Jeg syns det kan være koselig å slappe av med et PC-spill i ny og ne, og i det siste har jeg også fått smaken på online-spill slik som Pet Society og Restaurant City. Slik jeg opplever det, så er dette uskyldige spill, men selvfølgelig, har da hørt om folk som har "tatt fullstendig av" i disse spillene også.
I går kveld gikk det en dokumentar på NRK2 om spillavhengighet, med reprise tidligere i dag på NRK1. Programmet het "Exil - der virkeligheten ikke teller", og handler om ungdommer som flykter inn i dataspillene, og blir værende der i noen måneder eller år. En av de som ble intervjua beskrev det så fint: "Det var som å a en pause fra de virkelige liv". Kjenner meg igjen i det usagnet, for noen ganger er det godt å bare flykte fra alt sammen og gli inn i et spill for et par timer, og som regel føler jeg at jeg får ladda batteriene mens jeg holder på.
Når det gjelder disse online-spillene jeg koser meg med, så er det bare kos. Ok, første tegn på spillavhengighet er jo fornektelse ;), men jeg vil allikevel fastholde at det nivået jeg har lagt meg på, er kose-nivået. Som regel lar jeg spillene surre å gå på PC'n mens jeg broderer eller ser TV.
I et tidligere innlegg om online-spill, nevner jeg et par andre spill jeg også spiller, men av de spillene er det bare Pet Society jeg er aktiv i nå. De andre spillene er bytta bort med Restaurant City. Føler det er nok å holde på med disse spillene.
I reportasjen om spillavhengighet, spilte ungdommene World of Warcraft (WoW). Dette er et spill jeg bevisst har holdt meg unna, rett og slett fordi det virker kjedelig. De første månedene arbeider du med å samle poeng, ved å nekjempe "fiender". Du kan arbeide alene eller sammen med andre. Skjønner jo at det blir kjedelig i lengden å arbeide alene med å nedkjempe troll, og da er det sikkert kjempemoro å få kommunisere med andre spillere, og sammen nedkjempe de ulike monstrene som dukker opp på skjermen. Problemet er at når du har fått en gjeng å samarbeide med, så kan du ikke bare bli borte fra teamet en dag. Det blir som en jobb der alle arbeiderne er uunværlige.
Jeg har aldri spilt WoW, kun sett skjermbilder av spillet og sett reportasjer om folk som er hekta på WoW. Ikke har jeg googla på det heller, så jeg skal ikke si jeg har helt peiling på dette spillet, men det jeg har sett, frister ikke til å sette i gang med det. Men skjønner at det er lett å begynne å spille dette spillet hvis alle kompisene dine gjør det.
Hva med meg? Jeg prøver å gå innom spillene mine minst en gang om dag, men jeg føler jeg har kontroll og at det er for kosens skyld.
Du er helt normal, og ønsker å slappe av med et spill, og det tror jeg vi fleste mennsker gjør. Jeg kobler også av med spill før jeg legger meg, og har god kontroll.
SvarSlettDet som er mere bekymringsfullt er nå folk spiller pc-spill på nettet som de må betale for. Da kan man sankke om avhengighet!
Hm... Tror nok ikke det er så enkelt nei.
SvarSlettDet er nok like lett å bli spillavhengig av å spille Tetris som å spille nett-poker.
Når spillinga, samme hvilket spill det er, tar over livet ditt helt og fullt, da kan vi nok snakke om avhengighet. Og jeg mener det ikke har noe med om du betaler for å spille eller ikke. Avhengighet er like ille uansett hva man er avhengig av.
Vi forbinder kanskje spillavhengighet med nett-poker og spilleautomater, hvor en risikerer å måtte gå fra gård og grunn; men det er nok mer nyansert enn som så. Det finnes ungdommer der ute som mister flere år av sitt liv fordi de ikke klarer å "flytte ut" av den virtuelle spill-verdenen. Det finnes ungdommer som dør på "post" fordi de har glemt å drikke/få i seg næring mens de satt og spilte.
Har spilt WoW jeg, er et veldig morsomt & avhengighetdannende spill ... jeg liker naa RPGs (role playing games) saa blir litt avhending av enkelte...jeg liker mest aa spille for meg selv, grunnen til at jeg sluttet med WoW var at det var saa mange idioter online LOL .... Saa holder meg til single player RPG eller de jeg kan spille med venner som jeg allerede kjenner (Neverwinter Nights f.eks....).
SvarSlettEr jo kjekt aa ha noe aa slappe av med, for meg er det spill, men jeg vet jo naar det er paa tide aa trykke paa "Exit" og gaa til sengs ;-) hehe.
Det er ikke alltid jeg "finner" exit knappen før det har blitt langt på natt ;) Men som regel gjelder det de gangene jeg ikke må stå opp alt for tidlig på morgenen. Men, begynner å bli for "gammel" til å ha en ujevn døgnrytme ;)
SvarSlett