Kadaverdoktoren

Kadaverdoktoren av danske Lene Kaaberbøl er en spennende krimbok hvor en også kan få lære litt om mikrobiologi på en svært interessant måte, samt at den tar for seg hvordan det var å være kvinne med interesse for forskning på slutten av 1800-tallet. 

Handlingen foregår i en liten fransk by og det er Madeleine Karno, dattera til byens patolog, som er hovedpersonen. Hun er veldig interessert i farens arbeide og hjelper gjerne til når hun får lov. Hennes interesser bryter veldig med samfunnets normer på denne tiden, så en utdanning på høyere nivå er helt utelukket for hennes del. I stedet vier hun sitt liv til å hjelpe faren, og sjansen byr seg når faren blir utsatt for en ulykke der han knekker en fot og en arm.

Selve romanen starter med at en ung, velstående kvinne dør utenfor sitt eget barndomshjem. En prest våker over liket uten å legge merke til at små midd kommer ut av kvinnens nesebor og over til han. Noen dør på veien, men ikke alle. Og det blir faren til Madeleine som får oppgaven med å finne ut hva det var den unge kvinnen døde av. Senere finner de også liket av presten.

VG har gitt romanen terningkast 5. Jeg syns den fortjener en 6'er, for den er meget velskrevet med et godt og variert språk. Dessuten syns jeg at denne romanen utvider krimsjangeren enda litt til ved at vi her får følge Madeleines, en patologs datter, forsøk på å hjelpe til med å finne sannheten omkring dødsfallene og hvor midden kommer fra.

Romanen er frittstående, men det har kommet meg for øre at dette er den første i en triologi. Ja, jeg leser gjerne flere bøker med Madeleine i hovedrollen :D

Dette er den første krimromanen Lene Kaaberbøl har skrevet på egen hånd. Tidligere har hun skrevet to kriminalromaner sammen med Agnete Friis. I tillegg har hun skrevet en rekke populære ungdomsromaner hvor Skammarens dotter nok er den mest kjente.

Julegaver med en touch av Enklere Liv

Julaften ble en koselig hendelse i år også, og vi startet dagen med ekte rømmegrøt til frokost. Den og all godisen holdt oss mette til det var på tide å dra til foreldrene mine i Levanger for å spise julemiddag.

Vi har fjøs, så vi måtte få melka kuene før vi kunne dra til Levanger. Julemiddagen besto av ribbe og medisterkaker iblanda elg. Fordi noen spiser alt for mye til middag, måtte vi vente med desserten til det ble tid for kaffe og julekaker.

Etter at middagsbordet var rydda og koppene vaska eller i oppvaskmaskina, var det tid for å pakke opp alle gavene som lå under juletreet. I år var det broren min som fikk æren av å dele ut gavene. Det er tydelig at vi alle har blitt voksne, for det som preget det som var innenfor gavepapiret, var fornuftige ting.

Det var tydelig at noen av gavegiverne hadde vært innom butikken Enklere Liv da de skulle finne julegave til meg.

Av nevøen og niesa mi fikk jeg en visp som rører i grytene helt av seg selv. Perfekt for meg som hater å røre i grytene ;)

Og søstra mi syns visst at jeg bør bli flinkere til å børste håret ;)

Jeg har en slik børste fra før, og er godt fornøyd med den. Og nå har jeg to :) Vurderte en stund å bytte inn denne, men kjenner jeg meg rett så finner jeg noen ganger på å legge fra meg børsten slik at  jeg ikke finner den igjen når jeg må ha den, eller den kan gå i stykker. Så det kan være greit å ha en ekstra.


Av Odd fikk jeg en wake-up light med radio. Det er en vekkerklokke og målet er at jeg skal få en varsom oppvekking med at det blir lysere i rommet og jeg kan lytte til naturlyder. Naturlydene jeg kan velge mellom er bl.a. fuglekvitter og kuraut. Jeg tror ikke jeg kan bruke ku-lyden, for hva om vi våkner opp med hjertet i halsen og tror at kuene har stukket av? Nei, får nok nøye meg med de andre lydene, og det er jo bare kos å våkne opp til fuglekvitter.

Jeg har prøvd den i et par morgener nå, og trives godt med den, men det skal bli spennende å se om jeg våkner til den. Det er også mulig å laste ned flere lyder til den når jeg har gått lei av fuglene.

Selvfølgelig må jo kattene ha julegave også, og i år fikk de en Bolt fra FroliCat. Kjøpt på Enklere Liv denne også.

Skal si denne er populær! Når jeg setter den på, skyter den ut en laserstråle som danser bortoverrundt omkring.  Jeg kan stille inn høyden på strålen slik at den kan lyse på veggen eller gulvet. Mine damer syntes det var kjedelig å fange strålen når den pekte mot gulvet, men skal love det ble fart på dem da strålen begynte å danse på veggen og taket.

Ellers fikk jeg nye strikkalugger, heklasjal, tova votter, sengesett, skilt med tekst, kakeformer, gavekort og penger.

Etter at gavene var åpna, var det tid for kaffe, kaker og dessert, og det ble veldig sent før vi snudde nesa hjemover med alle de nyttige tingene vi hadde fått.

God Jul

Änglamakerskan

Var en tur til Åre tidligere i desember, og da kom jeg over den aller siste boka til Camilla Läckberg, og klart jeg ikke kunne vente til den kommer ut på norsk! Og nå er den utlest. Nok en spennende krimroman fra denne sve4nska dama. 

Påska 1974 forsvinner en hel familie med unntak av ei lita jente på ett år, sporløst. Bordet i spisestua er dekket og det virker som om familien forsvant sporløst midt i måltidet. 30 år senere dukker Ebba, ungen som ble igjen, tilbake til hjemmet som foreldrene hennes eide, og setter i gang med å pusse det opp.

Jeg får et par assosiasjoner til Hellemyrsfolket av Amalie Skram som også tar for seg temaet der forfedrenes synder kan ramme de som kommer etter. Men romanen tar også for seg et par politiske temaer som er veldig dagsaktuelle.

Fotosession med Didge

Altså, sånn ser IC Nile Didgeridoo ut. Og nå kan alle dere som vurderte å bruke han i avl, angre dere, for nå er han ferdig som avlskatt.

Kose mor!

Dette bildet sier vel alt om hvem fotografen er? ;)

Bokseriene jeg leser for tida

For dette året hadde jeg som mål å lese 11 bøker i år, og regner jeg med seriebøkene så har jeg nådd det målet for lenge siden.

 Disser seriene følger jeg med på nå:

 Østenfor Sol av Synnøve Eriksen

I går leste jeg ut den 6. boka i serien, og gleder meg til neste bok i serien kommer ut en gang på nyåret. Bøkene er velskrevet, og har en god driv som gjør at det ikke blir noen kjedelige øyeblikk. Må nok innrømme at jeg var litt i tvil om jeg skulle fortsette å lese denne serien, og da bok #4 kom ut, valgte jeg å ikke kjøpe den. Vel, da bok #5 dukket opp, følte jeg at teaseren på baksida virket veldig spennende, så jeg valgte å gi serien en ny sjanse. Akkurat nå er jeg litt lei meg for at jeg gikk glipp av bok #4, men jeg tror ikke jeg har gått glipp av så veldig mye. Seriebøkene er i en litt samme sjanger som såpeoperaer, der fremdriften kan gå litt tregt, og hver episode ikke inneholder så veldig mange nye overraskelser. Men jeg gikk nå glipp av en leseopplevelse. 

Synnøve Eriksen har tidligere skrevet serien Livet i bergfoss.

Gabriels hus av Bente Sandberg

Bok #14 er nå i handelen, og jeg har enda ikke fått kjøpt den, men det skal jeg gjøre i dag. Dermed basta. Denne serien er min favoritt, og jeg må si jeg synes det er dumt at bøkene kommer ut så sjelden. Vel, forfatteren må vel få tid til å skrive ferdig bøkene først, og kanskje også få litt forsprang på oss lesere. 

Personene er troverdige og jeg kjenner også igjen noen av personkarakteristikkene. Heldigvis blir ikke menneskene fremstilt som enten gode eller onde, men som mennesker med sine feil og mangler. Og de som vi kanskje ikke får et godt inntrykk av, får vi også presentert fortiden for, slik at vi skjønne hvorfor de har blitt som de har blitt. 

Gabriels hus er Bente Sandbergs debutserie. 

Hverdagsengler av Trine Angelsen

Her er en annen av mine seriefavoritter. Hverdagsengler foregår på handelsstedet på Kjerringøy, et sted jeg selv har besøkt et par ganger. Her møter du Karine, som er grovtaus på handelsstedet, og vi møter hennes arbeidskollegaer og blir introdusert for livet hos arbeiderne. Men vi får også høre om familiene som bor i området, og der er det ikke like fett som hos handelsmannen. Vi får også innblikk i livet hos handelsmannens familie og deres bekymringer med å finne godt gifte til barna sine. Vet ikke om det stemmer, men har en følelse av at historien er i ferd med å avsluttes. Serien starta med at det gikk en morder løs, men vi lesere vet nok hvem som var morderen, og denne persoenen er nå død. Karine skal snart gifte seg med sin kjære Marius, og Thomas er i ferd med å skape seg et liv sammen med Eirill og sønnen. De to yngste døtrene til kjøpmannen er ikke gift enda, men hun ene er forlovet. Nå spørs det jo hvordan den forlovelsen går da... Og det er også en åpen tråd for tjenestejenta Anna som dro til Christiania for å søke lykken. Men å få lukket disse trådene behøves det vel bare en bok til vel, eller? Det føles i hvert fall trist å vite at jeg kanskje må si farvel til disse menneskene på Kjerringøy snart. Men alt har sin ende i serielitteraturens verden.

Trine Angelsen har tidligere skrevet seriene Thea og Havets datter.

Maria av Svaneberg av Elisabeth Hammer

Dette er også en serie jeg har spekulert litt på om jeg gidder å følge med i eller ikke, og har nok endt opp med at jeg bare må fortsette å lese den. Må jo vite hvordan det går med Maria som vil gå sine egne veier. Ikek så lett når man er godseierdatter og har en del normer og regler å følge. Og så er det jo denne evinnelige kjærligheten da. Vil hun noen gang få sin Philip? Det ligger jo i kortene at det blir de to til slutt, men hvor mange bøker må jeg lese før de endelig våger å bli et par? Sukk. Vel, de kom nå et steg nærmere hverandre i den siste boka, men jeg må si jeg føler at forfatteren drar denne historien ut i det uendelige. 

Bøkene er lettlest, og selv om jeg kan bli litt irritert på Philip og Maria som bare roter det til, i verste såpeopera-stil, så er det en page turner. Nytter ikke å legge fra seg boka før man har kommet til permen, og så har man ikke noe valg enn å vente til neste kommer ut. Sukk. 

Maria av Svaneberg er Elisabeth Hammers debutserie. 

Generelt for serielitteratur:

Hadde jeg bare visst hvilke serier jeg vil avhengige av, kunne jeg ha kjøpt bøkene etterhvert som de kom ut, og først begynt å lese når den siste boka har kommet ut. Problemet da igjen er jo at man har en viss peiling på hva som vil skje gjennom teaserene på baksida av bøkene...

De dødes alter

De dødes alter av Philip Carter var en svært spennende bok som var vanskelig å legge fra seg.

Boken starter med flere små historier. Den ene starthistorien er en hendelse som skjer under andre verdenskrig, på et lite sted i Sibir som heter Norilsk. Her møter vi Lena som forelsker seg i Nikolai, som er fange i en Gulag-leir. Hun klarer å hjelpe han med å rømme, men han svikter henne. Det viser seg at han ikke er en fange, men kun en som er ute etter hennes hemmelighet: De dødes alter.

Den neste starthistorien handler om ei gammel husløs dame som holder til på gata i California, og det handle rom at noen har funnet henne og hun må jobbe for å holde hemmeligheten sin skjult. 

Og så møter vi hovedpersonen Zoe, og det viser seg at den gamle fattige kvinnen er hennes mormor som hun trodde hadde dødd før hun selv ble født. Nå er det som drepte hennes bestemor på jakt etter Zoe for å fravriste henne hennes mormors hemmelighet, og Zoe blir nødt til å finne ut hva det hele egentlig dreier seg om. Hun møter flere mennesker på sin leting, og ikke alle er til å stole på. 

Romanen er lettlest og full av spenning. 

Ikke alt er gull for alle...

Teaseren på baksida stemmer ikke alltid med innholdet i boka, men nå er det tross alt teaseren som gjør at de fleste av oss bestemmer oss for om vi skal lese boka eller ikke. Joda, framsida har en del å si den også; den er tross alt den som gjør at jeg får lyst til å ta boka ut fra hylla og deretter lese det som står bakpå. Høres det fengende ut, havner boka i handlekorga. Ja, for det er mest på OBS jeg handler bøker, og da helst pocket. 

Tidligere sverget jeg til bøker med stive permer, og ga gjerne litt ekstra for det. Det er fint å se en bokhylle med mange dekorative, stive bokrygger, men hva er egentlig vitsen når jeg kun leser ei bok en gang. Først i år leste jeg ei bok for andre gang, og det var egentlig et lite feilgrep. Først da jeg begynte å lese i den, husket jeg at jeg hadde lest den før, men husket jo ikke lenger hvordan det hele egentlig endte. Og jeg fant flere skatter i den boka som jeg ikke funderte så veldig mye på den gangen jeg leste den første gang. Så ja, kanskje har det sine fordeler å passer de 40... Endelig kan jeg lese bøkene en gang til? ;)

Men så... hva er vitsen på å tvinge seg til å lese ut en bok som ikke fenger? Eller som jeg må bruke tid til å venne meg til at fortellerens stemme inneholder oppkonstruerte ord? Greit nok å lese lett dialekt, men det får da være måte på. 

På nattbordet mitt, ligger flere halvleste bøker, og jeg bør nok bare innse at de aldri kommer til å bli lest. En av dem er "Snøstorm og mandelduft" av Camilla Läckberg. Nå elsker jeg hennes krimbøker med Patrik Hedström, så jeg gledet meg virkelig til å sette i gang med denne, som er en slags spin off. Vel, jeg ramlet av, og plutselig hadde jeg lest slutten. Og ettersom jeg visste hvem morderen var, mistet jeg hele interessen for boka. 

Åndebrettet av Tom Egeland er en bok jeg prøvde å lese på tur hjem fra Tallinn. Før denne hadde jeg lest en annen bok, og den var en "page turner", så det ble en skuffelse å gå i gang med denne. Beklager. Har lest Lucifers Evangelium av samme forfatter tidligere i år, og selv om den var litt tunglest, så syntes jeg plottet var så spennende at jeg fikk lest den ut. Regnet med at Åndebrettet ville være tungt også, men ja...

Joda, personene er troverdige, og det samme er historien. Allikevel er det noe jeg savner, og jeg får følelsen av at alt går så tregt. Historien er bundet sammen med hendelser i fortid og nåtid, dagboksnotater og brev. Nå var jeg nok sliten av å være på reise, så kanskje burde jeg gått løs på noe mer lettlest? Jeg kom meg gjennom boka, men jeg mer skummet enn leste, så ja, jeg vet hvem morderen er, og føler meg fornøyd med det.

Bessys bok av Jane Harris hadde jeg store forventninger til, for teaseren på baksida gjorde meg veldig interessert. Boken ser også fin ut, og den virker passe lang. 

Jeg har kun kommet til side 9... Fortsatt nysgjerrig på historien, men tror nok den vil egne seg bedre som lydbok for min del. Muligens forfatteren har prøvd å etterligne hovedpersonens språk ved å legge inn slang-uttrykk. Beklager, men disse slanguttrykkene fungerer ikke i norsk versjon. Å lese ord som er bøyd feil er forferdlig distraherende og ødelegger leserytmen. Kanskje er det en tilvenningssak? Finner jeg denne i lydbokavdelinga til biblioteket skal den få en ny sjanse. 

Det var noen av bøkene jeg har lest i år som ikke har falt helt i smak...

Julemarked i Tallinn

I begynnelsen av desember ble jeg og mamma med på en busstur til Tallinn. Det ble en fin opplevelse, og her er bildene mamma tok mens vi var i Tallinn.



Dette er hotellet vi bodde på, og vi hadde vårt rom i 20. etasje. Det er nesten helt øverst det. Men vi hadde flott utsikt da. Den kan vi ikke klage over :)


Utsikt over Tallinn og havna fra hotellrommet

Og ja, det var laaaaangt ned...

Turen starta natt til onsdag den 30. november, og vi var ikke fremme i Stockholm før på ettermiddagen. Deretter gikk vi ombord i ferja som tok oss med over til Tallinn.

1. desember på formiddagen var vi fremme i Tallinn, og bussen kjørte oss først til et stort kjøpemarked som lå litt utenfor selve bykjernen. Ülemiste het kjøpesenteret, og her fant vi mye spennende og interessant. Så ja, det ble shopping! Jeg var jo i himmelen for jeg fant hele tre dyrebutikker i ett og samme kjøpesenter. Akkurat det er jeg ikke særlig godt vant med.

Etter at vi hadde fått tildelt hotellrom, tok vi oss en tur ned i kjøpesenteret som lå i tilknytning til hotellet. Her var det veldig mange kjente kjedebutikker, slik som Zara, Nike, Tommy Hilfiger, Vero Moda etc. og prisene var deretter. Utenfor hver butikk sto en sekuritas, og det selv om butikkene også hadde tyverialarm.

Neste dag, fredag den 2. desember, tok vi oss en tur inn i gamlebyen av Tallinn, hvor vi også besøkte julemarkedet.

Jeg står foran en av inngangene til gamlebyen.



Blomstermarkedet med sine vakre farger. Plassert rett før du går inn i gamlebyen fra Viru-siden.

  
En av de vakre gatene i gamlebyen. Bymuren fra innsida på venstre side.

 
Gamlebyen er sterkt prega av hansiatisk arkitektur, og det er det en del kjøpmenn som utnytter ;)
I denne boden kunne du få kjøpt hanseatiske klær og diverse.


Torget i gamlebyen var omgjort til julemarked, med mange boder som solgte kun håndarbeidsprodukter, pepperkaker og gløgg. Her var det mye å se! Men det ble litt kjedelig i lengden å finne de samme produktene i flere av bodene.


 
Et av de mange dekorerte juletrærne vi så mens vi var i Tallinn


Juletreet på torget. Vi fikk senere høre at dette treet hadde falt ned et par ganger, og de regna med at det ville skje igjen.


Tja... Kanskje jeg skal bli Estlender? ;) Fin drakt, og jeg kledde den, ikke sant?

 
Mange av husene hadde flotte fasader, men denne hadde den flotteste av de vi så.


Litt usikker på hva det lille huset er godt for.


Vi fant nå i hvert fall den svenske ambassaden på vår rundtur rundt i gamlebyen.

På lørdagen tok vi oss en tur ned på et stort utendørsmarked hvor det var masse boder med enda mer håndarbeidsprodukter. Mange av varene hadde vi sett på dagen før, men vi fant også nye og spennende ting.  Mamma endte opp med en flott lilla jakke, og jeg... ja... det ble nå et par julegaver som jeg ikke kan røpe her ;) Senere på dagen ble vi med på en guidet rundtur, og fikk sett litt mer av Tallinn. Etterpå var det å gå ombord i ferja og starte på hjemveien.

Skal ikke se bort i fra at jeg og mamma kaster oss på en ny busstur til ett eller annet sted, men jeg må bare få lov til å glemme den lange bussturen først. ;)

Lyst til å vite mer om Tallinn?: Anbefaler denne sida: Old Town  in Tallinn