For fem år siden starta realiseringa av en årelang drøm jeg hadde hatt; å bli katteoppdretter. I dag, etter flere kull, tror jeg nok at jeg endelig kan kalle meg oppdretter.
Jeg var ikke helt sikker på hvilken rase jeg skulle satse på, men etter litt om og men, ble det ei liste på tre raser med abyssiner på første plass.
En oppdretter i Stavanger kjente sin besøkelsestid, og klarte å selge meg to kattunger fra to forskjellige kull: Emil og Aby; og litt senere kom jeg i kontakt med oppdretteren til Pythia, så da ble det tre katter.
Jeg hadde en klar oppfatning av hva som måtte til: en avlshanne og minst to hunnkatter. Men, mine ideer om å drive avl, viste seg å ikke være fullt så enkle. Jo da, jeg kan ha så mange kull som mulig mellom Emil og de to hunnkattene, men er det forsvarlig? Og hvor smart er det for rasen sin del? Blir jo ikke noen avlsmessig fremgang ut av denne metoden, og med tanke på hvor mange katter som blir født, og hvor mange av dem som havner på "gata" hvor de må klare seg selv, så...
Veien blir til som man går, og i dag er målet med avlen å prøve å arbeide for rasens beste.
Hvordan man jobber for rasens beste kan diskuteres, og jeg har en mistanke om at alle oppdrettere har sin egen idé om akkurat det emnet, noe som har ført til at noen oppdrettere har gått i krig med hverandre - bokstavelig talt.
Så, i løpet av disse fem årene, har jeg gått totalt bort fra målet å produsere flest mulig kattunger, til å prøve å ha et større og videre mål med avlen. Som alle andre oppdrettere, så tror også jeg at jeg gjør det riktige, og jeg prøver å være tolerant overfor andre ideer ettersom de ikke nødvendigvis behøver å være dårligere enn mine. Ved å sette inn et større mål med avlen, har også temaet oppdrett og avl blitt mye mer interessant.
Sammenligna med for eksempel avl på NRF-kyr, så er katteavlen totalt bortkasta. Avlen av NRF-kyr er satt i system, mens katteavlen er mer eller mindre kaos; ved at det virker som om alle oppdretterne har sine egne ideer om hva som er seriøs avl. Og når noen prøver å sette regler for hvordan andre skal avle, så oppstår det en bitter krig som aldri går over. Ser man det i dette perspektivet, så kan en bli motløs og spekulere på hva man egentlig holder på med. Kanskje skal man bare droppe rasekattavl, skaffe seg et par huskatter og la dem leve sitt liv som de selv vil?
Allikevel fortsetter jeg med å planlegge nye kull og utstillinger. Hvorfor? Det er spennende å se hva som kommer, og det er spennende å prøve ut teorier i praksis. Og jeg har vært heldig og funnet et par stykker som skjønner hva jeg driver med, og heldigvis har disse en del erfaring og er dyktige på stamtavler, og kjenner til en god del av kattene og miljøet. Lurer jeg på noe, har de som regel svar. Å drive på med avl uten å ha kontakter, ser jeg på som vanskelig ettersom mine kontakter har åpnet dører for meg som før jeg ble kjent med dem, var lukket.
Hva har jeg lært i løpet av disse fem årene?
*Gode kontakter er alfa og omega.
*Ikke døm andre. Det kan hende noen synes at dine ideer er tåpelige også.
*Jeg er fortsatt en nybegynner som oppdretter.
*Alle behøver ikke vite alt
*Uforutsette utgifter er ikke et unntak men en regel.
*Ikke alltid ting går på "skinner".
Gratulerer med 5 aar!! Vi driver og roter litt med tanken paa aa gjoere noe lignende med hund... Saa om det blir noe av, saa kommer jeg nok til aa rote rundt i hjernen din etter tips & ideer...hehe (selv om det er hund, ikke katt, saa er det vel en del som er likt :-))
SvarSlettMen vi faar se... har tilgang paa noen som avler labradorer saa er mulig vi gaar den ruten... Men alt det maa jo vente uansett til Dave er tilbake paa jobb & vi har penger til aa kjoepe en rasehund til aa begynne med. (Hadde ogsaa veldig lyst paa King Charles Spaniels saa vi faar se :-))
Morsomt aa lese om utviklingen din etter 5 aar da. Virker som du har en vel establert forretning gaaende & har funnet din nisje! :)
Etablert og etablert... Jeg har nå mine ideer som jeg prøver ut i praksis, og så langt ser det ut som om jeg er på rett vei. Og forretning og forretning fru Blom - HAHA. Vel, for min del er det nok mer en hobby enn en forretning, for det er mer utgifter enn inntekter, så det er ikke noe å slå seg opp på. Men, en hobby skal koste, så jeg klager ikke.
SvarSlettKCS er jo søte da, men hvordan står det til med den generelle helsa til disse søtnosene? Labradorer er jo litt større da, og kan være ganske rampete ;). Men ja, mye er nok felles i både katt- og hundeavl vil jeg tro, og det kan jo bli interessant å diskutere avl når dere en gang setter i gang :D