Lillemor ser ut til å vokse seg stor og fin :D
tirsdag, april 28, 2009
Gardinbrett
Pappa har laga gardinbrett til kjøkkenvinduene mine. Håper denne modellen er litt mer "kattevennlige" enn kirschstang.
Vel, kirschstang-løsningen var jo kattevennlig nok den, bare det at festene ikke holdt en voksen katt som ville balansere...
mandag, april 27, 2009
Oppdatering Dyreliv
Slik ser det ut akkurat nå, og om litt skal jeg sette nåla i broderiet for første gang i dag.
Broderiet har fått hvile i helga, men nå er jeg klar til ny dyst.
Det som er gjort siden forrige oppdatering, er at jeg nå er ferdig i høyre hjørne og har begynt å bevege meg oppover.
Dagboksinnlegg 27. april 2009
Så er vi kommet til slutten av april, og du verden så fort tida går.
Vi er i gang med våronna nå, og ja, våren er her for fullt med pollen og varmere vær. Kattene storkoser seg ute i luftegården og i vinduskarmen.
I dag har vi hatt nødslakt på besøk. Ei av kuene våre var så syk at hun ikke kunne sendes med vanlig slaktebil, så da var det ingen annen løsning enn nødslakt. Trist. Hun ble syk i påska, og vi hadde veterinær til henne tre ganger i løpet av den helga. Hun kom seg til slutt opp på beina igjen, men sykdommen ville ikke helt slippe taket. Og i dag måtte vi ha veterinær til henne igjen, og da skrev han ut rekvisisjon til nødslaktebilen. Nok er nok.
Før helga var vi en tur til Trondheim sånn at Odd fikk gitt blod, etterpå var vi innom Petter's Pizza. Nå som vi har fått OBS! i Steinkjer, så ga vi blaffen i å besøke OBS! Lade, som har vært fast takst når vi har vært i Trondheim. På hjemveien stoppa vi hos S og henta en PeeWee do. Hennes katt hadde ikke vært særlig begeistra for denne doen, så da fikk mine arve den i stedet.
Og i går var foreldrene mine en tur innom. Pappa har laga gardinbrett til kjøkkenvinduene mine. Gardinbrettene er på plass, så nå mangler gardinene. Jeg må ha noe solid til vinduene mine nå som jeg har (ape)katter. Legger ut bilde av de fine gardinbrettene når jeg har fått hengt opp gardinene.
På tide å brodere litt igjen...
Vi er i gang med våronna nå, og ja, våren er her for fullt med pollen og varmere vær. Kattene storkoser seg ute i luftegården og i vinduskarmen.
I dag har vi hatt nødslakt på besøk. Ei av kuene våre var så syk at hun ikke kunne sendes med vanlig slaktebil, så da var det ingen annen løsning enn nødslakt. Trist. Hun ble syk i påska, og vi hadde veterinær til henne tre ganger i løpet av den helga. Hun kom seg til slutt opp på beina igjen, men sykdommen ville ikke helt slippe taket. Og i dag måtte vi ha veterinær til henne igjen, og da skrev han ut rekvisisjon til nødslaktebilen. Nok er nok.
Før helga var vi en tur til Trondheim sånn at Odd fikk gitt blod, etterpå var vi innom Petter's Pizza. Nå som vi har fått OBS! i Steinkjer, så ga vi blaffen i å besøke OBS! Lade, som har vært fast takst når vi har vært i Trondheim. På hjemveien stoppa vi hos S og henta en PeeWee do. Hennes katt hadde ikke vært særlig begeistra for denne doen, så da fikk mine arve den i stedet.
Og i går var foreldrene mine en tur innom. Pappa har laga gardinbrett til kjøkkenvinduene mine. Gardinbrettene er på plass, så nå mangler gardinene. Jeg må ha noe solid til vinduene mine nå som jeg har (ape)katter. Legger ut bilde av de fine gardinbrettene når jeg har fått hengt opp gardinene.
På tide å brodere litt igjen...
torsdag, april 23, 2009
Aliens og Men in Black
Hva har KataStrofa funnet på nå da?
Jawa og Knold leker Man in Black i dag, men så manglet de en alien - trodde KataStrofa. Vel, når ekte aliens ikke dukker opp, får man vel være aliens selv da, tenkte KataStrofa. Og så tenkt som gjort.
Innerst inne i et av Oldemors skap, fant hun en flaske med grønn pelsfarge, og vips var hun blitt en alien; og med de riktige klærne ble hun en ekte marsboer.
Knold og Jawa i Men in Black-kostymer.
Jawa har fått øye på en alien.
Leker også oldemor at hun er en alien?
Nei, hun ble bare grønn av forskrekkelse da hun hørte det var aliens i byen. Og på TV har hun hørt at hypnosebriller er et svært bra forsvar hvis hun skulle møte på aliens.
(Takk til Pet Society-spillere som bidrar med hints og historier om hva dyrene i Pet Society finner på.)
Jawa og Knold leker Man in Black i dag, men så manglet de en alien - trodde KataStrofa. Vel, når ekte aliens ikke dukker opp, får man vel være aliens selv da, tenkte KataStrofa. Og så tenkt som gjort.
Innerst inne i et av Oldemors skap, fant hun en flaske med grønn pelsfarge, og vips var hun blitt en alien; og med de riktige klærne ble hun en ekte marsboer.
Knold og Jawa i Men in Black-kostymer.
Jawa har fått øye på en alien.
Leker også oldemor at hun er en alien?
Nei, hun ble bare grønn av forskrekkelse da hun hørte det var aliens i byen. Og på TV har hun hørt at hypnosebriller er et svært bra forsvar hvis hun skulle møte på aliens.
(Takk til Pet Society-spillere som bidrar med hints og historier om hva dyrene i Pet Society finner på.)
tirsdag, april 21, 2009
Nok en rosa historie.
I dag fikk KataStrofa lyst på en fest, men jeg sa nei, det går ikke å stelle i stand en fest på bare noen få timer, mente jeg. KataStrofa slo seg til ro med det, og løp ut for å leke med vennene sine - trodde jeg.
Når KataStrofa har lyst på en fest, så er hun litt vanskelig å snu. I stedet for å finne noen å leke med, løp hun til oldemor og fortalte at hun og noen av hennes venner kom på fest klokken 8 om kvelden. Oldemor er av den sporty og ungdommelige typen, så å stelle i stand til fest tok hun på strak arm.
Oldemor er kjent for sin gresskarpai, og nettopp i dag ville KataStrofa at vennene hennes skulle få smake denne berømte paien. Men, da må man ha gresskar...
KataStrofa vet meget godt forskjell på mitt og ditt, men det å gå på slang i Herr Andersens hage, er litt for spennende til at hun klarer å la det være. Så, når hun har lyst på litt spenning, så tar hun seg en tur inn i hagen til Herr Andersen. Sist hun var der, var også Jawa med, og da holdt det på å gå riktig ille. De ble oppdaget, og Herr Andersen skjøt etter dem med haglegevær. Heldigvis slapp de unna med skrekken, men stakkars Jawa måtte ha hjelp til å plukke ut haglkorn fra baken etterpå.
Herr Andersen er den største leverandøren av matvarer til butikkene i Pet Society, og han har både kuer, kjøttfe, korn, frukthager og grønnsakshager.
I dag var Herr Andersen bortreist, og det visste KataStrofa. Herr Andersen ville ikke ta noen sjanser på å få ugangskråker i hagene sine, så han hadde sluppet ut hunden sin til å vokte hagene. Det han ikke visste var at hunden og KataStrofa er venner. Hunden elsker nemlig kjøttboller, og det vet KataStrofa.
Etter at KataStrofa hadde bestukket hunden med kjøttboller, valgte hun seg ut det største gresskaret hun kunne finne, og tok det med til Oldemor, som satte i gang å lage gresskarpai med en gang.
Festen hos oldemor ble svært vellykket, og alle pet'ene som hadde kommet innom, dro hjem mette og fornøyde.
Jawa og KataStrofa gikk hjemover sammen, og da fortalte KataStrofa hvor hun hadde fått tak i Gresskaret. "Vet du om det er igjen mer rosa maling?" spurte Jawa. "Ja da, det er mye igjen," svarte KataStrofa. "Tror du ikke Herr Andersen blir glad hvis vi maler hunden hans rosa?"
Jawa løp bort til skolen for å hente malingsspannet og malekost, mens KataStrofa løp tilbake til Oldemor og spurte om hun kunne få låne noen kjøttboller. "Skal dere inn i hagen til Herr Andersen nå igjen," smilte hun hoderistende. Da hun skar opp gresskaret, hadde hun funnet mange haglekorn i det, så hun antok at det var nettopp dette gresskaret Jawa og KataStrofa hadde gjemt seg bak da de fikk Herr Andersen etter seg den dagen de ble oppdaga.
Vel inne i hagen, kom hunden logrende mot dem, og mens den koste seg med kjøttbollene, ble den bit for bit forvandlet til en nydelig rosa hund. Etterpå klatrer Jawa og KataStrofa opp i pæretreet og plukket med seg noen saftige pærer hjem. Litt belønning for strevet måtte de vel kunne få?
Vel hjemme hos KataStrofa, koste de seg med pærer og KataStrofa spilte ei låt på panfløyta si.
Og dere kan jo bare tenke dere hvor glad Herr Andersen blir når han kommer hjem og blir møtt av sin rosa trofaste hund...
Fin, ikke sant?
Når KataStrofa har lyst på en fest, så er hun litt vanskelig å snu. I stedet for å finne noen å leke med, løp hun til oldemor og fortalte at hun og noen av hennes venner kom på fest klokken 8 om kvelden. Oldemor er av den sporty og ungdommelige typen, så å stelle i stand til fest tok hun på strak arm.
Oldemor er kjent for sin gresskarpai, og nettopp i dag ville KataStrofa at vennene hennes skulle få smake denne berømte paien. Men, da må man ha gresskar...
KataStrofa vet meget godt forskjell på mitt og ditt, men det å gå på slang i Herr Andersens hage, er litt for spennende til at hun klarer å la det være. Så, når hun har lyst på litt spenning, så tar hun seg en tur inn i hagen til Herr Andersen. Sist hun var der, var også Jawa med, og da holdt det på å gå riktig ille. De ble oppdaget, og Herr Andersen skjøt etter dem med haglegevær. Heldigvis slapp de unna med skrekken, men stakkars Jawa måtte ha hjelp til å plukke ut haglkorn fra baken etterpå.
Herr Andersen er den største leverandøren av matvarer til butikkene i Pet Society, og han har både kuer, kjøttfe, korn, frukthager og grønnsakshager.
I dag var Herr Andersen bortreist, og det visste KataStrofa. Herr Andersen ville ikke ta noen sjanser på å få ugangskråker i hagene sine, så han hadde sluppet ut hunden sin til å vokte hagene. Det han ikke visste var at hunden og KataStrofa er venner. Hunden elsker nemlig kjøttboller, og det vet KataStrofa.
Etter at KataStrofa hadde bestukket hunden med kjøttboller, valgte hun seg ut det største gresskaret hun kunne finne, og tok det med til Oldemor, som satte i gang å lage gresskarpai med en gang.
Festen hos oldemor ble svært vellykket, og alle pet'ene som hadde kommet innom, dro hjem mette og fornøyde.
Jawa og KataStrofa gikk hjemover sammen, og da fortalte KataStrofa hvor hun hadde fått tak i Gresskaret. "Vet du om det er igjen mer rosa maling?" spurte Jawa. "Ja da, det er mye igjen," svarte KataStrofa. "Tror du ikke Herr Andersen blir glad hvis vi maler hunden hans rosa?"
Jawa løp bort til skolen for å hente malingsspannet og malekost, mens KataStrofa løp tilbake til Oldemor og spurte om hun kunne få låne noen kjøttboller. "Skal dere inn i hagen til Herr Andersen nå igjen," smilte hun hoderistende. Da hun skar opp gresskaret, hadde hun funnet mange haglekorn i det, så hun antok at det var nettopp dette gresskaret Jawa og KataStrofa hadde gjemt seg bak da de fikk Herr Andersen etter seg den dagen de ble oppdaga.
Vel inne i hagen, kom hunden logrende mot dem, og mens den koste seg med kjøttbollene, ble den bit for bit forvandlet til en nydelig rosa hund. Etterpå klatrer Jawa og KataStrofa opp i pæretreet og plukket med seg noen saftige pærer hjem. Litt belønning for strevet måtte de vel kunne få?
Vel hjemme hos KataStrofa, koste de seg med pærer og KataStrofa spilte ei låt på panfløyta si.
Og dere kan jo bare tenke dere hvor glad Herr Andersen blir når han kommer hjem og blir møtt av sin rosa trofaste hund...
Fin, ikke sant?
Isak & Ivan 9 uker gamle
Ukene bare løper av gårde, og nå har Aby sine to I'er blitt 9 uker. Fortsatt går hun å bærer på dem, og krever at de skal oppføre seg som babyer. Hun har ikke så mye melk til dem lenger, noe som har tvunget dem over på fast føde. Etter at de fikk smaken på kattungefôr, mener de at det er det beste i verden. Trillrunde er de.
(N)Ororina's Isak
(N)Ororina's Ivanhoe
Ivan prøver å få med Isak på en liten lekeslåsskamp.
(N)Ororina's Isak
(N)Ororina's Ivanhoe
Ivan prøver å få med Isak på en liten lekeslåsskamp.
mandag, april 20, 2009
Den dagen KataStrofa ble rosa
KataStrofa er ei snill og søt jente, men en tanke vel oppfinnsom til tider. Hun bor i et koselig hus i en liten by som heter Pet Society, og jeg vil nok tro hun er rundt 10 år gammel.
(Nå er hun egentlig et produkt av min fantasi, så jeg er jo på en måte hennes mor. )
Hun ligner på en katt, og pelsen er (vanligvis) kremfarget. I forrige uke, ble hun plutselig rosa, men jeg fikk et lite problem med å få en troverdig forklaring på skifte av pelsfarge.
Selv fortalte hun at hun hadde ramla oppi ei bøtte med rosa maling. Hun heter jo ikke KataStrofa for ingenting, men rosa maling da? Yndlingsfargen hennes til og med. Her var det ugler i mosen.
Tok kontakt med noen av hennes venner for å få høre deres versjon av historien, men Jawa og Rocky nekta for å ha sett noe, og Oldemor og Amarant kom med versjoner som også var litt for gode til å være hele sannheten.
Mamman til Jawa, fant en rosa malekost i et skap, men Jawa nekta for at han kjente til hva den var brukt til. Nå er han litt allergisk mot rosa, så hun trodde ikke helt på han.
(Har skrevet litt om denne historien i en eldre tråd, så vil du vite hele forhistorien så finner du den nok litt lenger ned på denne sida.)
Mamman til Rocky ga meg et tips om at jeg kunne nekte å kjøpe noe rosa til KataStrofa til jeg fikk hele historien, og dette syntes jeg var et godt forslag.
KataStrofa trodde nok ikke helt på denne trusselen om at hun ikke fikk noe mer rosa før jeg fikk hele historien, ikke før vi var en tur i butikken i dag for å se på alt det nye som hadde kommet ut til butikkene i løpet av natta. Og i klesforretningen fant hun jo en nydelig bomsterkrans av rosa blomster... Jeg holdt meg hard, og krevde hele historien først.
Til slutt ga hun seg og ga meg hele hele historien.
Hun, Oldemor og Amarant hadde funnet på at de skulle leke med noen malingsspann som skolens vaktmester hadde glemt å sette bort. KataStrofa hadde valgt ut et malingsspann med rosa farge, og Oldemor hadde vist dem hvordan de skulle hoppe over. Etter Oldemors anvisning, hadde først Amarant hoppet over spannet. KataStrofa syntes at dette hadde sett litt for lett ut, så for å øke risikoen/vanskelighetsgraden (stryk det som ikke passer), så hadde de tatt av lokket på spannet. Oldemor hadde ment at hun kanskje skulle ta av seg klærne sånn at hun ikke ødela dem hvis uhellet skulle være ute. Fotografen skulle tross alt komme for å ta klassebilder senere på dagen... I det KataStrofa skulle hoppe over det åpne spannet, fikk hun en vennskapelig dytt av Oldemor, og snublet slik at hun fikk den ene foten oppi spannet. Foten ble til KataStrofas glede, rosa.
KataStrofa sammen med Oldemor:
KataStrofa sammen med Amarant:
(Amarant og Oldemor liker å kle seg i like klær; visstnok for at folk skal tro de er tvillinger ;) )
Jawa og Rocky hadde stått og sett på, og etter KataStrofas uhell, hadde Rocky foreslått på spøk at hun burde dyppet hele seg i den rosa malinga. Jawa ble litt redd for at hun kunne drukne, så han løp og henta en malekost, og hjalp KataStrofa til å bli rosa over hele seg.
KataStrofa sammen med Rocky:
Den eneste som ikke ble særlig begeistra over at KataStrofa ble rosa, har nok vært meg, men, men... Jeg regna nå med at fargen ville forsvinne neste gang hun tok et bad. Så i det siste har hun skydd såpe og vann.
Etter at jeg fikk hele historien, kjøpte jeg den rosa blomsterkransen til henne, men jeg sa at hun ikke fikk bruke den før hun hadde vaska seg. Dessuten ville den bare forsvinne i den rosa pelsen, og hva er vitsen med å ha på seg en rosa blomsterkrans hvis ingen ser det?
Etter at vi kom hjem fra butikken, løp KataStrofa en tur bort til Jawa.
Der spurte hun om hun kunne få låne badekaret hans.
Og endelig ble KataStrofa ren og pen igjen :D
Hun var nok litt flau over hele historien tenker jeg, ettersom hun valgte å bade hos Jawa og ikke hjemme.
Og nå er alle fornøyde, og særlig KataStrofa som har fått lov til å ta på seg sin nye rosa blomsterkrans:
(Nå er hun egentlig et produkt av min fantasi, så jeg er jo på en måte hennes mor. )
Hun ligner på en katt, og pelsen er (vanligvis) kremfarget. I forrige uke, ble hun plutselig rosa, men jeg fikk et lite problem med å få en troverdig forklaring på skifte av pelsfarge.
Selv fortalte hun at hun hadde ramla oppi ei bøtte med rosa maling. Hun heter jo ikke KataStrofa for ingenting, men rosa maling da? Yndlingsfargen hennes til og med. Her var det ugler i mosen.
Tok kontakt med noen av hennes venner for å få høre deres versjon av historien, men Jawa og Rocky nekta for å ha sett noe, og Oldemor og Amarant kom med versjoner som også var litt for gode til å være hele sannheten.
Mamman til Jawa, fant en rosa malekost i et skap, men Jawa nekta for at han kjente til hva den var brukt til. Nå er han litt allergisk mot rosa, så hun trodde ikke helt på han.
(Har skrevet litt om denne historien i en eldre tråd, så vil du vite hele forhistorien så finner du den nok litt lenger ned på denne sida.)
Mamman til Rocky ga meg et tips om at jeg kunne nekte å kjøpe noe rosa til KataStrofa til jeg fikk hele historien, og dette syntes jeg var et godt forslag.
KataStrofa trodde nok ikke helt på denne trusselen om at hun ikke fikk noe mer rosa før jeg fikk hele historien, ikke før vi var en tur i butikken i dag for å se på alt det nye som hadde kommet ut til butikkene i løpet av natta. Og i klesforretningen fant hun jo en nydelig bomsterkrans av rosa blomster... Jeg holdt meg hard, og krevde hele historien først.
Til slutt ga hun seg og ga meg hele hele historien.
Hun, Oldemor og Amarant hadde funnet på at de skulle leke med noen malingsspann som skolens vaktmester hadde glemt å sette bort. KataStrofa hadde valgt ut et malingsspann med rosa farge, og Oldemor hadde vist dem hvordan de skulle hoppe over. Etter Oldemors anvisning, hadde først Amarant hoppet over spannet. KataStrofa syntes at dette hadde sett litt for lett ut, så for å øke risikoen/vanskelighetsgraden (stryk det som ikke passer), så hadde de tatt av lokket på spannet. Oldemor hadde ment at hun kanskje skulle ta av seg klærne sånn at hun ikke ødela dem hvis uhellet skulle være ute. Fotografen skulle tross alt komme for å ta klassebilder senere på dagen... I det KataStrofa skulle hoppe over det åpne spannet, fikk hun en vennskapelig dytt av Oldemor, og snublet slik at hun fikk den ene foten oppi spannet. Foten ble til KataStrofas glede, rosa.
KataStrofa sammen med Oldemor:
KataStrofa sammen med Amarant:
(Amarant og Oldemor liker å kle seg i like klær; visstnok for at folk skal tro de er tvillinger ;) )
Jawa og Rocky hadde stått og sett på, og etter KataStrofas uhell, hadde Rocky foreslått på spøk at hun burde dyppet hele seg i den rosa malinga. Jawa ble litt redd for at hun kunne drukne, så han løp og henta en malekost, og hjalp KataStrofa til å bli rosa over hele seg.
KataStrofa sammen med Rocky:
Den eneste som ikke ble særlig begeistra over at KataStrofa ble rosa, har nok vært meg, men, men... Jeg regna nå med at fargen ville forsvinne neste gang hun tok et bad. Så i det siste har hun skydd såpe og vann.
Etter at jeg fikk hele historien, kjøpte jeg den rosa blomsterkransen til henne, men jeg sa at hun ikke fikk bruke den før hun hadde vaska seg. Dessuten ville den bare forsvinne i den rosa pelsen, og hva er vitsen med å ha på seg en rosa blomsterkrans hvis ingen ser det?
Etter at vi kom hjem fra butikken, løp KataStrofa en tur bort til Jawa.
Der spurte hun om hun kunne få låne badekaret hans.
Og endelig ble KataStrofa ren og pen igjen :D
Hun var nok litt flau over hele historien tenker jeg, ettersom hun valgte å bade hos Jawa og ikke hjemme.
Og nå er alle fornøyde, og særlig KataStrofa som har fått lov til å ta på seg sin nye rosa blomsterkrans:
lørdag, april 18, 2009
Spillavhengig?
Jeg syns det kan være koselig å slappe av med et PC-spill i ny og ne, og i det siste har jeg også fått smaken på online-spill slik som Pet Society og Restaurant City. Slik jeg opplever det, så er dette uskyldige spill, men selvfølgelig, har da hørt om folk som har "tatt fullstendig av" i disse spillene også.
I går kveld gikk det en dokumentar på NRK2 om spillavhengighet, med reprise tidligere i dag på NRK1. Programmet het "Exil - der virkeligheten ikke teller", og handler om ungdommer som flykter inn i dataspillene, og blir værende der i noen måneder eller år. En av de som ble intervjua beskrev det så fint: "Det var som å a en pause fra de virkelige liv". Kjenner meg igjen i det usagnet, for noen ganger er det godt å bare flykte fra alt sammen og gli inn i et spill for et par timer, og som regel føler jeg at jeg får ladda batteriene mens jeg holder på.
Når det gjelder disse online-spillene jeg koser meg med, så er det bare kos. Ok, første tegn på spillavhengighet er jo fornektelse ;), men jeg vil allikevel fastholde at det nivået jeg har lagt meg på, er kose-nivået. Som regel lar jeg spillene surre å gå på PC'n mens jeg broderer eller ser TV.
I et tidligere innlegg om online-spill, nevner jeg et par andre spill jeg også spiller, men av de spillene er det bare Pet Society jeg er aktiv i nå. De andre spillene er bytta bort med Restaurant City. Føler det er nok å holde på med disse spillene.
I reportasjen om spillavhengighet, spilte ungdommene World of Warcraft (WoW). Dette er et spill jeg bevisst har holdt meg unna, rett og slett fordi det virker kjedelig. De første månedene arbeider du med å samle poeng, ved å nekjempe "fiender". Du kan arbeide alene eller sammen med andre. Skjønner jo at det blir kjedelig i lengden å arbeide alene med å nedkjempe troll, og da er det sikkert kjempemoro å få kommunisere med andre spillere, og sammen nedkjempe de ulike monstrene som dukker opp på skjermen. Problemet er at når du har fått en gjeng å samarbeide med, så kan du ikke bare bli borte fra teamet en dag. Det blir som en jobb der alle arbeiderne er uunværlige.
Jeg har aldri spilt WoW, kun sett skjermbilder av spillet og sett reportasjer om folk som er hekta på WoW. Ikke har jeg googla på det heller, så jeg skal ikke si jeg har helt peiling på dette spillet, men det jeg har sett, frister ikke til å sette i gang med det. Men skjønner at det er lett å begynne å spille dette spillet hvis alle kompisene dine gjør det.
Hva med meg? Jeg prøver å gå innom spillene mine minst en gang om dag, men jeg føler jeg har kontroll og at det er for kosens skyld.
I går kveld gikk det en dokumentar på NRK2 om spillavhengighet, med reprise tidligere i dag på NRK1. Programmet het "Exil - der virkeligheten ikke teller", og handler om ungdommer som flykter inn i dataspillene, og blir værende der i noen måneder eller år. En av de som ble intervjua beskrev det så fint: "Det var som å a en pause fra de virkelige liv". Kjenner meg igjen i det usagnet, for noen ganger er det godt å bare flykte fra alt sammen og gli inn i et spill for et par timer, og som regel føler jeg at jeg får ladda batteriene mens jeg holder på.
Når det gjelder disse online-spillene jeg koser meg med, så er det bare kos. Ok, første tegn på spillavhengighet er jo fornektelse ;), men jeg vil allikevel fastholde at det nivået jeg har lagt meg på, er kose-nivået. Som regel lar jeg spillene surre å gå på PC'n mens jeg broderer eller ser TV.
I et tidligere innlegg om online-spill, nevner jeg et par andre spill jeg også spiller, men av de spillene er det bare Pet Society jeg er aktiv i nå. De andre spillene er bytta bort med Restaurant City. Føler det er nok å holde på med disse spillene.
I reportasjen om spillavhengighet, spilte ungdommene World of Warcraft (WoW). Dette er et spill jeg bevisst har holdt meg unna, rett og slett fordi det virker kjedelig. De første månedene arbeider du med å samle poeng, ved å nekjempe "fiender". Du kan arbeide alene eller sammen med andre. Skjønner jo at det blir kjedelig i lengden å arbeide alene med å nedkjempe troll, og da er det sikkert kjempemoro å få kommunisere med andre spillere, og sammen nedkjempe de ulike monstrene som dukker opp på skjermen. Problemet er at når du har fått en gjeng å samarbeide med, så kan du ikke bare bli borte fra teamet en dag. Det blir som en jobb der alle arbeiderne er uunværlige.
Jeg har aldri spilt WoW, kun sett skjermbilder av spillet og sett reportasjer om folk som er hekta på WoW. Ikke har jeg googla på det heller, så jeg skal ikke si jeg har helt peiling på dette spillet, men det jeg har sett, frister ikke til å sette i gang med det. Men skjønner at det er lett å begynne å spille dette spillet hvis alle kompisene dine gjør det.
Hva med meg? Jeg prøver å gå innom spillene mine minst en gang om dag, men jeg føler jeg har kontroll og at det er for kosens skyld.
A kiss from Granny
JAS Gripen er nå 3 uker gammel, og en liten sukkerklump.
Her er et par bilder av JAS Gripen sammen med bestemor Aby, som bare elsker småtroll for tida.
A kiss from Granny
Skitne barnebarn kan man da ikke ha...
Søt og lovende lite sukkertroll.
Her er et par bilder av JAS Gripen sammen med bestemor Aby, som bare elsker småtroll for tida.
A kiss from Granny
Skitne barnebarn kan man da ikke ha...
Søt og lovende lite sukkertroll.
Dyreliv 18. april 2009
I de siste dagene har jeg brodert et rådyr, litt buskas og et par kantareller:
Og slik ser det ut rundt rådyret jeg har brodert på nå.
Løperen blir ikke bredere enn det som vises her, og slik skal det se ut i det høyre hjørnet:
Er kommet så langt på løperen nå:
Jeg er sånn cirka halvveis.
Detaljer fra den sida som er ferdigbrodert:
Og slik ser det ut rundt rådyret jeg har brodert på nå.
Løperen blir ikke bredere enn det som vises her, og slik skal det se ut i det høyre hjørnet:
Er kommet så langt på løperen nå:
Jeg er sånn cirka halvveis.
Detaljer fra den sida som er ferdigbrodert:
Den er morsom å brodere, særlig når en ser hvor detaljert den blir, men man må være glad i attersting
Mysteriet fra Pet Society
I dag tidlig, før KataStrofa gikk på skolen, så hun slik ut:
I dag skulle det komme en fotograf for å ta klassebilde av klassen til KataStrofa, og i den anledning fikk hun på seg finkjole og sløyfe i håret.
Skal love jeg fikk et sjokk da KataStrofa kom hjem fra skolen, for da så hun slik ut:
"Hva har skjedd?" spurte jeg vantro. "Jeg ramla bare oppi ei malingsbøtte," svare KataStrofa, og var superblid. Kanskje ikke så rart med tanke på at rosa er hennes yndlingsfarge? Jeg prøvde å spørre ut henne litt mer, men jeg ble ikke klokere. I følge KataStrofa hadde hun bare ramlet oppi malingsbøta, og det var det.
Jeg stussa jo over a klærne hennes ikke hadde malingsflekker, og som dere ser av de to bildene, så ser klærne hennes like rene og pene ut på begge to. Må jo bare innrømme at jeg ble veldig nysgjerrig, men det var umulig å få mer ut av KataStrofa.
Det ble til at jeg tok noen telefoner rundt til hennes venner. Hun ene fortalte at det var en annen jente som hadde puffet KataStrofa opp i malingsbøtta - som tilfeldigvis var full av rosa maling. Det er jo alt for godt til å være sant! Etterpå snakka jeg med hun som skulle ha puffet KataStrofa opp i malingsspannet, og hun forklarte at hun bare skulle vise KataStrofa hvordan man hoppet over malingsspann, men da det var KataStrofa sin tur til å prøve, så hadde hun gitt KataStrofa en puff, og så hadde hun snublet og ramlet oppi. Hvorfor ikke klærne til KataStrofa hadde fått maling på seg, fikk jeg heller ikke nå svar på.
Så i kveld snakket jeg med mamman til en svært god venn av KataStrofa, og hun fortalte at hun hadde funnet en rosa malekost inni skapet hans. Dette syntes hun var merkelig, for han liker ikke rosa noe særlig, og hvorfor gjemme en malekost inni skapet?
Så, hvis en legger sammen alle disse tre historiene så får vi kanskje svaret på hvorfor KataStrofa plutselig har blitt rosa?
I dag skulle det komme en fotograf for å ta klassebilde av klassen til KataStrofa, og i den anledning fikk hun på seg finkjole og sløyfe i håret.
Skal love jeg fikk et sjokk da KataStrofa kom hjem fra skolen, for da så hun slik ut:
"Hva har skjedd?" spurte jeg vantro. "Jeg ramla bare oppi ei malingsbøtte," svare KataStrofa, og var superblid. Kanskje ikke så rart med tanke på at rosa er hennes yndlingsfarge? Jeg prøvde å spørre ut henne litt mer, men jeg ble ikke klokere. I følge KataStrofa hadde hun bare ramlet oppi malingsbøta, og det var det.
Jeg stussa jo over a klærne hennes ikke hadde malingsflekker, og som dere ser av de to bildene, så ser klærne hennes like rene og pene ut på begge to. Må jo bare innrømme at jeg ble veldig nysgjerrig, men det var umulig å få mer ut av KataStrofa.
Det ble til at jeg tok noen telefoner rundt til hennes venner. Hun ene fortalte at det var en annen jente som hadde puffet KataStrofa opp i malingsbøtta - som tilfeldigvis var full av rosa maling. Det er jo alt for godt til å være sant! Etterpå snakka jeg med hun som skulle ha puffet KataStrofa opp i malingsspannet, og hun forklarte at hun bare skulle vise KataStrofa hvordan man hoppet over malingsspann, men da det var KataStrofa sin tur til å prøve, så hadde hun gitt KataStrofa en puff, og så hadde hun snublet og ramlet oppi. Hvorfor ikke klærne til KataStrofa hadde fått maling på seg, fikk jeg heller ikke nå svar på.
Så i kveld snakket jeg med mamman til en svært god venn av KataStrofa, og hun fortalte at hun hadde funnet en rosa malekost inni skapet hans. Dette syntes hun var merkelig, for han liker ikke rosa noe særlig, og hvorfor gjemme en malekost inni skapet?
Så, hvis en legger sammen alle disse tre historiene så får vi kanskje svaret på hvorfor KataStrofa plutselig har blitt rosa?
onsdag, april 15, 2009
Og valget falt på...
..."Dyreliv"... tror jeg...
Har i kveld brodert på et rådyr som ligger nede i gresset. Blir så søt så.
Har i kveld brodert på et rådyr som ligger nede i gresset. Blir så søt så.
tirsdag, april 14, 2009
Elle melle...
Kribler i broderifingrene igjen, og broderinåla roper høyt etter meg. Kanskje på tide å finne fram en UFO (UFerdi Objekt)? Ja, for jeg tror ikke det er særlig smart av meg å starte på et helt nytt prosjekt, særlig ikke nå som jeg har litt vel mange UFOer liggende...
Blomstervasen:
Dette har mamma bestilt, og tidligere i år hinta hun om at hun og pappa har 4 års bryllupsdag i august. Vel, jeg kunne jo prøvd å få det ferdig til da, men noe inni meg protesterer høylydt på å sette i gang med et nytt hasteprosjekt. Det skal da være morsomt å brodere; ikke føles som en plikt. Kjører jeg på med flere pliktløp nå, er jeg redd jeg mister interessen for brodering. Jeg har en tendens til å gape over for høyt når jeg får en dille, og jeg har så mye glede i brodering, at jeg ikke vil risikere å ødelegge denne interessen bare fordi jeg setter meg en frist jeg må brodere dag og natt for å klare å holde. Jeg kan gjerne brodere på bestilling; men uten tidsfrist.
Har kommet så langt på blomstervasen:
Det et kjempemoro å brodere på det, men det er veldig smått og jeg er veldig avhengig av godt lys.
Dyreliv-løperen er et annet prosjekt som roper høyt på meg.
Begynte på det i 2003, og da som et samarbeidsprosjekt med mannen min. Han leser mønsteret, og jeg broderer. Men det er det å bli kommandert da..., og jeg også syns det er gøy å lese mønster..., dessuten elsker jeg stillheten når jeg broderer, og det blir jo ikke så mye av det når noen skal gi kommandoer... Har kommet halvveis på dette broderiet, og det hadde vært godt å fått det ferdig nå.
I tillegg har jeg disse UFOene på vent:
Angelique
Så langt har jeg kommet på henne:
Er halvveis.
Splash fra serien All our Yesterday
Ikke engang ferdig med forkleet til jenta:
Look into my world
Og så langt har jeg kommet på det.
Så hva blir det til mon tro? Elle, melle...
For å tenke høyt: Blomstervasen og Dyreliv bør få første prioritet, men det klør i fingrene etter å brodere på SPLASH og Look into my world også. Og så har jeg jo Angelique...
Så, hva om jeg prioriterer Blomstervasen og Dyreliv, og så broderer på en av de tre andre i helgene? Eller?
Får vel bare ta dem fram, og så hive meg over den jeg har mest lyst til å brodere på. Det er vel det som fungerer best, og så får evt. dårlig samvittighet dra til Blokksberg ;)
Blomstervasen:
Dette har mamma bestilt, og tidligere i år hinta hun om at hun og pappa har 4 års bryllupsdag i august. Vel, jeg kunne jo prøvd å få det ferdig til da, men noe inni meg protesterer høylydt på å sette i gang med et nytt hasteprosjekt. Det skal da være morsomt å brodere; ikke føles som en plikt. Kjører jeg på med flere pliktløp nå, er jeg redd jeg mister interessen for brodering. Jeg har en tendens til å gape over for høyt når jeg får en dille, og jeg har så mye glede i brodering, at jeg ikke vil risikere å ødelegge denne interessen bare fordi jeg setter meg en frist jeg må brodere dag og natt for å klare å holde. Jeg kan gjerne brodere på bestilling; men uten tidsfrist.
Har kommet så langt på blomstervasen:
Det et kjempemoro å brodere på det, men det er veldig smått og jeg er veldig avhengig av godt lys.
Dyreliv-løperen er et annet prosjekt som roper høyt på meg.
Begynte på det i 2003, og da som et samarbeidsprosjekt med mannen min. Han leser mønsteret, og jeg broderer. Men det er det å bli kommandert da..., og jeg også syns det er gøy å lese mønster..., dessuten elsker jeg stillheten når jeg broderer, og det blir jo ikke så mye av det når noen skal gi kommandoer... Har kommet halvveis på dette broderiet, og det hadde vært godt å fått det ferdig nå.
I tillegg har jeg disse UFOene på vent:
Angelique
Så langt har jeg kommet på henne:
Er halvveis.
Splash fra serien All our Yesterday
Ikke engang ferdig med forkleet til jenta:
Look into my world
Og så langt har jeg kommet på det.
Så hva blir det til mon tro? Elle, melle...
For å tenke høyt: Blomstervasen og Dyreliv bør få første prioritet, men det klør i fingrene etter å brodere på SPLASH og Look into my world også. Og så har jeg jo Angelique...
Så, hva om jeg prioriterer Blomstervasen og Dyreliv, og så broderer på en av de tre andre i helgene? Eller?
Får vel bare ta dem fram, og så hive meg over den jeg har mest lyst til å brodere på. Det er vel det som fungerer best, og så får evt. dårlig samvittighet dra til Blokksberg ;)
En liten øre-ting...
Madam Mim har en forkjærlighet for ører, og da særlig sin brors... Så, Hiawatha har en rift i øret...
Foto-streik...
Blitt svært lite fotografering i påska. Beklager til alle dere som ønsker å se oppdaterte bilder av kattungene mine.
Men kan jo fortelle litt om søtingene mine for det? Bilder kommer etter hvert - rart om det ikke gjør det.
Apropos kamera ja. I går skulle jeg virkelig ha hatt kameraet fremme, for da ammet Aby sønnen Ivan, barnebarnet JAS og oldebarnet Hiawatha - samtidig! Hun har adoptert Hiawatha, og det ser ut som om hun har melk til begge sine + Hiawatha. Mim later som hun er en baby innimellom hun også, og sniker seg til å låne en pupp hvis anledningen byr seg.
Dezenta har mista helt interessen for sine unger, og vil ikke være i samme rom som dem lenger. Men så er det jo blitt store også da. Leveringsklare til og med!
Den beste ungen i Dezenta-kullet er uten tvil Harry Potter, sorrelgutten. Helga syns jeg er litt vel lys og kald i fargen, men kommer til å beholde henne for det. Hun har ei spennende stamtavle, og så har hun lagt sin elsk på Odd. Hampus er også en flott røver, men litt for smal i snuten etter min mening.
Hulda har vært veldig heldig med sine to røvere. Både Mim og Hiawatha har øretufser, varme i fargen er de også, og tickinga er bra. Beholder Mim. Og hadde jeg hatt mulighet skulle jeg ha beholdt Hiawatha også. Han har jeg stor tro på!
Er mer usikker på Aby sine små. Ivan er litt kald i fargen, mens Isak er kjempeflott! Det er bare det at Isak har haleknekk...
EC S*Aucuparia's Aleppo, som er pappan til Isak og Ivan er også pappa til Gjendines JAS, som ser ut til å bli ei lovende lita tulle. I og med at Gjendine var over to år da hun ble para første gang, og fordi jeg ikke har sett at hun har hatt løpetid siden i fjor vinter, så torde jeg ikke å sette alle kortene mine på at det ble et kull mellom Aleppo og Gjendine. Derfor lot jeg Aby få parre seg med denne hannen også, for sikkerhetsskyld.
Nå ble det bare en levende unge på Gjendine, men den ungen ser til gjengjeld lovende ut, så jeg beholder vel denne jenta, og selger Isak og Ivan til kos.
Så, da har jeg fem hannkattunger til salgs :D. Tror nok at Isak kan gjøre det bra på utstillinger hvis han stilles i kastratklassen; litt mer usikker på Hampus og Ivan. Og de to som er mest lovende er Harry Potter og Hiawatha.
Men kan jo fortelle litt om søtingene mine for det? Bilder kommer etter hvert - rart om det ikke gjør det.
Apropos kamera ja. I går skulle jeg virkelig ha hatt kameraet fremme, for da ammet Aby sønnen Ivan, barnebarnet JAS og oldebarnet Hiawatha - samtidig! Hun har adoptert Hiawatha, og det ser ut som om hun har melk til begge sine + Hiawatha. Mim later som hun er en baby innimellom hun også, og sniker seg til å låne en pupp hvis anledningen byr seg.
Dezenta har mista helt interessen for sine unger, og vil ikke være i samme rom som dem lenger. Men så er det jo blitt store også da. Leveringsklare til og med!
Den beste ungen i Dezenta-kullet er uten tvil Harry Potter, sorrelgutten. Helga syns jeg er litt vel lys og kald i fargen, men kommer til å beholde henne for det. Hun har ei spennende stamtavle, og så har hun lagt sin elsk på Odd. Hampus er også en flott røver, men litt for smal i snuten etter min mening.
Hulda har vært veldig heldig med sine to røvere. Både Mim og Hiawatha har øretufser, varme i fargen er de også, og tickinga er bra. Beholder Mim. Og hadde jeg hatt mulighet skulle jeg ha beholdt Hiawatha også. Han har jeg stor tro på!
Er mer usikker på Aby sine små. Ivan er litt kald i fargen, mens Isak er kjempeflott! Det er bare det at Isak har haleknekk...
EC S*Aucuparia's Aleppo, som er pappan til Isak og Ivan er også pappa til Gjendines JAS, som ser ut til å bli ei lovende lita tulle. I og med at Gjendine var over to år da hun ble para første gang, og fordi jeg ikke har sett at hun har hatt løpetid siden i fjor vinter, så torde jeg ikke å sette alle kortene mine på at det ble et kull mellom Aleppo og Gjendine. Derfor lot jeg Aby få parre seg med denne hannen også, for sikkerhetsskyld.
Nå ble det bare en levende unge på Gjendine, men den ungen ser til gjengjeld lovende ut, så jeg beholder vel denne jenta, og selger Isak og Ivan til kos.
Så, da har jeg fem hannkattunger til salgs :D. Tror nok at Isak kan gjøre det bra på utstillinger hvis han stilles i kastratklassen; litt mer usikker på Hampus og Ivan. Og de to som er mest lovende er Harry Potter og Hiawatha.
lørdag, april 11, 2009
Påskekrim
Så langt har det vært en rolig påske, og jeg skal nå snart i gang med den tredje krimboka.
Fikk tips av Sissel om at jeg måtte lese bøkene til Camilla Läckberg, og før påske gikk jeg til innkjøp av to av hennes bøker: Steinhuggeren og Tyskerungen.
"Steinhuggeren" er den første boka jeg heiv meg over. Gikk tregt i starten, men plutselig var den utlest.
Bøkene kan leses frittstående, men skal man få full oversikt over dynamikken mellom hovedpersonene, bør man nok lese bøkene kronologisk.
Omtale:
Politimannen Patrik Hedström er nettopp blitt pappa til en liten datter, og hans samboer Erica er rammet av fødselsdepresjon. Patrik prøver å strekke til, men da en ny mordetterforskning starter, føler han skyldbetynget lettelse over å kunne flykte inn i arbeidet. En hummerfisker har funnet en liten pike, druknet i sjøen. Under obduksjonen går det imidlertid frem at hun har ferskvann med såperester i lungene. Saken er svært vanskelig, både fordi offeret er et lite, uskyldig barn, og fordi hun viser seg å være datteren til Ericas nyinnflyttede venninne. Sporene synes å lede i én retning, men Patrik mener det er noe som ikke stemmer. Innen han får overbevist kollegene sine om at løsningen på gåten kan ligge i fortiden, holder tiden på å renne ut for enda et offer. Dette er den tredje romanen om Patrik Hedström og Erica Falck.
"Tyskerungen" leste jeg ut i natt. Begynte i går kveld, og klokka fire i natt var boka lest ut. Hvis jeg skal si noe negativt om denne boka, må det vel være at det er litt vel mange personer å holde styr på; særlig når man begynner å bli trett men skal bare lese et kapittel til før jeg gir meg...
Omtale
I morens gamle kiste på loftet finner Erica Falck en tysk medalje fra andre verdenskrig. Her oppdager hun også morens dagbøker og en blodflekkete barnegenser. Funnene gjør Erica nysgjerrig og urolig, og hun tar kontakt med en pensjonert historielærer for å få vite mer om nazismen. Han vil ikke fortelle så mye, og blir funnet drept etter kort tid. Erica bestemmer seg for å lese dagbøkene, og kommer over dype familiehemmeligheter. Dette er den femte romanen om Patrik Hedström og Erica Falck.
Og i dag kjøpte jeg "Ulykkesfuglen".
Omtale
Marit Kaspersen blir funnet død i bilen sin etter en utforkjøring. Hun rørte aldri alkohol, likevel har hun en promille på 6,1. Hun har også noen uforklarlige blåmerker og rester av tape rundt munnen. Politimannen Patrik Hedström og hans kolleger på Tanumshede politistasjon oppdager at det har vært liknende tilfeller andre steder i Sverige, der samtlige av ofrene hadde store mengder alkohol i blodet. En avrevet side fra eventyret om Hans og Grete ble også alltid etterlatt i nærheten av den døde. Ikke lenge etter Marits død blir en av deltakerne i realityserien Fucking Tanum funnet myrdet i en søppeldunk. Kan denne saken ha noen sammenheng med de andre drapene? Dette er den fjerde romanen om Patrik Hedström og Erica Falck.
Fikk tips av Sissel om at jeg måtte lese bøkene til Camilla Läckberg, og før påske gikk jeg til innkjøp av to av hennes bøker: Steinhuggeren og Tyskerungen.
"Steinhuggeren" er den første boka jeg heiv meg over. Gikk tregt i starten, men plutselig var den utlest.
Bøkene kan leses frittstående, men skal man få full oversikt over dynamikken mellom hovedpersonene, bør man nok lese bøkene kronologisk.
Omtale:
Politimannen Patrik Hedström er nettopp blitt pappa til en liten datter, og hans samboer Erica er rammet av fødselsdepresjon. Patrik prøver å strekke til, men da en ny mordetterforskning starter, føler han skyldbetynget lettelse over å kunne flykte inn i arbeidet. En hummerfisker har funnet en liten pike, druknet i sjøen. Under obduksjonen går det imidlertid frem at hun har ferskvann med såperester i lungene. Saken er svært vanskelig, både fordi offeret er et lite, uskyldig barn, og fordi hun viser seg å være datteren til Ericas nyinnflyttede venninne. Sporene synes å lede i én retning, men Patrik mener det er noe som ikke stemmer. Innen han får overbevist kollegene sine om at løsningen på gåten kan ligge i fortiden, holder tiden på å renne ut for enda et offer. Dette er den tredje romanen om Patrik Hedström og Erica Falck.
"Tyskerungen" leste jeg ut i natt. Begynte i går kveld, og klokka fire i natt var boka lest ut. Hvis jeg skal si noe negativt om denne boka, må det vel være at det er litt vel mange personer å holde styr på; særlig når man begynner å bli trett men skal bare lese et kapittel til før jeg gir meg...
Omtale
I morens gamle kiste på loftet finner Erica Falck en tysk medalje fra andre verdenskrig. Her oppdager hun også morens dagbøker og en blodflekkete barnegenser. Funnene gjør Erica nysgjerrig og urolig, og hun tar kontakt med en pensjonert historielærer for å få vite mer om nazismen. Han vil ikke fortelle så mye, og blir funnet drept etter kort tid. Erica bestemmer seg for å lese dagbøkene, og kommer over dype familiehemmeligheter. Dette er den femte romanen om Patrik Hedström og Erica Falck.
Og i dag kjøpte jeg "Ulykkesfuglen".
Omtale
Marit Kaspersen blir funnet død i bilen sin etter en utforkjøring. Hun rørte aldri alkohol, likevel har hun en promille på 6,1. Hun har også noen uforklarlige blåmerker og rester av tape rundt munnen. Politimannen Patrik Hedström og hans kolleger på Tanumshede politistasjon oppdager at det har vært liknende tilfeller andre steder i Sverige, der samtlige av ofrene hadde store mengder alkohol i blodet. En avrevet side fra eventyret om Hans og Grete ble også alltid etterlatt i nærheten av den døde. Ikke lenge etter Marits død blir en av deltakerne i realityserien Fucking Tanum funnet myrdet i en søppeldunk. Kan denne saken ha noen sammenheng med de andre drapene? Dette er den fjerde romanen om Patrik Hedström og Erica Falck.
tirsdag, april 07, 2009
Isak & Ivan 7 uker gamle
Tiden går fort, og nå har Isak og Ivan blitt 7 uker gamle. De ammer fortsatt, og det ser ut som om Aby fortsatt har masse melk til dem.
Isak og Ivan
Og et profil-bilde av begge to.
Isak og Ivan
Og et profil-bilde av begge to.
Abonner på:
Innlegg (Atom)