En god idé!

Kanskje dette kan være løsningen på Gandalvs problem?


Jeg har en liten historie jeg gjerne vil dele med dere:
På 90-tallet hadde foreldrene mine en del perserkatter, og de tok også i mot omplasserings-persere.
En dag fikk de telefon fra oppdretteren til en av kattene sine med spørsmål om å ta over en perser på 2 år; en nydelig blå perser ved navn Ferdinand. Årsaken til omplasseringa var at kvinnen som eide han hadde fått seg en allergisk samboer, og kunne derfor ikke ha katten lenger.
To år etter omplasseringa gikk forholdet i oppløsning, og hun kom på besøk til oss for å hilse på Ferdinand, og kanskje med et håp om å få han med seg hjem igjen? Det var i hvert fall veldig tydelig at hun savna han.
At hun kunne få han med seg hjem igjen, var nok ikke mulig, for 2 uker før hun dukka opp døde Ferdinand av kreft.
Ferdinand var en herlig katt, og vi ble fort glad i han alle sammen, og særlig lillebroren min. Han var helt utrøstelig i lang tid etterpå.

Det første jeg spurte Odd om var om han likte katter, så jeg har nå lært noe av den historien i hvert fall. ;-)