Det er altså noe som heter research, og skikkelig research er alfa og omega når man skal lage en reportasje; særlig en kritisk en. Og det er viktig å la alle parter få uttale seg, samt å legge alle fakta på bordet.
Akkurat nå er det reportasjen på Brennpunkt (NRK1) jeg sikter til - den om sauebøndene som tjener fett på å la villdyra spise opp sauene deres.
Det som ikke kom fram i reportasjen er at Sverige har 200.000 sau - og kun mulighet til å ha dem på innlandsbeite. Norge har 2,5 millioner sauer, og for å kunne opprettholde den bestanden, er vi avhengig av å kunne bruke utmarksbeiter. Utmarksbeitene befinner seg som regel på fjellet… Skal vi ha samme krav som i Sverige, så kan vi bare glemme fårikålen om høsten, eller pinnekjøttet og smalahovudet til jul. Og allerede i dag er etterspørselen etter sauekjøtt er så stor at vi må importere…
Et annet moment som ikke kom skikkelig fram, er forsikringsordninga. Ja, en sauebonde kan få opp til 1.700,- i erstatning for en sau som er bevist drept av villdyr, og ja, skulle bonden ha solgt den samme sauen til slakteriet, ville han ha fått 700,-. Men det å bruke barneskolematematikk her blir for enkelt!
Et produksjonsdyr får som regel to lam per år. Når disse to lammene blir solgt til slakteriet, vil bonden få betaling for disse to. Neste år, føder dette produksjonsdyret to nye lam, og på ny blir det penger i kassa. En sau kan få mange lam i løpet av sin levetid, og når man begynner å legge til dette i regnestykket + legger til arbeidet med dyrene, så blir regnestykket mye høyere enn skarve 1.700,-.
Og et siste moment: De aller aller fleste bønder driver med dyr fordi de er glad i dyra sine, og liker å holde på med dyr! Hadde bonden hatt ambisjoner om å bli rik på penger, så hadde han funnet seg et annet yrke.
PS. For å få dekt skadene som villdyrene har påført sauen, så må det kunne dokumenteres; og ikke alle sauer blir funnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar