Jeg følger daglig med en del blogger, og jo da, jeg vet at de aller fleste bloggene er skrevet av ”journalist wannabees”. Mange er faktisk flinke til å skrive, og det er moro å lese deres betraktninger om livet, samt få et innblikk i hvordan de lever sine liv. Det er disse som nå er årsaken til at jeg også har fått lyst til å skrive om litt mer enn katter og broderier.
En av disse bloggene jeg leser jevnlig, inneholder alt fra dagligdagse hendelser, ting hun finner på internett som hun vil dele med sine lesere og kommentarer til hovedoppslag i norsk presse. Hummer og kanari, med andre ord. Men her en dag hadde hun lagt ut et innlegg som gjorde meg svært provosert, og jeg fikk lyst til å slenge ut en kommentar. Heldigvis klarte jeg å stagge skrivelysten. Jeg mener at hvis jeg ikke kan komme med noe positivt eller i det minste objektivt, så holder jeg kjeft. En blogg er som regel skrevet av en privat person, og har nødvendigvis ikke tenkt så nøye gjennom hva h*n skriver.
Så, etter å ha gått av meg irritasjonen over hennes tåpelige innlegg om et tema hun tydeligvis ikke har peiling på, klarte jeg å se det hele med litt andre øyne. Hun kommenterte jo bare noe som hadde stått i avisa, og jeg har enda ikke lest en god artikkel om akkurat dette temaet. Og hennes innlegg speila kun medias dekking av dette temaet.
Ser man overfladisk på problemet, så er løsningen såre enkel. Men hadde det vært så enkelt, hadde det ikke vært noe problem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar