Har Merlin reisefeber?

Hvis jeg ikke visste bedre ville jeg nok trodd at Merlin har reisefeber. Han er så irritert på kattungene for tida, og disse hunnkattene kan han også klare seg fint uten. Og Don Quijote går jo bare i veien!

Det er bestemt. Merlin skal bli rogalending, og jeg har nettopp fått bekreftelse fra Cargo'n om at han har fått plass på et fly som går på onsdag. Det er mange årsaker til at jeg nå velger å selge han. For det første hater han kattunger, og han blir sjalu hvis han ser at jeg styrer på med dem. Han lar seg irritere av Don Quijote, som på sin side elsker Merlin. Hunnkatter er også noe herk, i følge Merlin. Har prøvd å la han være litt ute, men det går heller ikke særlig bra. I såfall må fjøskatta være inne... Så han bor nok sammen med alt for mange katter, og da er det bedre at han får et nytt hjem.

Merlin har vært "babyen" min siden han var bitteliten, og han har vært så god og herlig. Stor var lettelsen da det virka som om han var den beste i sitt kull, og dermed den jeg valgte å bruke i avl. Han ble kastrert rett før jul, og har egentlig vært helt grei fram til nå i vår. Virker som om han vil ha meg for seg selv.
Han skal nå flytte inn hos ei dame som bor alene ute på landsbygda, og der er jeg sikker på at han får det som plommen i egget.

Jeg syns det er vondt å omplassere voksne katter, for de har man blitt godt kjent med, og de har fulgt med på utviklingen deres fra kattunge til voksen. Skal man drive oppdrett, har man i en del tilfeller ingen andre valg enn å omplassere kastratene, enten fordi de vil få det bedre i en mindre "kattekoloni" eller på grunn av plassmangel. Hos de aller fleste er det grenser for hvor mange katter man har plass til. Katter er også ganske individuelle; noen synes det er stas å være en del av en stor flokk, mens andre hater det. Skal jeg beholde alle mine voksne katter etter at de er ferdig i avl, så vil det fort bli en geriatrisk avdeling her, og jeg vil bli nødt til å sette avlsarbeidet på is inntil det er klart for en ny generasjon. Nei, en kan ikke bli for sentimental når en driver avl. En måte er jo å sette avkom bort på fôr, men det er nå et "men" det også.

For en kort tid siden fikk jeg en søt e-post fra ei jente og IP-adressen indikerer på at hun bor i Trondheim.
Hun skriver: "Hei! Jeg har alltid ønsket meg en så fin pus du har. Men mine foreldre vil ikke betale for pus. Kunne jeg få en av deg? :-D"

Jeg svarer: "Hei! Av prinsipp gir jeg aldri bort en katt, men innimellom omplasserer jeg voksne katter som er ferdig i avl, til en rimelig penge."

Hun svarer: "Jeg skjønner ikke at du kan selge noe du er glad i. Ville du ha solgt dine egne barn eller deg selv? Lykke til vidre.."

Jeg skjønner, det er ikke så lett å forstå hvorfor jeg klarer å omplassere en voksen katt. Men er det bedre å gi bort en katt da? ;)

Jeg er glad i mine katter, men er det ikke kjærlighet å prøve å finne et nytt liv for de som ikke trives hos meg? Ikke alle kattene tolerer hverandre, og da blir det fort mobbing som fører til slåsskamper og mistrivsel. Ville det ikke da vært temmelig egoistisk av meg å tvinge dem til å bli boende, bare fordi jeg elsker dem så høyt? Man lar jo menneskebarna flytte hjemmefra når de blir store også?

Når det gjelder meg og Merlin, vil nok Merlin knytte seg fort til sin nye eier. Jeg derimot, må leve med minnene om herlige, lille Merlin som var så behagelig og god, og som trivdes så godt tett inntil meg når jeg satt i sofaen og broderte/så på TV.

Jaja, får vel bare sette i gang og ordne med overdragelsespapirene og finne fram helseattester, stamtavle og vaksinasjonskort. Buret hans står her ved siden av meg, og kattungene har vært inni og inspisert det. JAS syntes det var et perfekt sted å leke, helt til Merlin kom for å sjekke om reiseburet hans var klart. Han ble ikke særlig blid over å se lille JAS ligge inni buret hans, og ga henne en kraftig ørefik.