Hvis du har lyst til å vite litt mer om hva som skjer i pet-by, så følg med på:
http://petsocietyfun.blogspot.com
Viser innlegg med etiketten Pet Society. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Pet Society. Vis alle innlegg
tirsdag, mai 12, 2009
mandag, mai 04, 2009
KataStrofas katastrofe
I helga har virkelig KataStrofa og hennes venner overgått seg selv i påfunn!
Innbyggerne i Pet-by, med ordføreren i spissen, har plantet en hel skog i utkanten av byen, og denne skogen har blitt byens store stolthet. Vel, akkurat nå er denne skogen historie, og det takket være siste påfunn fra våre kjære små venner…
Det hele begynte med noe så uskyldig som en opera… Forrige helg gikk jeg og KataStrofa i operaen for å se ”Valkyrien” av Wagner. I dagene etterpå, løp KataStrofa utkledd som en valkyrie og lekte at hun var Brunhilde. Jeg og de andre pet-mødrene gjemte unna alt som kunne brukes som spyd, for ingen av oss hadde særlig lyst til at de andre pet-ene skulle bli stukket av Brunhilde.

Uten spyd og skjold ble det etter hvert kjedelig å være valkyrie, så da foreslo Jawa at hun kunne være viking. Han hadde nemlig lest i en bok om en viking som seilte til Amerika hvor han møtte indianerne.
Ideen om en skogstur ble til mens de lekte viking og indianer, men skulle de ut for å overleve i skogen, så måtte de jo kunne gjøre opp ild. Nå har både Jawa og KataStrofa totalforbud mot å leke med ild, og KataStrofa vet at hvis hun trosser dette forbudet, blir det husarrest på henne i en hel uke.
Jawa og KataStrofa la hodene i bløt for å prøve å komme på en måte å omgå dette forbudet på, og etter en liten stille stund utbrøt Jawa: ”Hva om vi spør Oldemor om å bli med å leke i skogen?”
For et par dager siden, kom Rocky innom med ei søt ugle til KataStrofa. KataStrofa glemte helt det med Vikinger, og løp og henta trollmannhatten sin, for nå skulle hun være Harry Potter. Men til hennes skuffelse fant hun bare en hatt som ligna på Harry Potters kostyme. Jeg prøvde å overtale henne til å ta på blåklokkekjolen, så kunne hun være Ginny i stedet. Oldemor, Amarant og Knold, KataStrofas venner, falt for Harry Potter-leken, og alle tre ville være Harry Potter. Knold gikk så langt at han tegna et lyn i panna si. Men KataStrofa gikk lei av å være Ginny, og endte opp som indianer hun også, slik som Jawa.

To indianere: Jawa og KataStrofa

Knold og KataStrofa. Sjekk det fine lynet i Knolds panne.
De tre Harry Potterne syntes ideen om skogstur hørtes spennende ut, og hev seg med. Oldemor skulle ordne med mat og Amarant skulle ta med drikke. Og Knold, som nå trodde han var Harry Potter, lovte å trylle fram ild til bålet.
KataStrofa ba også med seg Rocky, som skulle være Davy Crockett. Rocky hadde sine tvil om at disse leke-Harry Potterne skulle klare å trylle fram ild, så han snek seg en tur på butikken og kjøpte et tent stearin-lys som han tok med seg. Det er så smart sånn i butikkene i Pet-by, at skal du ha et stearinlys så er det tent når du kjøper det, og det brenner like intens hele tiden, og slukner aldri.

KataStrofa og Rocky legger planer
Det ble en koselig skogtur med god mat og drikke, og jo da, Knold klarte å trylle fram ild slik at de fikk tent bålet; til KataStrofas og Rockys store forbløffelse.
Mørket senket seg, og de satt rundt bålet og fortalte historier. Under en av historiene til Oldemor, som handlet om alver, snek KataStrofa seg bort fra gruppa, lette fram stearinlyset i Rockys ryggsekk, og løp rundt i mørket med lyset over hodet. De andre trodde de hadde fått besøk av en lysalv, men Oldemor skjønte bedre. ”KataStrofa!” ropte hun forferdet, ”du kan jo snuble!” Og akkurat da gjorde KataStrofa nettopp det; hun snublet, og lyset trillet ut av hånden hennes og bort til en tue med knusktørt løv som lå på bakken fra forrige høst. De prøvde å slokke brannen med grener og vann, men ilden lot seg ikke slokke, og den spredte seg med rekordfart. Så pet’ene måtte gi opp å prøve å slokke, og heller komme seg ut av skogen og i sikkerhet.
I løpet av et par timer var pet-bys kjære skog historie.
Innbyggerne i Pet-by, med ordføreren i spissen, har plantet en hel skog i utkanten av byen, og denne skogen har blitt byens store stolthet. Vel, akkurat nå er denne skogen historie, og det takket være siste påfunn fra våre kjære små venner…
Det hele begynte med noe så uskyldig som en opera… Forrige helg gikk jeg og KataStrofa i operaen for å se ”Valkyrien” av Wagner. I dagene etterpå, løp KataStrofa utkledd som en valkyrie og lekte at hun var Brunhilde. Jeg og de andre pet-mødrene gjemte unna alt som kunne brukes som spyd, for ingen av oss hadde særlig lyst til at de andre pet-ene skulle bli stukket av Brunhilde.

Uten spyd og skjold ble det etter hvert kjedelig å være valkyrie, så da foreslo Jawa at hun kunne være viking. Han hadde nemlig lest i en bok om en viking som seilte til Amerika hvor han møtte indianerne.
Ideen om en skogstur ble til mens de lekte viking og indianer, men skulle de ut for å overleve i skogen, så måtte de jo kunne gjøre opp ild. Nå har både Jawa og KataStrofa totalforbud mot å leke med ild, og KataStrofa vet at hvis hun trosser dette forbudet, blir det husarrest på henne i en hel uke.
Jawa og KataStrofa la hodene i bløt for å prøve å komme på en måte å omgå dette forbudet på, og etter en liten stille stund utbrøt Jawa: ”Hva om vi spør Oldemor om å bli med å leke i skogen?”
For et par dager siden, kom Rocky innom med ei søt ugle til KataStrofa. KataStrofa glemte helt det med Vikinger, og løp og henta trollmannhatten sin, for nå skulle hun være Harry Potter. Men til hennes skuffelse fant hun bare en hatt som ligna på Harry Potters kostyme. Jeg prøvde å overtale henne til å ta på blåklokkekjolen, så kunne hun være Ginny i stedet. Oldemor, Amarant og Knold, KataStrofas venner, falt for Harry Potter-leken, og alle tre ville være Harry Potter. Knold gikk så langt at han tegna et lyn i panna si. Men KataStrofa gikk lei av å være Ginny, og endte opp som indianer hun også, slik som Jawa.

To indianere: Jawa og KataStrofa

Knold og KataStrofa. Sjekk det fine lynet i Knolds panne.
De tre Harry Potterne syntes ideen om skogstur hørtes spennende ut, og hev seg med. Oldemor skulle ordne med mat og Amarant skulle ta med drikke. Og Knold, som nå trodde han var Harry Potter, lovte å trylle fram ild til bålet.
KataStrofa ba også med seg Rocky, som skulle være Davy Crockett. Rocky hadde sine tvil om at disse leke-Harry Potterne skulle klare å trylle fram ild, så han snek seg en tur på butikken og kjøpte et tent stearin-lys som han tok med seg. Det er så smart sånn i butikkene i Pet-by, at skal du ha et stearinlys så er det tent når du kjøper det, og det brenner like intens hele tiden, og slukner aldri.

KataStrofa og Rocky legger planer
Det ble en koselig skogtur med god mat og drikke, og jo da, Knold klarte å trylle fram ild slik at de fikk tent bålet; til KataStrofas og Rockys store forbløffelse.
Mørket senket seg, og de satt rundt bålet og fortalte historier. Under en av historiene til Oldemor, som handlet om alver, snek KataStrofa seg bort fra gruppa, lette fram stearinlyset i Rockys ryggsekk, og løp rundt i mørket med lyset over hodet. De andre trodde de hadde fått besøk av en lysalv, men Oldemor skjønte bedre. ”KataStrofa!” ropte hun forferdet, ”du kan jo snuble!” Og akkurat da gjorde KataStrofa nettopp det; hun snublet, og lyset trillet ut av hånden hennes og bort til en tue med knusktørt løv som lå på bakken fra forrige høst. De prøvde å slokke brannen med grener og vann, men ilden lot seg ikke slokke, og den spredte seg med rekordfart. Så pet’ene måtte gi opp å prøve å slokke, og heller komme seg ut av skogen og i sikkerhet.
I løpet av et par timer var pet-bys kjære skog historie.
torsdag, april 23, 2009
Aliens og Men in Black
Hva har KataStrofa funnet på nå da?

Jawa og Knold leker Man in Black i dag, men så manglet de en alien - trodde KataStrofa. Vel, når ekte aliens ikke dukker opp, får man vel være aliens selv da, tenkte KataStrofa. Og så tenkt som gjort.
Innerst inne i et av Oldemors skap, fant hun en flaske med grønn pelsfarge, og vips var hun blitt en alien; og med de riktige klærne ble hun en ekte marsboer.

Knold og Jawa i Men in Black-kostymer.

Jawa har fått øye på en alien.
Leker også oldemor at hun er en alien?

Nei, hun ble bare grønn av forskrekkelse da hun hørte det var aliens i byen. Og på TV har hun hørt at hypnosebriller er et svært bra forsvar hvis hun skulle møte på aliens.
(Takk til Pet Society-spillere som bidrar med hints og historier om hva dyrene i Pet Society finner på.)

Jawa og Knold leker Man in Black i dag, men så manglet de en alien - trodde KataStrofa. Vel, når ekte aliens ikke dukker opp, får man vel være aliens selv da, tenkte KataStrofa. Og så tenkt som gjort.
Innerst inne i et av Oldemors skap, fant hun en flaske med grønn pelsfarge, og vips var hun blitt en alien; og med de riktige klærne ble hun en ekte marsboer.

Knold og Jawa i Men in Black-kostymer.

Jawa har fått øye på en alien.
Leker også oldemor at hun er en alien?

Nei, hun ble bare grønn av forskrekkelse da hun hørte det var aliens i byen. Og på TV har hun hørt at hypnosebriller er et svært bra forsvar hvis hun skulle møte på aliens.
(Takk til Pet Society-spillere som bidrar med hints og historier om hva dyrene i Pet Society finner på.)
tirsdag, april 21, 2009
Nok en rosa historie.
I dag fikk KataStrofa lyst på en fest, men jeg sa nei, det går ikke å stelle i stand en fest på bare noen få timer, mente jeg. KataStrofa slo seg til ro med det, og løp ut for å leke med vennene sine - trodde jeg.
Når KataStrofa har lyst på en fest, så er hun litt vanskelig å snu. I stedet for å finne noen å leke med, løp hun til oldemor og fortalte at hun og noen av hennes venner kom på fest klokken 8 om kvelden. Oldemor er av den sporty og ungdommelige typen, så å stelle i stand til fest tok hun på strak arm.
Oldemor er kjent for sin gresskarpai, og nettopp i dag ville KataStrofa at vennene hennes skulle få smake denne berømte paien. Men, da må man ha gresskar...
KataStrofa vet meget godt forskjell på mitt og ditt, men det å gå på slang i Herr Andersens hage, er litt for spennende til at hun klarer å la det være. Så, når hun har lyst på litt spenning, så tar hun seg en tur inn i hagen til Herr Andersen. Sist hun var der, var også Jawa med, og da holdt det på å gå riktig ille. De ble oppdaget, og Herr Andersen skjøt etter dem med haglegevær. Heldigvis slapp de unna med skrekken, men stakkars Jawa måtte ha hjelp til å plukke ut haglkorn fra baken etterpå.
Herr Andersen er den største leverandøren av matvarer til butikkene i Pet Society, og han har både kuer, kjøttfe, korn, frukthager og grønnsakshager.
I dag var Herr Andersen bortreist, og det visste KataStrofa. Herr Andersen ville ikke ta noen sjanser på å få ugangskråker i hagene sine, så han hadde sluppet ut hunden sin til å vokte hagene. Det han ikke visste var at hunden og KataStrofa er venner. Hunden elsker nemlig kjøttboller, og det vet KataStrofa.

Etter at KataStrofa hadde bestukket hunden med kjøttboller, valgte hun seg ut det største gresskaret hun kunne finne, og tok det med til Oldemor, som satte i gang å lage gresskarpai med en gang.
Festen hos oldemor ble svært vellykket, og alle pet'ene som hadde kommet innom, dro hjem mette og fornøyde.
Jawa og KataStrofa gikk hjemover sammen, og da fortalte KataStrofa hvor hun hadde fått tak i Gresskaret. "Vet du om det er igjen mer rosa maling?" spurte Jawa. "Ja da, det er mye igjen," svarte KataStrofa. "Tror du ikke Herr Andersen blir glad hvis vi maler hunden hans rosa?"
Jawa løp bort til skolen for å hente malingsspannet og malekost, mens KataStrofa løp tilbake til Oldemor og spurte om hun kunne få låne noen kjøttboller. "Skal dere inn i hagen til Herr Andersen nå igjen," smilte hun hoderistende. Da hun skar opp gresskaret, hadde hun funnet mange haglekorn i det, så hun antok at det var nettopp dette gresskaret Jawa og KataStrofa hadde gjemt seg bak da de fikk Herr Andersen etter seg den dagen de ble oppdaga.
Vel inne i hagen, kom hunden logrende mot dem, og mens den koste seg med kjøttbollene, ble den bit for bit forvandlet til en nydelig rosa hund. Etterpå klatrer Jawa og KataStrofa opp i pæretreet og plukket med seg noen saftige pærer hjem. Litt belønning for strevet måtte de vel kunne få?

Vel hjemme hos KataStrofa, koste de seg med pærer og KataStrofa spilte ei låt på panfløyta si.
Og dere kan jo bare tenke dere hvor glad Herr Andersen blir når han kommer hjem og blir møtt av sin rosa trofaste hund...

Fin, ikke sant?
Når KataStrofa har lyst på en fest, så er hun litt vanskelig å snu. I stedet for å finne noen å leke med, løp hun til oldemor og fortalte at hun og noen av hennes venner kom på fest klokken 8 om kvelden. Oldemor er av den sporty og ungdommelige typen, så å stelle i stand til fest tok hun på strak arm.
Oldemor er kjent for sin gresskarpai, og nettopp i dag ville KataStrofa at vennene hennes skulle få smake denne berømte paien. Men, da må man ha gresskar...
KataStrofa vet meget godt forskjell på mitt og ditt, men det å gå på slang i Herr Andersens hage, er litt for spennende til at hun klarer å la det være. Så, når hun har lyst på litt spenning, så tar hun seg en tur inn i hagen til Herr Andersen. Sist hun var der, var også Jawa med, og da holdt det på å gå riktig ille. De ble oppdaget, og Herr Andersen skjøt etter dem med haglegevær. Heldigvis slapp de unna med skrekken, men stakkars Jawa måtte ha hjelp til å plukke ut haglkorn fra baken etterpå.
Herr Andersen er den største leverandøren av matvarer til butikkene i Pet Society, og han har både kuer, kjøttfe, korn, frukthager og grønnsakshager.
I dag var Herr Andersen bortreist, og det visste KataStrofa. Herr Andersen ville ikke ta noen sjanser på å få ugangskråker i hagene sine, så han hadde sluppet ut hunden sin til å vokte hagene. Det han ikke visste var at hunden og KataStrofa er venner. Hunden elsker nemlig kjøttboller, og det vet KataStrofa.

Etter at KataStrofa hadde bestukket hunden med kjøttboller, valgte hun seg ut det største gresskaret hun kunne finne, og tok det med til Oldemor, som satte i gang å lage gresskarpai med en gang.
Festen hos oldemor ble svært vellykket, og alle pet'ene som hadde kommet innom, dro hjem mette og fornøyde.
Jawa og KataStrofa gikk hjemover sammen, og da fortalte KataStrofa hvor hun hadde fått tak i Gresskaret. "Vet du om det er igjen mer rosa maling?" spurte Jawa. "Ja da, det er mye igjen," svarte KataStrofa. "Tror du ikke Herr Andersen blir glad hvis vi maler hunden hans rosa?"
Jawa løp bort til skolen for å hente malingsspannet og malekost, mens KataStrofa løp tilbake til Oldemor og spurte om hun kunne få låne noen kjøttboller. "Skal dere inn i hagen til Herr Andersen nå igjen," smilte hun hoderistende. Da hun skar opp gresskaret, hadde hun funnet mange haglekorn i det, så hun antok at det var nettopp dette gresskaret Jawa og KataStrofa hadde gjemt seg bak da de fikk Herr Andersen etter seg den dagen de ble oppdaga.
Vel inne i hagen, kom hunden logrende mot dem, og mens den koste seg med kjøttbollene, ble den bit for bit forvandlet til en nydelig rosa hund. Etterpå klatrer Jawa og KataStrofa opp i pæretreet og plukket med seg noen saftige pærer hjem. Litt belønning for strevet måtte de vel kunne få?

Vel hjemme hos KataStrofa, koste de seg med pærer og KataStrofa spilte ei låt på panfløyta si.
Og dere kan jo bare tenke dere hvor glad Herr Andersen blir når han kommer hjem og blir møtt av sin rosa trofaste hund...

Fin, ikke sant?
mandag, april 20, 2009
Den dagen KataStrofa ble rosa
KataStrofa er ei snill og søt jente, men en tanke vel oppfinnsom til tider. Hun bor i et koselig hus i en liten by som heter Pet Society, og jeg vil nok tro hun er rundt 10 år gammel.
(Nå er hun egentlig et produkt av min fantasi, så jeg er jo på en måte hennes mor. )
Hun ligner på en katt, og pelsen er (vanligvis) kremfarget. I forrige uke, ble hun plutselig rosa, men jeg fikk et lite problem med å få en troverdig forklaring på skifte av pelsfarge.
Selv fortalte hun at hun hadde ramla oppi ei bøtte med rosa maling. Hun heter jo ikke KataStrofa for ingenting, men rosa maling da? Yndlingsfargen hennes til og med. Her var det ugler i mosen.
Tok kontakt med noen av hennes venner for å få høre deres versjon av historien, men Jawa og Rocky nekta for å ha sett noe, og Oldemor og Amarant kom med versjoner som også var litt for gode til å være hele sannheten.
Mamman til Jawa, fant en rosa malekost i et skap, men Jawa nekta for at han kjente til hva den var brukt til. Nå er han litt allergisk mot rosa, så hun trodde ikke helt på han.
(Har skrevet litt om denne historien i en eldre tråd, så vil du vite hele forhistorien så finner du den nok litt lenger ned på denne sida.)
Mamman til Rocky ga meg et tips om at jeg kunne nekte å kjøpe noe rosa til KataStrofa til jeg fikk hele historien, og dette syntes jeg var et godt forslag.
KataStrofa trodde nok ikke helt på denne trusselen om at hun ikke fikk noe mer rosa før jeg fikk hele historien, ikke før vi var en tur i butikken i dag for å se på alt det nye som hadde kommet ut til butikkene i løpet av natta. Og i klesforretningen fant hun jo en nydelig bomsterkrans av rosa blomster... Jeg holdt meg hard, og krevde hele historien først.

Til slutt ga hun seg og ga meg hele hele historien.
Hun, Oldemor og Amarant hadde funnet på at de skulle leke med noen malingsspann som skolens vaktmester hadde glemt å sette bort. KataStrofa hadde valgt ut et malingsspann med rosa farge, og Oldemor hadde vist dem hvordan de skulle hoppe over. Etter Oldemors anvisning, hadde først Amarant hoppet over spannet. KataStrofa syntes at dette hadde sett litt for lett ut, så for å øke risikoen/vanskelighetsgraden (stryk det som ikke passer), så hadde de tatt av lokket på spannet. Oldemor hadde ment at hun kanskje skulle ta av seg klærne sånn at hun ikke ødela dem hvis uhellet skulle være ute. Fotografen skulle tross alt komme for å ta klassebilder senere på dagen... I det KataStrofa skulle hoppe over det åpne spannet, fikk hun en vennskapelig dytt av Oldemor, og snublet slik at hun fikk den ene foten oppi spannet. Foten ble til KataStrofas glede, rosa.
KataStrofa sammen med Oldemor:

KataStrofa sammen med Amarant:

(Amarant og Oldemor liker å kle seg i like klær; visstnok for at folk skal tro de er tvillinger ;) )
Jawa og Rocky hadde stått og sett på, og etter KataStrofas uhell, hadde Rocky foreslått på spøk at hun burde dyppet hele seg i den rosa malinga. Jawa ble litt redd for at hun kunne drukne, så han løp og henta en malekost, og hjalp KataStrofa til å bli rosa over hele seg.
KataStrofa sammen med Rocky:

Den eneste som ikke ble særlig begeistra over at KataStrofa ble rosa, har nok vært meg, men, men... Jeg regna nå med at fargen ville forsvinne neste gang hun tok et bad. Så i det siste har hun skydd såpe og vann.
Etter at jeg fikk hele historien, kjøpte jeg den rosa blomsterkransen til henne, men jeg sa at hun ikke fikk bruke den før hun hadde vaska seg. Dessuten ville den bare forsvinne i den rosa pelsen, og hva er vitsen med å ha på seg en rosa blomsterkrans hvis ingen ser det?
Etter at vi kom hjem fra butikken, løp KataStrofa en tur bort til Jawa.

Der spurte hun om hun kunne få låne badekaret hans.


Og endelig ble KataStrofa ren og pen igjen :D

Hun var nok litt flau over hele historien tenker jeg, ettersom hun valgte å bade hos Jawa og ikke hjemme.
Og nå er alle fornøyde, og særlig KataStrofa som har fått lov til å ta på seg sin nye rosa blomsterkrans:
(Nå er hun egentlig et produkt av min fantasi, så jeg er jo på en måte hennes mor. )
Hun ligner på en katt, og pelsen er (vanligvis) kremfarget. I forrige uke, ble hun plutselig rosa, men jeg fikk et lite problem med å få en troverdig forklaring på skifte av pelsfarge.
Selv fortalte hun at hun hadde ramla oppi ei bøtte med rosa maling. Hun heter jo ikke KataStrofa for ingenting, men rosa maling da? Yndlingsfargen hennes til og med. Her var det ugler i mosen.
Tok kontakt med noen av hennes venner for å få høre deres versjon av historien, men Jawa og Rocky nekta for å ha sett noe, og Oldemor og Amarant kom med versjoner som også var litt for gode til å være hele sannheten.
Mamman til Jawa, fant en rosa malekost i et skap, men Jawa nekta for at han kjente til hva den var brukt til. Nå er han litt allergisk mot rosa, så hun trodde ikke helt på han.
(Har skrevet litt om denne historien i en eldre tråd, så vil du vite hele forhistorien så finner du den nok litt lenger ned på denne sida.)
Mamman til Rocky ga meg et tips om at jeg kunne nekte å kjøpe noe rosa til KataStrofa til jeg fikk hele historien, og dette syntes jeg var et godt forslag.
KataStrofa trodde nok ikke helt på denne trusselen om at hun ikke fikk noe mer rosa før jeg fikk hele historien, ikke før vi var en tur i butikken i dag for å se på alt det nye som hadde kommet ut til butikkene i løpet av natta. Og i klesforretningen fant hun jo en nydelig bomsterkrans av rosa blomster... Jeg holdt meg hard, og krevde hele historien først.

Til slutt ga hun seg og ga meg hele hele historien.
Hun, Oldemor og Amarant hadde funnet på at de skulle leke med noen malingsspann som skolens vaktmester hadde glemt å sette bort. KataStrofa hadde valgt ut et malingsspann med rosa farge, og Oldemor hadde vist dem hvordan de skulle hoppe over. Etter Oldemors anvisning, hadde først Amarant hoppet over spannet. KataStrofa syntes at dette hadde sett litt for lett ut, så for å øke risikoen/vanskelighetsgraden (stryk det som ikke passer), så hadde de tatt av lokket på spannet. Oldemor hadde ment at hun kanskje skulle ta av seg klærne sånn at hun ikke ødela dem hvis uhellet skulle være ute. Fotografen skulle tross alt komme for å ta klassebilder senere på dagen... I det KataStrofa skulle hoppe over det åpne spannet, fikk hun en vennskapelig dytt av Oldemor, og snublet slik at hun fikk den ene foten oppi spannet. Foten ble til KataStrofas glede, rosa.
KataStrofa sammen med Oldemor:

KataStrofa sammen med Amarant:

(Amarant og Oldemor liker å kle seg i like klær; visstnok for at folk skal tro de er tvillinger ;) )
Jawa og Rocky hadde stått og sett på, og etter KataStrofas uhell, hadde Rocky foreslått på spøk at hun burde dyppet hele seg i den rosa malinga. Jawa ble litt redd for at hun kunne drukne, så han løp og henta en malekost, og hjalp KataStrofa til å bli rosa over hele seg.
KataStrofa sammen med Rocky:

Den eneste som ikke ble særlig begeistra over at KataStrofa ble rosa, har nok vært meg, men, men... Jeg regna nå med at fargen ville forsvinne neste gang hun tok et bad. Så i det siste har hun skydd såpe og vann.
Etter at jeg fikk hele historien, kjøpte jeg den rosa blomsterkransen til henne, men jeg sa at hun ikke fikk bruke den før hun hadde vaska seg. Dessuten ville den bare forsvinne i den rosa pelsen, og hva er vitsen med å ha på seg en rosa blomsterkrans hvis ingen ser det?
Etter at vi kom hjem fra butikken, løp KataStrofa en tur bort til Jawa.

Der spurte hun om hun kunne få låne badekaret hans.


Og endelig ble KataStrofa ren og pen igjen :D

Hun var nok litt flau over hele historien tenker jeg, ettersom hun valgte å bade hos Jawa og ikke hjemme.
Og nå er alle fornøyde, og særlig KataStrofa som har fått lov til å ta på seg sin nye rosa blomsterkrans:
lørdag, april 18, 2009
Spillavhengig?
Jeg syns det kan være koselig å slappe av med et PC-spill i ny og ne, og i det siste har jeg også fått smaken på online-spill slik som Pet Society og Restaurant City. Slik jeg opplever det, så er dette uskyldige spill, men selvfølgelig, har da hørt om folk som har "tatt fullstendig av" i disse spillene også.
I går kveld gikk det en dokumentar på NRK2 om spillavhengighet, med reprise tidligere i dag på NRK1. Programmet het "Exil - der virkeligheten ikke teller", og handler om ungdommer som flykter inn i dataspillene, og blir værende der i noen måneder eller år. En av de som ble intervjua beskrev det så fint: "Det var som å a en pause fra de virkelige liv". Kjenner meg igjen i det usagnet, for noen ganger er det godt å bare flykte fra alt sammen og gli inn i et spill for et par timer, og som regel føler jeg at jeg får ladda batteriene mens jeg holder på.
Når det gjelder disse online-spillene jeg koser meg med, så er det bare kos. Ok, første tegn på spillavhengighet er jo fornektelse ;), men jeg vil allikevel fastholde at det nivået jeg har lagt meg på, er kose-nivået. Som regel lar jeg spillene surre å gå på PC'n mens jeg broderer eller ser TV.
I et tidligere innlegg om online-spill, nevner jeg et par andre spill jeg også spiller, men av de spillene er det bare Pet Society jeg er aktiv i nå. De andre spillene er bytta bort med Restaurant City. Føler det er nok å holde på med disse spillene.
I reportasjen om spillavhengighet, spilte ungdommene World of Warcraft (WoW). Dette er et spill jeg bevisst har holdt meg unna, rett og slett fordi det virker kjedelig. De første månedene arbeider du med å samle poeng, ved å nekjempe "fiender". Du kan arbeide alene eller sammen med andre. Skjønner jo at det blir kjedelig i lengden å arbeide alene med å nedkjempe troll, og da er det sikkert kjempemoro å få kommunisere med andre spillere, og sammen nedkjempe de ulike monstrene som dukker opp på skjermen. Problemet er at når du har fått en gjeng å samarbeide med, så kan du ikke bare bli borte fra teamet en dag. Det blir som en jobb der alle arbeiderne er uunværlige.
Jeg har aldri spilt WoW, kun sett skjermbilder av spillet og sett reportasjer om folk som er hekta på WoW. Ikke har jeg googla på det heller, så jeg skal ikke si jeg har helt peiling på dette spillet, men det jeg har sett, frister ikke til å sette i gang med det. Men skjønner at det er lett å begynne å spille dette spillet hvis alle kompisene dine gjør det.
Hva med meg? Jeg prøver å gå innom spillene mine minst en gang om dag, men jeg føler jeg har kontroll og at det er for kosens skyld.
I går kveld gikk det en dokumentar på NRK2 om spillavhengighet, med reprise tidligere i dag på NRK1. Programmet het "Exil - der virkeligheten ikke teller", og handler om ungdommer som flykter inn i dataspillene, og blir værende der i noen måneder eller år. En av de som ble intervjua beskrev det så fint: "Det var som å a en pause fra de virkelige liv". Kjenner meg igjen i det usagnet, for noen ganger er det godt å bare flykte fra alt sammen og gli inn i et spill for et par timer, og som regel føler jeg at jeg får ladda batteriene mens jeg holder på.
Når det gjelder disse online-spillene jeg koser meg med, så er det bare kos. Ok, første tegn på spillavhengighet er jo fornektelse ;), men jeg vil allikevel fastholde at det nivået jeg har lagt meg på, er kose-nivået. Som regel lar jeg spillene surre å gå på PC'n mens jeg broderer eller ser TV.
I et tidligere innlegg om online-spill, nevner jeg et par andre spill jeg også spiller, men av de spillene er det bare Pet Society jeg er aktiv i nå. De andre spillene er bytta bort med Restaurant City. Føler det er nok å holde på med disse spillene.
I reportasjen om spillavhengighet, spilte ungdommene World of Warcraft (WoW). Dette er et spill jeg bevisst har holdt meg unna, rett og slett fordi det virker kjedelig. De første månedene arbeider du med å samle poeng, ved å nekjempe "fiender". Du kan arbeide alene eller sammen med andre. Skjønner jo at det blir kjedelig i lengden å arbeide alene med å nedkjempe troll, og da er det sikkert kjempemoro å få kommunisere med andre spillere, og sammen nedkjempe de ulike monstrene som dukker opp på skjermen. Problemet er at når du har fått en gjeng å samarbeide med, så kan du ikke bare bli borte fra teamet en dag. Det blir som en jobb der alle arbeiderne er uunværlige.
Jeg har aldri spilt WoW, kun sett skjermbilder av spillet og sett reportasjer om folk som er hekta på WoW. Ikke har jeg googla på det heller, så jeg skal ikke si jeg har helt peiling på dette spillet, men det jeg har sett, frister ikke til å sette i gang med det. Men skjønner at det er lett å begynne å spille dette spillet hvis alle kompisene dine gjør det.
Hva med meg? Jeg prøver å gå innom spillene mine minst en gang om dag, men jeg føler jeg har kontroll og at det er for kosens skyld.
Mysteriet fra Pet Society
I dag tidlig, før KataStrofa gikk på skolen, så hun slik ut:

I dag skulle det komme en fotograf for å ta klassebilde av klassen til KataStrofa, og i den anledning fikk hun på seg finkjole og sløyfe i håret.
Skal love jeg fikk et sjokk da KataStrofa kom hjem fra skolen, for da så hun slik ut:

"Hva har skjedd?" spurte jeg vantro. "Jeg ramla bare oppi ei malingsbøtte," svare KataStrofa, og var superblid. Kanskje ikke så rart med tanke på at rosa er hennes yndlingsfarge? Jeg prøvde å spørre ut henne litt mer, men jeg ble ikke klokere. I følge KataStrofa hadde hun bare ramlet oppi malingsbøta, og det var det.
Jeg stussa jo over a klærne hennes ikke hadde malingsflekker, og som dere ser av de to bildene, så ser klærne hennes like rene og pene ut på begge to. Må jo bare innrømme at jeg ble veldig nysgjerrig, men det var umulig å få mer ut av KataStrofa.
Det ble til at jeg tok noen telefoner rundt til hennes venner. Hun ene fortalte at det var en annen jente som hadde puffet KataStrofa opp i malingsbøtta - som tilfeldigvis var full av rosa maling. Det er jo alt for godt til å være sant! Etterpå snakka jeg med hun som skulle ha puffet KataStrofa opp i malingsspannet, og hun forklarte at hun bare skulle vise KataStrofa hvordan man hoppet over malingsspann, men da det var KataStrofa sin tur til å prøve, så hadde hun gitt KataStrofa en puff, og så hadde hun snublet og ramlet oppi. Hvorfor ikke klærne til KataStrofa hadde fått maling på seg, fikk jeg heller ikke nå svar på.
Så i kveld snakket jeg med mamman til en svært god venn av KataStrofa, og hun fortalte at hun hadde funnet en rosa malekost inni skapet hans. Dette syntes hun var merkelig, for han liker ikke rosa noe særlig, og hvorfor gjemme en malekost inni skapet?
Så, hvis en legger sammen alle disse tre historiene så får vi kanskje svaret på hvorfor KataStrofa plutselig har blitt rosa?

I dag skulle det komme en fotograf for å ta klassebilde av klassen til KataStrofa, og i den anledning fikk hun på seg finkjole og sløyfe i håret.
Skal love jeg fikk et sjokk da KataStrofa kom hjem fra skolen, for da så hun slik ut:

"Hva har skjedd?" spurte jeg vantro. "Jeg ramla bare oppi ei malingsbøtte," svare KataStrofa, og var superblid. Kanskje ikke så rart med tanke på at rosa er hennes yndlingsfarge? Jeg prøvde å spørre ut henne litt mer, men jeg ble ikke klokere. I følge KataStrofa hadde hun bare ramlet oppi malingsbøta, og det var det.
Jeg stussa jo over a klærne hennes ikke hadde malingsflekker, og som dere ser av de to bildene, så ser klærne hennes like rene og pene ut på begge to. Må jo bare innrømme at jeg ble veldig nysgjerrig, men det var umulig å få mer ut av KataStrofa.
Det ble til at jeg tok noen telefoner rundt til hennes venner. Hun ene fortalte at det var en annen jente som hadde puffet KataStrofa opp i malingsbøtta - som tilfeldigvis var full av rosa maling. Det er jo alt for godt til å være sant! Etterpå snakka jeg med hun som skulle ha puffet KataStrofa opp i malingsspannet, og hun forklarte at hun bare skulle vise KataStrofa hvordan man hoppet over malingsspann, men da det var KataStrofa sin tur til å prøve, så hadde hun gitt KataStrofa en puff, og så hadde hun snublet og ramlet oppi. Hvorfor ikke klærne til KataStrofa hadde fått maling på seg, fikk jeg heller ikke nå svar på.
Så i kveld snakket jeg med mamman til en svært god venn av KataStrofa, og hun fortalte at hun hadde funnet en rosa malekost inni skapet hans. Dette syntes hun var merkelig, for han liker ikke rosa noe særlig, og hvorfor gjemme en malekost inni skapet?
Så, hvis en legger sammen alle disse tre historiene så får vi kanskje svaret på hvorfor KataStrofa plutselig har blitt rosa?
mandag, mars 09, 2009
Hun er jo bare så søt...
Dette bildet fikk jeg tilsendt for et par dager siden.

KataStrofa har visst fått seg en kjæreste? Den heldige heter Jawa.
Ja, jeg er nok litt hekta på PetSociety, men min KataStrofa er jo så søt, og jeg har nok blitt litt vel glad i henne. Lykke-søylen holder seg som regel på topp, men jeg er flink til å aktivere henne. Når hjerte-søylen begynner å synke, skynder jeg meg å finne mat til henne, og når hygiene-søylen synker, får hun seg et bad.
Så, jeg kommer nok ikke til å droppe KataStrofa på en stund.

KataStrofa har visst fått seg en kjæreste? Den heldige heter Jawa.
Ja, jeg er nok litt hekta på PetSociety, men min KataStrofa er jo så søt, og jeg har nok blitt litt vel glad i henne. Lykke-søylen holder seg som regel på topp, men jeg er flink til å aktivere henne. Når hjerte-søylen begynner å synke, skynder jeg meg å finne mat til henne, og når hygiene-søylen synker, får hun seg et bad.
Så, jeg kommer nok ikke til å droppe KataStrofa på en stund.
lørdag, februar 28, 2009
Avhengighetsskapende hypes
For en tid tilbake vendte jeg tilbake til Facebook. Det går lettere å være der etter at jeg begynte å sette grenser for hva jeg vil være med på og ikke. Til tider er det et evinnelig mas om å melde seg inn i interessegrupper, bidra økonomisk til humanitære formål, sende virtuelle egg eller blomster til hverandre eller bli med på nettspill. Og en del av disse spillene er ganske pyramideaktige ettersom du får flere fordeler jo flere av de på vennelista de som er med.
Vel, må vel bare innrømme at jeg er bitt av basillen for et par spill på Facebook, og det er Farm Town og Pet Society.
Slik ser det ut på min gård inne på Farm Town:

Jeg sparer til fjøs og vindmølle, og er nå i ferd med å omorganisere slik at jeg får det slik jeg vil ha det, med plass til det jeg ønsker å ha på gården min. Det er interaktivt i den forstand at jeg kan få andre "gårdbrukere" til å arbeide for meg, og for det får jeg 25% mer betalt for avlinga. Jeg er også daglig innom mine "naboer" for å luke, vanne og rake løv, og dette får jeg selvfølgelig "betaling" for.
Og dette er figuren min inne på Pet Society:

Hun heter KataStrofa og ble født som gutt. Men ettersom han elsket å gå i kjoler, gikk jeg til slutt med på at han kunne få skifte kjønn.
Her er hun på besøk hos sin venninne Jawa:

KataStrofa og Jawa bor i en søvnig liten landsby med koselige små butikker som inneholder alt det en Pet behøver, og de har også en café hvor de kan møte andre Pets. KataStrofa er en dyktig hekkeløper, og i det siste har hun deltatt på de løpene som har blitt avholdt på stadionen. Hun har vunnet et par løp også, og pengepremiene har hun brukt til å kjøpe fine ting til huset sitt. Hver dag trener hun med hoppetaue og å kaste ball. Hun har også en frisbee hun kan leke med, men hun har ikke helt fått taket på den.
For å være lykkelig, må jeg ordne med at hun har mat og et bad hver dag, samt at hun får ut å møte vennene sine.
Vel, må vel bare innrømme at jeg er bitt av basillen for et par spill på Facebook, og det er Farm Town og Pet Society.
Slik ser det ut på min gård inne på Farm Town:

Jeg sparer til fjøs og vindmølle, og er nå i ferd med å omorganisere slik at jeg får det slik jeg vil ha det, med plass til det jeg ønsker å ha på gården min. Det er interaktivt i den forstand at jeg kan få andre "gårdbrukere" til å arbeide for meg, og for det får jeg 25% mer betalt for avlinga. Jeg er også daglig innom mine "naboer" for å luke, vanne og rake løv, og dette får jeg selvfølgelig "betaling" for.
Og dette er figuren min inne på Pet Society:

Hun heter KataStrofa og ble født som gutt. Men ettersom han elsket å gå i kjoler, gikk jeg til slutt med på at han kunne få skifte kjønn.
Her er hun på besøk hos sin venninne Jawa:

KataStrofa og Jawa bor i en søvnig liten landsby med koselige små butikker som inneholder alt det en Pet behøver, og de har også en café hvor de kan møte andre Pets. KataStrofa er en dyktig hekkeløper, og i det siste har hun deltatt på de løpene som har blitt avholdt på stadionen. Hun har vunnet et par løp også, og pengepremiene har hun brukt til å kjøpe fine ting til huset sitt. Hver dag trener hun med hoppetaue og å kaste ball. Hun har også en frisbee hun kan leke med, men hun har ikke helt fått taket på den.
For å være lykkelig, må jeg ordne med at hun har mat og et bad hver dag, samt at hun får ut å møte vennene sine.
Abonner på:
Innlegg (Atom)