Uke 48

Ungene til Wangari vokser og trives, men livet i babykassen begynner å bli kjedelig, og de begynner å bli litt vel aktive. Har funnet navn til tre av dem, og temaet blir Kenyanske nasjonalparker. Odd har besøkt tre av dem; Masai Mara, Amboseli og Tsavo, så selvfølgelig må jeg jo kalle opp ungene etter disse parkene. Så var det navn til den fjerde… Det er mange nasjonalparker i Kenya, så det er ikke der problemet ligger; men i det å bestemme seg for ett av de andre.


Birrahgnooloo

JAS Gripen i et rolig øyeblikk.

Nikolai, den blå gutten til SeaSide, har ikke vært helt i formen. For et par uker siden kom SeaSide i løp; noe Nikolai ikke taklet særlig pent. Plutselig fikk han ikke amme når han var sulten, ikke fikk han kos eller vask heller, og mora hans rulla bare rundt på gulvet og gjorde seg lekker for en imaginær, flott hannkatt. Nikolai nekta å spise, og vann var slettes ikke et godt nok alternativ til morsmelk; tydeligvis. Uten mat og vann duger som kjent sagt ikke helten ikke, og han ble fort slapp.

Nikolai varmer seg ved peisen

Mitt ønske var å få han til å drikke selv, og fant til slutt en ”drink” han syntes var nammis. Ettersom han nekta å spise tørrfor, måtte jeg stenge han inn i et bur sånn at han kunne få spise BRIT våtfôr i fred. Det våtfôret er visst utrolig godt tydeligvis; særlig den med tunfisk, så skulle han få ha maten i fred, måtte jeg bare stenge han inne. Så endelig fikk jeg mat i lillegutt; som fikk kallenavnet Blåbær, men problemene var ikke helt over enda. Magen hans tålte ikke maten, så han ble veldig løs i magen, noe som igjen førte til dehydrering. Har heldigvis lært meg et par triks i løpet av de få årene jeg har vært oppdretter, så jeg fikk nå skikk på magen hans, og i går, leverte han en perfekt kabel i doen for første gang på veldig lenge. Det er også tydelig at han er på bedringens vei, for han har blitt mer interessert i å leke, han spiser kattemat fra kattekoppen og drikker vann. Ikke er han like kosete og avhengig av meg heller slik han har vært i det siste. Kjenner fortsatt ryggtakkene, men han har begynt å legge på seg, og snart er han nok ikke noe blåbær lenger; men en Blåmann eller Nikolai eller Nikkos; kjælenavna han hadde før han ble syk.

Nora og Nattis

Nora, søstra til Nikolai, er ei tøff jente og hun vet å bite fra seg. Noldus er en liten villbasse, men vil ikke si han er så veldig tøff. Nora har satt seg i respekt, så henne lar han stort sett være i fred, men vil han banke opp noen, går han løs på Nattis, som er litt lettere å banke.


Ivan


Isak vasker seg mellom tærne


Den 27. november ble to kvigekalver født; og de fikk navna Suzana og Vilja, så det er ikke bare her i hovedhuset det er småttiser som regjerer.


Vilja


Suzana


Ambrosius. (Oksekalv født for to uker siden)

For tiden har vi bare tre kalver i fjøset, men vi venter flere nå utover.

Hva skal jeg gå i gang med nå?

Det er skikkelig herlig å bli ferdig med et broderi, særlig et broderi jeg har vært lei av å jobbe med ganske lenge.

I går kveld tok jeg en titt i UFO-skuffa mi for å se hva jeg har liggende. Egentlig klør det i fingrene etter å begynne på noe helt nytt, men noe bakerst i hjernebarken "nevnte" noe om at jeg nok hadde noen UFO'er liggende...

Ganske riktig, der nede lå det et par UFO'er og ropte på meg. Hørte dem veldig tydelig da jeg tok av lokket, og jo da, jeg har veldig lyst til å fortsette på dem alle sammen :D

Angelique er jeg kommet halvveis på, og det er veldig lett å brodere.

Så langt har jeg kommet:


Og så har jeg denne løperen (Dyreliv) liggende; kommet halvveis på denne også.



Så har jeg dette søte broderiet som jeg så vidt har begynt på. Look into my world, heter det.

Oriental Splendor er et bestillingsverk, og det er mamma som skal ha det når det blir ferdig.

Høy vanskelighetsgrad, men også veldig morsomt å brodere.

Og så har jeg tatt på meg å gjøre ferdig en UFO for ei som ikke klarer å brodere mer:

Hun har jo kommet et lite stykke på vei da... Men visstnok, det "værste" er igjen.

Så, hva skal jeg sette nåla i først? Joda, jeg har en UFO til; en stor middagsduk, men tror nok den får være UFO enda et år... Ser for meg at det kan bli vel vanskelig å brodere på den med kattunger i nærheten. Dyreliv-løperen skulle egentlig være ferdig til forrige elgfest som vi skulle holde, og nå er det vår tur til å holde den årlige elgfesten igjen... Det er et broderi som er morsomt og holde på med. Og så er det mammas broderi... Jeg har ikke sjans til å bli ferdig med det til bursdagen hennes i januar alikevel, så det får nok vente litt til... Så da er vel valget tatt? Dyreliv-løperen?

SPLASH! 26. november 2009

I dag satte jeg det aller siste stinget i dette broderiet:

Påbegynt: 26.12.2008

Ferdig: 26.11.2009

Må bare si at det er en lettelse å endelig være ferdig med dette broderiet. Å brodere barna gikk rimelig greit, men det var disse bølgene da... Trodde aldri jeg skulle bli ferdig med dem.

Dette er et enkelt broderi å jobbe med, og i starten var det ment som et avlastningsprosjekt. Begynte å jobbe med det på "heltid" i sommer, men broderilysten har kommet og gått som den selv vil, og har vært fraværende i flere uker i strekk.

Selv om det kanskje var litt i letteste laget, så er jeg fornøyd med det. Nå skal det vaskes, strykes og innrammes. Da blir det fint da :D

Uke 46

Forrige uke, uke 46, ble en innholdsrik og uvanlig uke.

Mandag:
Dagens plan var å dra ned på jernbanestasjonen om kvelden for å ta i mot kofferten til ei venninne fra Lofoten, som skulle videre nedover til Oslo en snartur. Vel, en time før toget stoppet i Steinkjer, måtte jeg en tur på legevakta: Urinveisinfeksjon.
Heldigvis fikk jeg komme inn til legen rimelig kjapt så jeg slapp å komme for sent til stasjonen. Kjipt hvis jeg ikke hadde rukket toget, for inni kofferten var det Lutefisk; direkte fra Lofoten. (Odd kjørte meg, så hadde det nå tatt litt for lang tid på legevakta, så hadde han nok sikra seg kofferten/lutefisken på egen hånd ;) )
Vel hjemme igjen, hadde Wangaris fødsel startet. Oppi fødebaljen lå to små sorrelunger på rundt 100 gram. Mor og barn var i fin form, men det var tydelig at det var flere unger inni Wangaris mage. Nummer 3 var en liten sorrelunge på rundt 90 gram, og nummer 4 viste seg å være en viltfarget krabat på 114 gram. Så, før kvelden var omme hadde Didgeridoo blitt far til fire nye unger.

Wangari sammen med sine fire nyfødte smårollinger.

En klynge på fire; de aller siste avkommene etter IC Nile Didgeridoo.

Tirsdag:
Odd klarte ikke å vente med å smake på lutefisken til jul, så vi hadde Lutefisk med erter, bacon, potet og gulrot til. Joda, Lofotværingene kan lage lutefisk de.

Onsdag:
Tidlig på formiddagen kjørte jeg ned på stasjonen hvor jeg plukket opp venninna mi som hadde vært en svipptur til Oslo. Koselig :D

(N)Ororina's Birrahgnooloo - 6 weeks old. Foto: S. Larsen

Torsdag:
Viste fram det nyoppussende kjøpesenteret vi har fått i Steinkjer.

Fredag:
Kjørte oss en tur til IKEA og Hell-senteret. Spiste på IKEA, men begge ble dårlige i magen etterpå…


(N)Ororina's Camaraigal og (N)Ororina's Boomarang. Foto: S. Larsen

Lørdag:
Tok henne med på en kjapp sightseeing til Levanger slik at hun fikk et kjapt glimt av boligfeltet hun bodde i da hun gikk på skole i Levanger + hovedgata i Levanger. Tok en stopp på Magneten kjøpesenter, som også er rimelig grundig utbygd i den siste tida Etterpå tok vi en stopp hos foreldrene mine på Levanger hvor vi spiste kveldsmat.

Søndag:
Sendte venninna mi med toget hjem til Lofoten.

(N)Ororina's Koori Foto: S. Larsen

Amerikapakke

Pappesker, uansett størrelse, bruker å være en hit her i huset, og da det kom en pakke fra Amerika, måtte jo eska undersøkes nøye. Kan jo hende tollvesnet har oversett noe...

Birrahgnooloo og Koori sjekker esken nøye. Camaraigal ligger i bakgrunnen og passer på at alt går riktig for seg.

Næmmen, det er jo Boomerang og Koori som er oppi eska. Vent nå litt... Her er det noe som ikke stemmer, eller?