"Smaken er som baken, den er delt," brukte mormor å si, og det stemmer også veldig godt når det gjelder håndarbeid. Mange setter stor pris på å få håndarbeid i gave, rett og slett fordi vi vet hvor mye giveren har lagt i arbeidet. H*n har ikke bare løpt ut til nermeste butikk og hanka i det første og beste h*n kunne finne, men har lagt en del av seg selv i det.
Men som sagt, vi er alle forskjellige og vi liker ikke de samme tingene. Dermed kan det være vanskelig å finne, for eksempel, det perfekte broderiet som mottaker vil bli overlykkelig over å få. Det er jo blitt så veldig mye å velge mellom også.
Når jeg lager noe; enten strikker eller broderer, så legger jeg mye av min sjel i håndarbeidet, for å bruke et slitt uttrykk, og jeg har ofte vanskeligheter med å gi bort noe av det jeg har jobbet med.
Det hjelper mye å vite at broderiet skal gis bort før jeg begynner å jobbe med det, og jo kortere tid jeg bruker på det, jo mindre knytter jeg meg til det.
Det som sårer meg aller mest er hvis jeg oppdager at en gave jeg har lagt mye arbeid i, ikke blir verdsatt og tatt vare på.
Et håndarbeid er en personlig gave!
Da jeg var i tenåra strikka jeg veldig mye barneklær. Disse barneklærne har jeg prøvd å gi bort til venner og familie når de får barn, men det har ikke vært lett, rett og slett fordi jeg har lagt for mye av meg selv i disse klærne. Og sånn er det med broderier jeg ikke har vært innstilt på å gi bort før jeg begynte på dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar