Mirakulix blir godt passet på av mamma Wangari.
Mammas melk er best!
Vekta har gått jevnt oppover den siste uka, så mamma Wangari har tydeligvis fortsatt nok melk til han, så hva er da vitsen med å spise selv?
Allikevel må vi jo prøve å se om han vil spise? Tidligere denne uka så kom maten jeg prøvde å servere han (les: pakka inn i munnen hans) ut igjen, et klart tegn på at han ikke er klar til å spise selv, selv om tennene er kvasse nok...
Og her er gårsdagens forsøk på å få han til å spise tørrfôr av typen BabyCat ;-)
Han skjønner i det minste hva han skal gjøre med maten.
Tygginga går også greit ser det ut som.
Og dette bildet taler kanskje for seg selv? ;o)
De to første bildene er tatt tidligere denne uka, mens de siste er tatt i går. Ut i fra bildene kan en se at han er i ferd med å få et litt mer maskulint preg. Har sammenligna disse bildene med bilder av andre kattunger jeg har hatt, og jeg tror ikke han her er så ille... Fargen er fin, øreplasseringa er heller ikke så håpløs, og han er heller ikke så veldig spiss i ansiktet. Så jeg tror jeg beholder han selv jeg :-P
Ååååh så nydelig kattepus.. "smelt" Han var jo veldig flink og smake på maten da.. mine hadde bestandig sand i munnen di.. hihihi.. jobba fælt med og få de til og forstå at perle sanden ikke var mat.. hihihi.
SvarSlett