Teaseren på baksida stemmer ikke alltid med innholdet i boka, men nå er det tross alt teaseren som gjør at de fleste av oss bestemmer oss for om vi skal lese boka eller ikke. Joda, framsida har en del å si den også; den er tross alt den som gjør at jeg får lyst til å ta boka ut fra hylla og deretter lese det som står bakpå. Høres det fengende ut, havner boka i handlekorga. Ja, for det er mest på OBS jeg handler bøker, og da helst pocket.
Tidligere sverget jeg til bøker med stive permer, og ga gjerne litt ekstra for det. Det er fint å se en bokhylle med mange dekorative, stive bokrygger, men hva er egentlig vitsen når jeg kun leser ei bok en gang. Først i år leste jeg ei bok for andre gang, og det var egentlig et lite feilgrep. Først da jeg begynte å lese i den, husket jeg at jeg hadde lest den før, men husket jo ikke lenger hvordan det hele egentlig endte. Og jeg fant flere skatter i den boka som jeg ikke funderte så veldig mye på den gangen jeg leste den første gang. Så ja, kanskje har det sine fordeler å passer de 40... Endelig kan jeg lese bøkene en gang til? ;)
Men så... hva er vitsen på å tvinge seg til å lese ut en bok som ikke fenger? Eller som jeg må bruke tid til å venne meg til at fortellerens stemme inneholder oppkonstruerte ord? Greit nok å lese lett dialekt, men det får da være måte på.
På nattbordet mitt, ligger flere halvleste bøker, og jeg bør nok bare innse at de aldri kommer til å bli lest. En av dem er "Snøstorm og mandelduft" av Camilla Läckberg. Nå elsker jeg hennes krimbøker med Patrik Hedström, så jeg gledet meg virkelig til å sette i gang med denne, som er en slags spin off. Vel, jeg ramlet av, og plutselig hadde jeg lest slutten. Og ettersom jeg visste hvem morderen var, mistet jeg hele interessen for boka.
Åndebrettet av Tom Egeland er en bok jeg prøvde å lese på tur hjem fra Tallinn. Før denne hadde jeg lest en annen bok, og den var en "page turner", så det ble en skuffelse å gå i gang med denne. Beklager. Har lest Lucifers Evangelium av samme forfatter tidligere i år, og selv om den var litt tunglest, så syntes jeg plottet var så spennende at jeg fikk lest den ut. Regnet med at Åndebrettet ville være tungt også, men ja...
Joda, personene er troverdige, og det samme er historien. Allikevel er det noe jeg savner, og jeg får følelsen av at alt går så tregt. Historien er bundet sammen med hendelser i fortid og nåtid, dagboksnotater og brev. Nå var jeg nok sliten av å være på reise, så kanskje burde jeg gått løs på noe mer lettlest? Jeg kom meg gjennom boka, men jeg mer skummet enn leste, så ja, jeg vet hvem morderen er, og føler meg fornøyd med det.
Bessys bok av Jane Harris hadde jeg store forventninger til, for teaseren på baksida gjorde meg veldig interessert. Boken ser også fin ut, og den virker passe lang.
Jeg har kun kommet til side 9... Fortsatt nysgjerrig på historien, men tror nok den vil egne seg bedre som lydbok for min del. Muligens forfatteren har prøvd å etterligne hovedpersonens språk ved å legge inn slang-uttrykk. Beklager, men disse slanguttrykkene fungerer ikke i norsk versjon. Å lese ord som er bøyd feil er forferdlig distraherende og ødelegger leserytmen. Kanskje er det en tilvenningssak? Finner jeg denne i lydbokavdelinga til biblioteket skal den få en ny sjanse.
Det var noen av bøkene jeg har lest i år som ikke har falt helt i smak...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar