171 Caroline

For et par dager siden, ble Caroline født. En stor kukalv med Charolais-aner.

Ettersom vi driver kun med renrasa NRF-kyr, er vi usikker på hva vi skal gjøre med henne når hun blir stor. Kanskje jeg skal begynne med kjøttfeoppdrett? ;)

Så langt i dag...

Mens veterinæren var i fjøset og inseminerte to kviger og avhorna vesle Brownie, fødte Aby en viltfarga sønn på 90 gram. Gutten har haleknekk både ved halerota og ytterst på halespissen.

En halv time senere kom gutt nummer to; viltfarga han også, men 12 gram tyngre.

Hun ligger nå i fødekassen og slapper av, mens de to små har sugd seg godt fast i hver sin patte.

Ku-navn

Jeg elsker navn! Toril har i bloggen sin bedt om tips til navn til sitt neste kull, og jeg har jo prøvd å hjelpe så godt jeg kan.

Jeg elsker navn! Og jeg samler på dem!

Interessen for navn ble vekka den gangen foreldrene mine skulle finne navn til den eldste lillebroren min. Før han ble født fikk de tak i en navnebok, og der var det mange fine og rare navn. I starten samla jeg kun på navn, men etter at jeg fikk PC, ble det enklere å katalogisere navnene, samt legge til betydning og opphav for navna . Og da jeg tok mellomfag i Nordisk, fikk jeg muligheten til å fordype meg i faget Navnegransking.

Over til det jeg egentlig tenkte å blogge om akkurat nå; og det er det nye navnesystemet vi har tenkt å bruke når vi heretter skal gi kalvene våre navn. Tidligere har de blitt oppkalt etter det greske- og det norrøne alfabetet. Nå skal de få ”ordentlige” navn.

Vi har tenkt å kalle opp kalvene etter mora ved at de får et navn på samme forbokstav som mora. Samtidig ønsker vi å trekke linjer tilbake til de første kuene som Odd kjøpte inn den gangen han starta opp med melkeproduksjon her på gården. Det vil bety at noen av de kalvene som blir født nå fremover, vil bli kalt opp etter sin stammor. Den siste kalven som ble født i fjøset vårt, har fått navnet Browny, og hun er kalt opp etter sin stammor Bruna.

Jeg har nok hørt navna på disse første kuene, men de eneste navna jeg husker er Vigdis, Sissel, Lilja og Bruna. Vigdis og Sissel er de som har flest etterkommere i fjøset i dag.

Runer og Kyr

Ja, hva har runer med kyr å gjøre, tenker du kanskje? Da jeg flytta hit, hadde Odd begynt å gi kalvene sine navn etter det greske alfabetet, og i 2003 ble Omega født. Ideen med det greske alfabetet var god, og en fin måte å lære seg alfabetet på.
Noen år tidligere hadde jeg oppdaga at også bokstavene i det norrøne alfabetet hadde navn, og etter Omega, så gikk vi løs på rune-alfabetet; eller futarken, som den også kalles. Den siste bokstaven heter Odel, og vår Odel ble født for en måned siden, så nå har vi begynt på et nytt system som jeg sannsynligvis kommer tilbake til i en annen post.

Ei venninne av meg har lenge gått og tenkt på å tatovere seg, og hun har brukt lang tid på å finne det riktige motivet. Det siste motivet hun har kommet fram til, er en rune som hun føler hun kan identifisere seg med. Ja, hvorfor ikke en rune? For noen år siden var det populært å tatovere seg med kinesiske tegn, og det uten å ha noe som helst tilknytning til det kinesiske språket. Kinesiske tegn er vakre de, men jeg føler ikke at de har noe med meg å gjøre.

Hver rune har sitt navn og sin betydning. Odin fikk tilgang til runene den gangen han satte helsa si på spill ved å henge opp ned i et tre i ni døgn. Etterhvert fikk også sjamanene og volvene tilgang til runenes hemmelighet. Ordet rune betyr jo hemmelighet. Runene kunne fortelle om fremtiden, men de kunne også settes sammen til trylleformularer som kunne oppfylle ønsker. Men som med all annen trolldom, bruker du den for å ødelegge for andre vil du få tredobbelt tilbake. Så skal du ødelegge for noen ved hjelp av trylleformler, må du tenke deg godt om først. Det bør virkelig være verdt det, for å si det mildt

Etter hvert ble det behov for et skriftspråk, og da var det naturlig å bruke runene ettersom de var enkle å risse inn i tre og stein. På 1400 tallet var runene så og si fullstendig erstatta av det latinske alfabetet, som er det vi bruker i dag, men i noen små bygder i Dalarna i Sverige, vet vi at runene var i bruk til langt ut på 1800-tallet.

Den gangen min interesse for runene ble vekka, fikk jeg det tipset at jeg skulle finne min personlige rune, og av en eller annen grunn, landa jeg på runen Lagu. Lagu betyr vann. Denne runen passet nok til den jeg var den gang; men skulle jeg valgt meg ut en rune i dag, så ville jeg nok ha valgt en annen.

Runene er delt opp i tre slekter, og de kalles Frøys ætt, Hagals ætt og Tys ætt. Hver slekt inneholder åtte runer.
Frøys ætt består av Feoh (rikdom), Ur (urokse), Thorn (Tors energi), Ansur (Logos (motsatte av kaos)), Rad (reise), Ken (lys), Gyfu (gave) og Wyn (belønning)
Hagals ætt består av Hagal (omveltning), Nyd (motstand), Is (is), Ger (innhøsting), Eoh (barlind), Peorth (terning/spillebrikke), Eolh (strekke seg opp) og Sigel (lysets seier over mørket)
Tys ætt består av Ty (Guden Ty), Beorc (fornyelse), Ehwaz (kjapp), Man (menneske), Lagu (vann), Ing (fullførelse), Daeg (dag) og Odel (hjem).
Forkortelsene av hva hver rune betyr, er kun stikkord. Du kan lese mer om runene på http://www.icelady.no/runer/runetegn.html.

Sigel-runen ble dessverre brukt i logoen til SS-soldatene under andre verdenskrig. Men, så det er det sånn med Sigel, at denne runen kun kan brukes i det godes tjeneste. Prøver du å bruke den til å oppnå noe for deg selv, risikerer du å få runen mot deg. Så kanskje var det takket være runen sigel som førte til at Hitler tapte krigen?

Sigel står på bås hos oss hun, og er ei fin ku. Må bare tilstå at det føltes litt merkelig å gi henne det navnet, for vi forbinder symbolet med nazistene. Men, hallo! Sigel er en bokstav i runealfabetet, og nå er det på tide å ta tilbake den sterkeste runen av alle!

Den beste melkekua vår heter forresten Thorn.

Budeias søndag...

Laget til Odd kom til finalen i Mære-serien, og i dag er han med for å forsvaret lagets ære. De har noen gode skyttere, men det har de andre lagene også, så de regner ikke med å vinne. Målet er visst å ikke komme sist ;-)

Og jeg sitter her hjemme og venter på dyrlegen. Hun som mista kalven sin har ikke kvitta seg med morkaka og det "styret" der, så for å prøve å unngå en kraftig infeksjon, må vi nok ha hjelp fra fagfolk.

Ikke alt går som en ønsker

Det siste døgnet har vært tøft for både katteoppdretter og bonde.

Huldas lille viltgutt måtte gi tapt.

Og i fjøset fødte kua en død kalv.