Om det å blogge...

Jeg elsker å skrive. Har skrevet dagbok i mange år. Brevvenner har jeg også, og det er så befriende å kunne legge ord på sine opplevelser, følelser og tanker, for så å få tilbakemelding fra en bestevenninne. En ekte brevvenn er en du kan stole på, og det er godt å vite at dine betroelser ikke kommer videre. Både dagbøker og brev er gjennomsyra av din oppfattelse av deg selv.

Blogging er i samme gate som brevskriving og dagbokføring, men foregår i det offentlige rom. Har inntrykk av at mange glemmer dette, og bretter ut sine liv sånn at alle kan se. Men de også gir kun ut sin versjon av seg selv. Slik som i brev, kan man også få et slags bilde av bloggeren ut i fra det h*n skriver om seg selv, men dette bildet består kun av fragmenter av den egentlige sannhet.

Jeg er vant til å skrive brev og dagbok, så omstillinga til å blogge har vært litt vanskelig. Prinsippet er det samme, men jeg er fullt klar over at jeg må være forsiktig med å legge ut for mye om meg selv. Hva om noen tror de kjenner meg kun ut i fra mine blogginnlegg og så dømmer meg ut i fra det?

Min første blogg ble nok litt vel personlig. På samme tid, hadde jeg et par brevvenner som også blogget, og ettersom vi leste hverandres blogger, så "glemte" vi å skrive brev. I stedet for å bli enda mer sammensveisa, gled vi vekk fra hverandre. Det endte med at vi sletta bloggene, og berga vennsskapet. En blogg kan ikke erstatte et langt og koselig brev fra en god venn.

Etter fiaskoen med mitt første forsøk på blogging, valgte jeg å opprette to andre blogger som skulle ta for seg to helt separate ting: katter og brodering; mine to største hobbyer. I det siste har det gått tregt med oppdateringene i broderibloggen, og samtidig har jeg fått et lite ønske om å kunne skrive om ting som opptar meg. Så, her er altså et nytt forsøk på å føre en ”litt-om-alt-blogg”. Fungerer det ikke, så er det veldig lett å slette innlegg eller slette bloggen for den saks skyld.