"Jeg hater jenter. Er det ikke problemer, så må de lage noen. De skaper store greier ut av alt mulig ved å TENKE. Tenke på hvordan han eller hun egentlig mente det den andre personen sa eller gjorde. Tenke på meninger bak ting når det egentlig ikke var noen. De ser stygt på folk de aldri har snakket med fordi at noen sa at ".." og de bare "?" og hun bare "?!" og alle bare "!".
De tenker over hvilken "tone" ting skrives i til og med. Punktum=sinna. Ingen smilefjes=sinna. Jenter er kompliserte. De sier en ting og forventer at kjæresten eller whoever skal finne ut hva det egentlig betydde. Slemme er de også. Åjada, I said it."
Hvorfor er vi sånn? Er det måten vi er oppdratt på? Eller skjedde det under sosialiseringsprosessen? Men det er i hvert fall slitsomt når andre prøver å tolke det som står mellom linjene - selv når det ikke "står" noe der. Selv prøver jeg å passe meg for å "skrive mellom linjene", og når jeg gjør det prøver jeg så godt jeg kan å gjøre det tydelig for mottakeren at det "står noe der".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar