Ida ligger i yndlingseska si. Innimellom ynker hun seg. Det er noen små urokråker inni magen hennes som ikke klarer å ligge helt stille. Hun sover mye for tida, men når det serveres noe godt, er hun først i matfatet. Hun har forandra seg mye under graviditeten. Nå tørr hun kreve sin rett overfor de andre dronningene i huset. Hun har blitt skikkelig tøff! Fra å være nederst på rangstigen, har hun klatret ganske høyt opp.
I fjor mista hun hele kullet sitt. Alle var dødfødte. Klart jeg har nervene utenpå når det nå begynner å nærme seg at hun skal gjennom en ny fødsel? Når jeg hører henne klynke i kassen sin får jeg dårlig samvittighet. Kanskje burde jeg ha kastrert henne sånn at hun ikke behøver å gå gjennom en ny krevende fødsel? Nå er det jo denne klynkinga et bevis på at det er liv i de små fostrene, og så tror jeg at det kan være bra for selvtilliten hennes å få fostre opp et kull med krevende smårollinger.
Ida heter egentlig (N)Ororina's Queen Makeda og hun er en blå abyssiner. Faren til kullet heter (N)Ororina's Jingle Bells. Han var ikke så lett å ta bilder av, for han skulle bare kose. Her er to forsøk...
Og her er et "gammelt" bilde av Ida. Fargene er ikke helt korrekte er jeg redd, for grunnfargen matcher ikke sofaen til daglig ;)
Kryss fingrene for at Ida får oppleve å føde levende unger, og at de er sunne og friske. Uansett hvordan det går, så er dette det siste forsøket jeg kommer til å la Ida gjennomgå. Når ungene er ute av redet, blir hun kastrert.
Hun er ei ekte godjente, men veldig forsiktig og var av seg.
Blir spennende å se hva som kommer :) kjenner jeg er skikkelig ABY sugen og hjelper ikke at du har kull :)
SvarSlett