
I kveld ble lille JAS Gripen født; ei lita viltfarga jente på 102 gram. Foreldrene er (N)Ororina's Gjendine og EC S*Aucuparia's Aleppo.
Noen få minutter gammel
Gjendine gir den lille sitt første bad.
Og så var det middagstid.
Noen få minutter gammel
Gjendine gir den lille sitt første bad.
Og så var det middagstid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)